Start of a quotation from John Patrick Leary, Keywords: The new language of capitalism
Best Practices (N. Pl.)
The term best practices was popularized by Robert Camp’s 1989 book Benchmarking: The Search for Industry Best Practices that Lead to Superior Performance, which used it to mean a broadly applicable standard for excellence in any field. From its origins in the business press, it has migrated into elementary to higher education, nonprofit fields, and politics, where it suggests solution-oriented practicality. Like most jargon, the meaning of best practices comes as much from its literal signification as from the belonging that its use indicates: by using the phrase, one signals one’s place in a professional class and one’s knowledge of its attendant ideas….
Despite its pragmatic positivity, the turn to best practices is motivated by anxiety about national decline. In the United States, because of what Camp correctly diagnoses as a widespread tendency toward jingoism, it is difficult to assimilate foreign competition and domestic job loss into the national narrative of progress. Part of the appeal of best practices lies in the antiseptic technicality with which it dispatches these fears. An organization pursuing best practices endeavors to follow what one encyclopedia calls “the most efficient or prudent course of action,” which makes it admittedly hard to argue with. What teacher, banker, crossing guard, or bus driver doesn’t want that? What alternative could there be — merely fine practices?
The problem, as Wendy Brown shows in her book Undoing the Demos, lies in the way that best practices separates “practices” from “products.” As she argues, value inheres in “practices,” which are thought to be portable (with some customization, of course) from one field or organization to the next. Just like solutions, best practices emphasizes problem-solving. But because the term derives from the business world, where market competitiveness is the value that separates “best” practices from deficient ones, the sense of quality that inheres in the concept is typically market-based. This is where its alleged neutrality begins to fray…. As Brown argues, the phrase best practices carries two complementary meanings. First, the term describes a basically market-based (i.e., profit-driven) standard of evaluation, which organizes how we think about public services like public higher education. Additionally, best practices imbues actual profit-driven organizations with the public accountability that the public sector is supposed to provide. Because best practices incorporates ethics and accountability into its logic, it implies a kind of self-regulation: why regulate a corporation when its best practices already require it to act ethically?
…[I]n 2016, news broke that the residents of Flint, MI had been exposed to lead-contaminated water for nearly two years. The city’s state-appointed emergency manager was charged with pursuing cost-efficiency in public services—including the municipal water supply. Public health, which costs money, predictably suffered. In response, Michigan’s Republican Governor Rick Snyder, a former executive whose love of business jargon is boundless, promised to fix it with a “best practices approach for individual locations with water lead levels greater than 15 ppb,” considered a baseline rate of toxicity. But it was the pursuit of a version of best practices—the privatization of a public utility, running government like a business—that got Flint into its deadly mess. And Snyder counseled a skeptical public that best practices would get it out.
*** end quote
Activity
Sometimes, the challenge offered with best practices is not so much other people following them, but the coercion used to force/ intimidate/ pressure others to follow someone else’s idea of what is a best practice. Diets and nutritional issues, immediately spring to mind.
This week, news sources in Norway, and throughout the world, have been promoting the launch of the EAT – Lancet Commission on Food, Planet, Health. This launch was in Oslo, 2019-01-17, and claimed to involve 30 scientists. See: https://eatforum.org/eat-lancet-commission/
From my perspective, this launch certainly gave the impression that best practices are/ were being applied to food, in all of its manifestations: production, processing, transport, preparation and consumption. There appears to be a consensus about what the world and people need, and perhaps more importantly, what has to be avoided. Fruits, vegetables and nuts are the winners; sugar, red meat, milk products and eggs are the losers.
The Guardian newspaper, for example, provides a list of meal ingredients for a week, but not the recipes to prepare them. See: https://www.theguardian.com/environment/2019/jan/17/seeds-kale-red-meat-once-a-month-diet-save-the-world
“The commissioners lay out important caveats. Their solution is contingent on global efforts to stabilise population growth, the achievement of the goals laid out in the Paris Agreement on climate change and stemming worldwide changes in land use, among other things. But they are clear that it depends on far more than just these basic requirements. The initial report presents a flexible daily diet for all food groups based on the best health science, which also limits the impact of food production on the planet.”
If one looks at the EAT Foundation, one discovers one of Norway’s richest families behind it, and especially the name of Gunhild Stordalen. I am not going to say anything disparaging about this person, who is undoubtedly sincere in her beliefs, and has been an animal rights advocate and environmentalist for many years. She is a physician, and has a Ph.D. with a specialization in osteology.
