In his Keyword, Passion, John Patrick Leary writes: “Outside of work, passions tend to be more social, though no less disciplined. Besides romantic and sexual life, we most associate passion with fandom: small groups of people, grouped by a combination of geography, taste, and some emotional investment in a team, a hobby, or some other esoteric interest.” (p. 145)
Many hobbies – and other esoteric interests – are expensive, and do not provide any immediate benefit to the world. Think golf, where natural habitats are transformed into green deserts; abundant – but difficult to refine and work – titanium is fashioned into clubs; and electric carts are used to prevent people from getting the exercise they need. Golf is not so much a game/ sport/ exercise as an opportunity to buy and exhibit status.
Canadian authors Joseph Heath (1967 – ) and Andrew Potter (1972 – ) wrote The Rebel Sell: Why the Culture Can’t be Jammed (2004) titled Nation of Rebels: Why Counterculture Became Consumer Culture in the United States. This work puts into context patterns of competitive consumption: A person’s status is enhanced when they buy distinctive and expensive products, especially if the price far exceeds its value. Nonconformists drive consumer spending. Conformists are laggards, who – through their lack of conspicuous consumption – become mainstream.
Heath and Potter use the term culture jamming to describe, the largely inconsequential attempts by counterculture rebels to disrupt the existing social order. Countercultures are available in many distinctive flavours. In this post, the focus is on punk – in a variety of manifestations. Punk, and similar forms of rebellion, has been driving consumerism since the 1960s. Rather than being truly subversive, which would result in rebel consumers influencing political and economic policy, their only purpose is promotion of the individual in terms of status distinction.
An aside: In my youth, I have vague recollections of meeting a charming young woman who desperately wanted to dress the part of a hippie – jeans, fringed buckskin jacket and boots. While coming from a wealthy family, she had no money of her own to buy these, and thus felt forced to wear haute couture dresses, and other garments, provided by her mother.
Punk claims its origins in working class angst/ frustration, most notably about economic inequality and bourgeois hypocrisy. It can be described as being for: animal rights, civil rights, decolonization, disability rights, DIY, free thought, gender equality, health care, humanitarianism, mutual aid and race equality. It is against: authoritarianism, conformity, conservatism, consumerism, corporatism, gentrification, globalization, greed, liberalism, racism, sexism and war. Despite positioning itself as working-class rebellion, many, if not most, punks have their origins in the middle to upper classes.
Punkdom’s attempts to distinguish authentic punks from poseurs has been futile, since almost every punk is, in some way, a poseur. It is always hard to distinguish the real from the fake, the important from the peripheral. Wikipedia notes that punk fashion includes deliberately offensive T-shirts, leather jackets, Dr. Martens boots, hairstyles such as brightly coloured hair and spiked mohawks, cosmetics, tattoos, jewellery and body modification. It further notes that an important aspect of punk was creating explicitly outward identities of sexuality. Everything that was normally supposed to be hidden was brought to the front. Siri C. Brockmeier comments that women in the hardcore punk scene typically wore masculine clothing.
Punk aesthetics typically involve iconoclastic, minimalist, satirical and underground sensibilities. Mark Vallen (1953 – ) has stated that: Punk had a unique and complex aesthetic. It was steeped in shock value and revered what was considered ugly. The whole look of punk was designed to disturb and disrupt the happy complacency of the wider society. Outside of punk’s torn and safety pinned anti-fashion statements, this impulse to outrage was never more apparent than on punk album covers.
While punk has produced film/ video/ poetry/ prose, its main aesthetic is through music. If one looks at the musical phenomena, many punk rock bands were originally categorized as garage bands. Garages are interesting places because, while they are originally designed and built for housing vehicles, replacing a stable, their utility/ value can be increased by transforming them to support other activities/ purposes, one of which could be playing rock & roll music. Garages are associated with the middle-class and suburbia.
In the Wikipedia article about garage bands, one finds: Performances often sounded amateurish, naïve, or intentionally raw, with typical themes revolving around the traumas of high school life and songs about “lying girls” being particularly common. The lyrics and delivery were frequently more aggressive than the more established acts of the time, often with nasal, growled, or shouted vocals, sometimes punctuated by shrieks or screams at climactic moments of release. Instrumentation was characterized by basic chord structures played on electric guitars or keyboards often distorted through a fuzzbox, teamed with bass and drums. Guitarists sometimes played using aggressive-sounding bar chords or power chords. Portable organs such as the Farfisa were frequently used and harmonicas and hand-held percussion such as tambourines were not uncommon. Occasionally, the tempo was sped up in passages sometimes referred to as “raveups”.
