This Weblog post is dedicated to my newest great-nephew, Anderson Sultana MacDonald, born 2019-12-05 at 16:42 at Beaumont Hospital in Royal Oak, Michigan. He will have to work co-operatively with the rest of humanity to transform this much abused world into a sustainable home for coming generations of humans, and members of the other kingdoms of life./ Dette blogginnlegget er dedikert til den nyeste barne-nevøen min, Anderson Sultana MacDonald, født 2019-12-05 kl. 16:42 på Beaumont Hospital i Royal Oak, Michigan. Han vil måtte samarbeide med resten av menneskeheten for å forvandle denne mye misbrukte verden til et bærekraftig hjem for kommende generasjoner av mennesker, og medlemmer av de andre av livets riker.
John Patrick Leary tells us that “[t]he United Nations has helped define and popularize sustainable development in various summits and proclamations: the 1987 Brundtland Report defined it as “development that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs.” (p. 165). The focus here will be on the fact that development is compromising the options of future generations, and has done so increasingly since the start of the anthropocene, a proposed geological epoch dating from the start of significant human impact on Earth’s geology and ecosystems. Much of this weblog’s content was inspired by the film Anthropocene – The Human Epoch (2018), by Jennifer Baichwal (1965 – ), Nicholas de Pencier (? – ) and Edward Burtynsky (1955 – ).
The Anthropocene Working Group of the Subcommission on Quaternary Stratigraphy of the International Commission on Stratigraphy voted in 2016-04 to proceed towards a formal proposal to define the Anthropocene epoch, and presented the recommendation to the International Geological Congress in 2016-08. Currently, the term is not yet a recognised subdivision of geologic time, although it looks certain that it will be approved soon.
Start dates for the Anthropocene have been proposed that range from the beginning of the Agricultural Revolution 12 000 – 15 000 years ago, to as recently as the 1960s. The Trinity test, the first detonation of a nuclear device, conducted by the United States Army on 1945-07-16 at 05:29, has been a more favoured date than others.
In 1992, Henry Way Kendall (1926 – 1999), in his role as chair of the Union of Concerned Scientists board of directors, wrote the first World Scientists’ Warning to Humanity.
Twenty-five years later, in 2017, William Ripple (1952 – ) wrote a second warning.
On 2019-10-19 David Attenborough (1926 – ) launched a new series, Seven Worlds, One Planet (2019), where he stated: “We [referring to people] are now universal, our influence is everywhere. We have it in our hands, and we made a tragic, desperate mess of it so far. But, at last, nations are coming together and recognising that we all live on the same planet … and we are dependent on it for every mouthful of food we eat and every breath of air we take.” When asked what people could do to save the planet, he replied: “The best motto … is not to waste things. Don’t waste electricity, don’t waste paper, don’t waste food – live the way you want to live, but just don’t waste. Look after the natural world, the animals in it and the plants in it too. This is their planet as well as ours. Don’t waste.”
On the fortieth anniversary of the first world climate conference, held in Geneva in 1979. The statement was endorsed by11 000 scientists from 153 nations, with William Ripple once again the lead author. The statement concludes with:
Mitigating and adapting to climate change while honoring the diversity of humans entails major transformations in the ways our global society functions and interacts with natural ecosystems. We are encouraged by a recent surge of concern. Governmental bodies are making climate emergency declarations. Schoolchildren are striking. Ecocide lawsuits are proceeding in the courts. Grassroots citizen movements are demanding change, and many countries, states and provinces, cities, and businesses are responding.
As the Alliance of World Scientists, we stand ready to assist decision-makers in a just transition to a sustainable and equitable future. We urge widespread use of vital signs, which will better allow policymakers, the private sector, and the public to understand the magnitude of this crisis, track progress, and realign priorities for alleviating climate change. The good news is that such transformative change, with social and economic justice for all, promises far greater human well-being than does business as usual. We believe that the prospects will be greatest if decision-makers and all of humanity promptly respond to this warning and declaration of a climate emergency and act to sustain life on planet Earth, our only home.