There is much positive to commend Gunhild. In her Wikipedia biography, it notes: “In 2012 Stordalen was named the youngest woman on Kapital’s annual list over the 100 most influential women of Norway. In 2014 WWF Sweden named Gunhild Stordalen as Environmental Hero of the Year and in 2016 she was recognized among the 150 most influential business communicators in Sweden. She is a Young Global Leader of the World Economic Food Forum and was one of 29 leaders selected by United Nations Secretary-General ban Ki-moon in 2016 to provide inspiration and direction for the Scaling Up Nutrition Movement and its mission in eradicating malnutrition In 2016, Gunhild Stordalen was also awarded with the Norwegian Fredrikkeprisen, the Norwegian Women’s Sanitation Association’s award.
In addition to being both the founder and president of EAT Foundation, Gunhild is also the founder and chair of the environmental organization GreeNudge and sits on several boards. These include Nordic Choice Hotel Group, Scaling Up Nutrition (SUN), Movement Lead Group, World Economic Forum’s Global Future Council (on the Future of Food Security and Agriculture), ECOHZ Renewable Energy Foundation, BT Group’s Committee for Sustainable and Responsible Business, the climate initiative DrawDown and the international advisory board of the Stockholm Resilience Center.”
She undoubtedly eats by the principles proposed by the EAT Foundation. Yet, one wonders if her opinions or personal agenda have had too much influence. Even the launch date becomes suspect, because it is two days after Gunhild’s fortieth birthday.
However, cracks are appearing in the proposed diet. There is increased skepticism to the advice given by EAT, according to this Norwegian news article: https://www.nrk.no/norge/eksperter-bekymret-over-stordalens-kostholdsrad-1.14386282
In summary, Anna Haug and Bjørg Egelandsdal, who are professors in nutritional physiology and chemistry at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU), believe that access to a number of nutrients will be marginal if one follows the Eat diet. They are worried. “We think especially of young women of childbearing age, who need iron, calcium, B12, zinc and not least vitamin D,” the two say to NRK…. The professors believe that the report’s recommendations for meat, fish and milk are too small, and that in Norway we have a great deal of access to wild fish and good conditions for ruminants, which we should use. “The fish can give us, iodine, vitamin D, selenium and long omega-3 fatty acids, as there is little in the Eat diet. While meat and milk contain a type of iron that can be easily absorbed in the body, as well as protein, calcium, zinc, B12 and other B vitamins.”
Your mission, if you should choose to accept it, is to examine how nutritional practices have been manipulated in the past, in the name of science.
- Read about Ancel Keys (1904-2004) and how he influenced opinions about obesity. Here is a wikipedia article about him: https://en.wikipedia.org/wiki/Ancel_Keys
- Read about the Seven Countries Study, and the debate that has followed it. See: https://en.wikipedia.org/wiki/Seven_Countries_Study
- Find a nutritional “baby-step” that you could undertake, that would improve your nutrition, and reduce ecological pressure on planet earth.
Nøkkelord 004 Beste praksis
*** oversatt sitat fra Nøkkelord: Kapitalismens nye språk
Beste Praksis (S.fl.)
Begrepet beste praksis ble popularisert av Robert Camps 1989-bok Benchmarking: The Search for Industry Best Practices that lead to Superior Performance, som brukte det til å bety en bredt anvendelig standard for utmerkelse i alle felt. Fra sin opprinnelse i virksomhetspressen har den migrert til grunnskole til høyere utdanning, veldedighetsorganisasjoner og politikk, der det foreslår løsningsorientert praktisk. I likhet med de fleste sjargong kommer betydningen av beste praksiser like mye fra den bokstavlige betegnelsen som fra tilhørere som bruken begrepet: ved å bruke uttrykket, signalerer man sitt sted i en profesjonell klasse og en kunnskap om dens tilhørende ideer ….
Til tross for sin pragmatiske positivitet, er bevegelsen til beste praksis motivert av angst om nasjonal tilbakegang. I USA, på grunn av hvilken kamp som er korrekt diagnostisert som en utbredt tendens til jingoisme, er det vanskelig å assimilere utenlandsk konkurranse og tap av arbeidsplasser i den nasjonale fortellingen om fremgang. En del av klagen til beste praksis ligger i den antiseptiske teknikken som den sender ut frykten til. En organisasjon som driver best praksis forsøker å følge med på hvilken en encyklopedi kaller “det mest effektive eller forsiktige handlingsforløpet”, noe som gjør det riktignok vanskelig å argumentere med. Hvilken lærer, banker, kryssvakt eller busssjåfør vil ikke ha det? Hvilket alternativ kan det være – bare gode praksiser?