The key characteristic to be emphasized is accessibility. Anyone could play in a garage band. Mark Nobles estimated that between 1964 and 1968 over 180 000 bands formed in the United States. See: Mark Nobles (2012) Fort Worth’s Rock and Roll Roots (Images of America series). Arcadia Publishing.
The importance of punk has been sumarized by Jon Savage (1953 – ) when he describes the punk subculture as a bricolage of almost every previous youth culture in the Western world since World War II, stuck together with safety pins. See: Jon Savage (2007) Teenage: The Creation of Youth Culture. p. xvi. Viking.
Activity
- Visit your favourite used store/ thrift shop and buy the ugliest and largest safety pin you can find.
- Attach this asymmetrically but highly visibly on something you carry with you regularly – a backpack, purse, rain jacket, etc.
- Construct a socially relevant story about what the safety pin signifies for you. If you get bored with the current story, change it.
- When someone asks about the safety pin, this is your opportunity to tell your story.
Nøkkelord 040 Lidenskap
I sitt nøkkelord, lidenskap, skriver John Patrick Leary: “Utenfor arbeid har lidenskaper en tendens til å være mer sosiale, men ikke mindre disiplinerte. Foruten romantisk og seksuelt liv forbinder vi lidenskap med fandom: små grupper av mennesker, gruppert ved en kombinasjon av geografi, smak og litt emosjonell investering i et team, en hobby eller annen esoterisk interesse. ” (s. 145)
Mange hobbyer – og andre esoteriske interesser – er dyre og gir ikke noen umiddelbar fordel for verden. Tenk golf, der naturlige naturtyper blir omgjort til grønne ørkener; rikelig – men vanskelig å foredle og bearbeide – titan er utformet til klubber; og el-vogner brukes for å forhindre at folk får den treningen de trenger. Golf er ikke så mye et spill / sport / trening som en mulighet til å kjøpe og stille ut status.
Kanadiske forfattere Joseph Heath (1967 -) og Andrew Potter (1972 -) skrev The Rebel Sell: Why the Culture Can’t Jammed (2004) med tittelen Nation of Rebels: Why Motkultur ble forbrukerkultur i USA. Dette arbeidet setter inn kontekstmønstre for konkurransedyktig forbruk: En persons status forbedres når de kjøper særegne og dyre produkter, spesielt hvis prisen langt overstiger verdien. Ikke-konformister driver opp forbruk. Konformister er på etterslep, som – gjennom sin mangel på iøynefallende forbruk – blir mainstream.
Heath og Potter bruker begrepet culture jamming for å beskrive de – i stor grad ubetydelige – forsøkene fra motkulturopprørere for å forstyrre den eksisterende sosiale orden. Motkulturer er tilgjengelige i mange særegne smaker. I dette innlegget er fokuset på punk – i en rekke manifestasjoner. Punk, og lignende former for opprør, har drevet forbrukerne siden 1960-tallet. I stedet for å være virkelig undergravende, noe som vil føre til at opprørske forbrukere kunne påvirke politisk og økonomisk politikk, er deres eneste formål å fremme individet når det gjelder statusdifferensiering.
En sideblikk fra ungdomstiden: Jeg har vage erindringer om å møte en sjarmerende ung kvinne som desperat ønsket å kle seg som en hippie med jeans, frynsede bukkskinnjakke og støvler. Til tross for at hun kom fra en velstående familie, hadde hun ikke egne penger til å kjøpe disse, og følte seg dermed tvunget til å bruke de haute couture kjoler og andre plagg levert av moren.
Punk hevder sin opprinnelse i arbeiderklassens angst / frustrasjon, særlig om økonomisk ulikhet og borgerlig hykleri. Det kan beskrives som å være for: dyrs rettigheter, borgerrettigheter, avkolonisering, funksjonshemmede rettigheter, DIY, fri tanke, likestilling, helsehjelp, humanitarisme, gjensidig hjelp og likestilling. Det er imot: autoritarisme, konformitet, konservatisme, forbrukerisme, korporatisme, gentrifisering, globalisering, grådighet, liberalisme, rasisme, sexisme og krig. Til tross for at de posisjonerer seg som arbeiderklassens opprør, har mange, om ikke de fleste, punkere sitt opphav i mellom- og overklassen.