Nøkkelord 049 Bærekraft
John Patrick Leary forteller oss at “De forente nasjoner har bidratt til å definere og popularisere bærekraftig utvikling i forskjellige toppmøter og proklamasjoner: Brundtland-rapporten fra 1987 definerte den som” utvikling som imøtekommer dagens behov uten å kompromittere kommende generasjoners evne til å oppfylle deres egne behov.” (s. 165). Fokuset her vil være på at utvikling går på bekostning av fremtidige generasjoners alternativer, og har gjort det i økende grad siden antropocenets start, en foreslått geologisk epoke som stammer fra starten av betydelig menneskelig innvirkning på jordas geologi og økosystemer. Mye av dette webloggens innhold ble inspirert av filmen Anthropocene – The Human Epoch (2018), av Jennifer Baichwal (1965 -), Nicholas de Pencier (? -) og Edward Burtynsky (1955 – ).
Den Anthropocene arbeidsgruppe of underkommisjon om Kvartærtidens Stratigrafi of the Internasjonal kommisjon om stratigrafi stemte i 2016-04 for å gå videre mot et formelt forslag om å definere Anthropocene-epoken, og presenterte anbefalingen til Den internasjonale geologiske kongressen i 2016-08. Foreløpig er begrepet Antropocene ennå ikke en anerkjent underavdeling av geologisk tid, selv om det ser ut til at det snart vil bli godkjent
Startdatoer for antropocenet ble foreslått som spenner fra begynnelsen av landbruksrevolusjonen for 12 000 – 15 000 år siden, til så sent som på 1960-tallet. Trinity-testen, den første detonasjonen av et kjernefysisk apparat, utført av den amerikanske hæren 1945-07-16 klokka 05:29, har vært en mer favorisert dato enn andre.
I 1992 skrev Henry Way Kendall (1926 – 1999), i sin rolle som styreleder for Union of Concerned Scientists styreleder, den første verdensforskerens Advarsel til menneskeheten.
Tjuefem år senere, i 2017, skrev William Ripple (1952 -) en andre advarsel.
2019-10-19 lanserte David Attenborough (1926 -) en ny serie, Seven Worlds, One Planet = sju verdener, en planet (2019), der han uttalte: “Vi [med henvisning til mennesker] er nå universelle, vår innflytelse er overalt. Vi har det i hendene, og vi har gjort et tragisk, desperat rot av det så langt. Men til slutt kommer nasjoner sammen og erkjenner at vi alle bor på den samme planeten … og vi er avhengige av det for hver munnfull mat vi spiser og hvert luftpust vi tar. ”På spørsmål om hva folk kunne gjøre for å redde planeten, svarte han: “Det beste mottoet … er ikke å kaste bort ting. Ikke kast strøm, ikke kast bort papir, ikke kast mat – lev slik du vil leve, men ikke kast bort. Se etter den naturlige verdenen, dyrene i den og plantene i den også. Dette er deres planet så vel som vår. Ikke kast bort. “
På førtiårsdagen for den første klimakonferansen som ble arrangert i Genève i 1979. Uttalelsen ble godkjent av 11 000 forskere fra 153 nasjoner, med William Ripple nok en gang som hovedforfatter. Uttalelsen avsluttes med:
“Begrensning og tilpasning til klimaendringer mens vi respekterer mangfoldet av mennesker innebærer store transformasjoner i måtene vårt globale samfunn fungerer og samhandler med naturlige økosystemer. Vi blir oppmuntret av en nylig økning av bekymring. Regjeringsorganer avgir klimaendringer. Skolebarn slår an. Søksmål om økosidbehandling fortsetter for domstolene. Grassroots innbyggerbevegelser krever endring, og mange land, stater og provinser, byer og bedrifter reagerer.
“Som alliansen av verdensforskere er vi klare til å hjelpe beslutningstakere i en rettferdig overgang til en bærekraftig og rettferdig fremtid. Vi oppfordrer til utbredt bruk av vitale tegn, som bedre vil tillate politiske beslutningstakere, privat sektor og publikum å forstå omfanget av denne krisen, spore fremgang og justere prioriteringer for å lindre klimaendringer. Den gode nyheten er at en slik transformativ endring, med sosial og økonomisk rettferdighet for alle, lover langt større menneskelig velvære enn forretninger som vanlig. Vi tror at utsiktene vil være størst hvis beslutningstakere og hele menneskeheten omgående reagerer på denne advarselen og erklæringen om en klimakriminalitet og handler for å opprettholde livet på planeten Jorden, vårt eneste hjem.”