Problemet, som Wendy Brown viser i sin bok, Undoing the Demos, ligger i den måten at beste praksis skiller “praksis” fra “produkter.” Som hun argumenterer, arver begrepet “praksis” en verdi som antas å være bærbar (med noen tilpasning, selvsagt) fra ett felt eller organisasjon til det neste. Akkurat som begrepet “løsning” understreker begrepet “beste praksis” problemløsing. Men fordi begrepet kommer fra næringslivet, hvor markedskonkurranseevne er den avgjørende verdi som skiller “beste” praksis fra “mangelfulle” praksis, er kvalitetsfølelsen som er iboende i konseptet markedsbasert. Det er her den påståtte nøytraliteten begynner å svikte …. Som Brown hevder, uttrykket “beste praksis” har to komplementære betydninger. For det første beskriver begrepet en i utgangspunktet markedsbasert (dvs. resultatdrevet) evalueringsstandard, som organiserer hvordan vi tenker på offentlige tjenester, eksempelvis offentlig høyere utdanning. I tillegg tilfører “beste praksis” profittdrevne organisasjoner en skinn offentlig ansvarligheten som den offentlige sektoren skal tilby. Fordi “beste praksis” innebærer etikk og ansvar i sin logikk, innebærer det også en form for selvregulering: Hvorfor regulere et selskap når den “beste praksis” allerede krever at den agerer etisk?
… [I] 2016, brøt nyheten at innbyggerne i Flint, MI hadde vært utsatt for blyforurenset vann i nesten to år. Byens del-stat utpekt etatsjef hadde ansvaret for å drive kostnadseffektivitet i offentlige tjenester, inkludert den kommunale vannforsyningen. Folkehelsen, som koster penger, forutsigbart led. Som svar har den republikanske guvernøren i Michigan, Rick Snyder, en tidligere bedriftsleder som har en ubegrenset forkjærlighet til forretningssjargong, lovet å fikse det med en “beste praksis” tilnærming for de ulike steder der bly nivået i vannledningene oversteg 15 ppb”. Dette nivå er ansett som en grunnlinje for blyforgiftning (toksisitet). Men det var jakten på en versjon av beste praksis – privatiseringen av et offentlig verktøy, som kjører regjeringen som en bedrift – som forårsaket Flints dødelig problem. Og Snyder rådde et skeptisk publikum om at “beste praksis” ville redde dem fra det.
*** slutt sitat
Noen ganger er utfordringen som tilbys med “beste praksis”, ikke så mye at andre som følger dem, men tvanget som brukes til å tvinge / skremme / presse andre til å følge ideer om hva som er “beste praksis”. Dietter og ernæringsmessige problemer, umiddelbart vekker tankene.
Denne uken har nyhetskilder i Norge og over hele verden kommentert lanseringen av EAT – Lancet komiteen on Mat, Planet, Helse. Denne lanseringen var i Oslo 2019-01-17, og hevdet å involvere 30 forskere. Se: https://eatforum.org/eat-lancet-commission/
Fra mitt perspektiv ga denne lanseringen absolutt inntrykk av at beste praksiser blir brukt på mat, i alle dets manifestasjoner: produksjon, bearbeiding, transport, forberedelse og forbruk. Det ser ut til å være enighet om hva verden og folk trenger, og kanskje enda viktigere, hva som må unngås. Frukt, grønnsaker og nøtter er vinnerne; sukker, rødt kjøtt, melkeprodukter og egg er taperne.
The Guardian avis, for eksempel, gir en liste over måltid ingredienser for en uke, men ikke oppskrifter for å forberede dem. Se: https://www.theguardian.com/environment/2019/jan/17/seeds-kale-red-meat-once-a-month-diet-save-theworld
“Kommisjonærene legger viktige forbehold. Deres løsning er betinget av global innsats for å stabilisere befolkningstilveksten, oppnåelsen av målene som er fastsatt i Paris-avtalen om klimaendringer og blant annet de globale endringene i arealbruk. Men de er tydelige at det avhenger av langt mer enn bare disse grunnleggende kravene. Den første rapporten presenterer et fleksibelt daglig diett for som bruker alle matgrupper og basert på beste helsevitenskap, som også begrenser virkningen av matproduksjon på planeten.”