Punkdoms forsøk på å skille autentiske punker fra poseurs har vært nytteløst, siden nesten alle punker på en måte er poseur. Det er alltid vanskelig å skille det virkelige fra det falske, det viktige fra det perifere. Wikipedia bemerker at punk-mote inkluderer bevisst krenkende T-skjorter, skinnjakker, Dr. Martens-støvler, frisyrer som knallfarget hår og piggete mohawks, kosmetikk, tatoveringer, smykker og kroppsmodifisering. Den bemerker videre at et viktig aspekt ved punk var å skape eksplisitte ytre identiteter av seksualitet. Alt som normalt skulle være skjult ble ført foran. Siri C. Brockmeier kommenterer at kvinner i hardcore-punk-scenen typisk hadde på seg maskuline klær.
Punk-estetikk innebærer vanligvis ikonoklastiske, minimalistiske, satiriske og underjordiske følelser. Mark Vallen (1953 -) har uttalt at: Punk hadde en unik og kompleks estetikk. Den var gjennomsyret av sjokkverdi og respekterte det som ble ansett som stygt. Hele utseendet til punk var designet for å forstyrre og forstyrre den glade selvtilfredsheten i det store samfunnet. Utenom punks revne og sikkerhetsnål festede mot-mote uttalelser, var denne impulsen til forargelse aldri mer tydelig enn på punkalbumomslag.
Mens punk har produsert film/ video/ poesi/ prosa, oppleves dens viktigste estetisk verdi gjennom musikk. Hvis man ser på musikalske fenomener, ble mange punk rockeband opprinnelig kategorisert som garasjeband. Garasjer er interessante steder fordi, mens de er opprinnelig designet og bygget som boliger for kjøretøyer, erstatte en stabil, deres nytteverdi/verdien kan økes ved å transformere dem til å støtte andre aktiviteter/formål, hvorav en kan spille rock roll Musikk. Garasjer er knyttet til middelklassen og forstadene.
I Wikipedia-artikkelen om garasjeband finner man: Fremførelser hørtes ofte amatørmessige, naive eller med vilje rå, med typiske temaer som dreier seg om traumene i videregående skole og sanger om “uærlige jenter” var spesielt vanlig. Tekstene og overføringen var ofte mer aggressive enn datidens mer etablerte handlinger, ofte med nasal, knurret eller ropet vokal, noen ganger punktert av skrik i klimatiske øyeblikk. Instrumentering var preget av grunnleggende akkordstrukturer spilt på elektriske gitarer eller tastaturer ofte forvrengt gjennom en fuzzbox, sammen med bass og trommer. Gitarister spilte noen ganger ved hjelp av aggressivt klingende akkorder eller strømakkorder. Bærbare organer som Farfisa ble ofte brukt, og harmonika og håndholdt slagverk som tamburiner var ikke uvanlig. Noen ganger ble tempoet fremskyndet i passasjer som noen ganger ble referert til som “raveups”.
Det viktigste som skal vektlegges er tilgjengelighet. Hvem som helst kunne spille i et garasjeband. Mark Nobles estimerte at mellom 1964 og 1968 det be stiftet over 180 000 band i USA. Se: Mark Nobles (2012) Fort Worths Rock and Roll Roots (Bilder av Amerika-serien). Arcadia Publishing.
Viktigheten av punk er blitt sumarisert av Jon Savage (1953 -) da han beskriver punk-subkulturen som en bricolage av nesten alle tidligere ungdomskulturer i den vestlige verden siden andre verdenskrig, festet sammen med sikkerhetsnåler. Se: Jon Savage (2007) Teenage: The Creation of Youth Culture. s. xvi. Viking.
Aktivitet
- Besøk din favoritt bruktbutikk og kjøp den styggeste og største sikkerhetsnålen du kan finne.
- Fest dette asymmetrisk, men veldig synlig på noe du har med deg regelmessig – en ryggsekk, veske, regnjakke osv.
- Konstruer en samfunnsrelevant historie om hva sikkerhetsnålen betyr for deg. Hvis du kjeder deg med den nåværende historien, kan du alltid endre den.
- Når noen spør om sikkerhetsnålen, er dette din mulighet til å fortelle historien din.