Hvis man ser på EAT-stiftelsen, oppdager man en av Norges rikeste familier bak seg, og spesielt navnet, Gunhild Stordalen. Jeg kommer ikke til å si noe negativt om denne personen, som utvilsomt er oppriktig i sin tro, og har vært en dyrerettesforkjemper og miljøaktivist i mange år. Hun er lege, og har en doktorgrad med en spesialisering i osteologi.
Det er mye positivt å anbefale Gunhild. I hennes Wikipedia-biografi noteres det: “I 2012 ble Stordalen kåret til den yngste kvinnen på Kapitals årsliste over de 100 mest innflytelsesrike kvinnene i Norge. I 2014 utnevnte WWF Sverige Gunhild Stordalen som Årets Miljøhelt, og i 2016 ble hun anerkjent blant de 150 mest innflytelsesrike forretningskommunikatørene i Sverige. Hun er en ung global leder av World Economic Food Forum og var en av 29 ledere valgt av FNs generalsekretær ban Ki-moon i 2016 for å gi inspirasjon og retning for “oppskalering av ernæring” bevegelsen og sitt oppdrag for å utrydde underernæring i 2016, Gunhild Stordalen ble også tildelt den norske Fredrikkeprisen, den norske kvinners sanitetsforening.
I tillegg til å være både grunnlegger og president for EAT-stiftelsen, er Gunhild også grunnlegger og leder for miljøorganisasjonen GreeNudge og sitter på flere styre. Disse inkluderer Nordic Choice Hotel Group, Scaling Up Nutrition (SUN), Movement Lead Group, Verdensøkonomiske Forumets globale fremtidige råd (om fremtidens matssikkerhet og landbruk), ECOHZ Renewable Energy Foundation, BT-konsernets komité for bærekraftig og ansvarlig virksomhet, klima initiativet DrawDown og det internasjonale rådgivende styret i Stockholms Resilience Center.”
Hun spiser utvilsomt i forhold til prinsippene foreslått av EAT-stiftelsen. Likevel lurer man på om hennes meninger eller personlige agenda har hatt for mye innflytelse. Selv lanseringsdatoen blir mistenkelig fordi det er to dager etter Gunhilds 40. årsdag.
Imidlertid oppstår sprekker i den foreslåtte dietten. Det er økt skepsis overfor EATs råd, ifølge denne norske nyhetsartiklen: https://www.nrk.no/norge/eksperter-bekymret-over-stordalens-kostholdsrad-1.14386282
Sammendrag, Anna Haug og Bjørg Egelandsdal, som er professorer i næringsfysiologi og kjemi ved Norges Universitet for biovitenskap, mener at tilgangen til en rekke næringsstoffer vil være marginell dersom man følger Eat dietten. De er bekymret. “Vi tenker spesielt på unge kvinner i fertil alder, som trenger jern, kalsium, B12, sink og ikke minst vitamin D,” sier de to til NRK …. Professorene tror at rapportens anbefalinger for kjøtt, fisk og melk er for små, og at i Norge har vi stor tilgang til villfisk og gode forhold for drøvtyggere, som vi skal bruke. “Fisken kan gi oss, jod, vitamin D, selen og lange omega-3 fettsyrer, da det er lite i Eat dietten. Mens kjøtt og melk inneholder en type jern som lett kan absorberes i kroppen, så vel som protein, kalsium, sink, B12 og andre B-vitaminer. “
Ditt oppdrag, hvis du skal velge å akseptere det, er å undersøke hvordan ernærings praksis har blitt manipulert tidligere, i vitenskapens navn.
1. Les om Ancel Keys (1904-2004) og hvordan han påvirket meninger om fedme. Her er en wikipedia-artikkel om ham: https://en.wikipedia.org/wiki/Ancel_Keys (Det finnes ikke på norsk, dessverre)
2. Les om Seven Countries Study, og debatten som har fulgt den. Se: https://en.wikipedia.org/wiki/Seven_Countries_Study (Det finnes ikke på norsk, dessverre)
3. Finn et ernæringsmessig “baby-trinn” som du kan påta seg, som vil forbedre din ernæring, og redusere økologisk press på planeten jorden.