John Patrick Leary looks at empowerment of women and minorities. In particular, he references several authors, including Barbara Bryant Solomon, Black Empowerment: Social Work in Oppressed Communities (1976), a book about institutional racism.
When people look at today’s Anglosphere – India, The United States of America, The United Kingdom, Canada, Australia, Ireland, New Zealand and more – there is only one statesperson leading a country, New Zealand Prime Minister Jacinda Ardern (1980 – ). The other national leaders are simply politicians. Why is the business of running a municipality or county/ state or province/ country left to self-selected politicians? Most seem incompetent, with a limited desire to learn. Their only objective is to decide. There are times when I wonder if so-called democratic institutions are worthy of the name.
Perhaps today’s keyword should have been sortition, the selection of officials as a random sample from a larger pool of candidates, which may be as large as a nation’s entire voting population. As a system it ensures that all competent people have an equal chance of holding office. It also minimizes factionalism. There is no point making promises if office holders are randomly selected, in contrast to elections, where candidates foster electoral promises they are unable to keep. Sortition was the original, traditional and primary method of appointment in the ancient Athenian democracy. Its use was regarded as a principal characteristic of democracy.
When it has been used, the citizen assembly has been remarkably effective. It is a mandated group formed to deliberate on one or more important issues. Membership is strictly time-limited, and through some form of sortition. It often has a secondary purpose of building trust in political processes. There are two major problems with conventional legislative assemblies. First, a divergence of interests arises between elected representatives and the electorate. This leads to legislatures failing to act in the best interests of the majority, but supporting the few who, for example, provide election funds. Second, legislatures fail to deliberate. Decisions are made in back rooms.
The purpose of a citizen assembly is to employ a cross-section of the public to study the options available to the state on certain questions and to propose answers to these questions through rational and reasoned discussion and the use of various methods of inquiry such as directly questioning experts. In many cases, the state will require these proposals to be accepted by the general public through a referendum before becoming law.
In my home province of British Columbia, Canada, a citizens’ assembly consisting of 160 people and one chair discussed and issued guidance on electoral reform, in 2004.
The selection process was quasi-random, with one woman and one man was randomly selected from each of the 79 electoral districts. In addition there were two aboriginal members and the chair. Members were selected by a civic lottery to ensure a gender, age and geographical balance, in three stages. First, in August 2003, 15 800 invitations were mailed to random British Columbians with 200 in each constituency, which asked if they were willing to put their names into a draw for future candidacy. The names then went through two more pools of selection with the final selection made in December 2003.
The resulting assembly was not very representative of the larger public, insofar as the members were widely dissatisfied with BC’s current electoral system. Surveys indicated that people were relatively satisfied.
Amy Lang writing in “But Is It for Real? The British Columbia Citizens’ Assembly as a Model of State-Sponsored Citizen Empowerment”. Politics & Society (2007). 35: 35–70 noted two similarities between assembly members. They were interested in learning, especially about the political process, and they made a commitment to process once it has started. This probably contributed to excellent working dynamics within the Assembly.
From January 2004, the assembly went through a twelve-week learning phase involving presentations by experts, group discussions and access to a range of source materials. Work included a review of different electoral systems in usage around the world and their various effects on the political process. A public consultation phase was held in May and June 2004, during which 50 public hearings were held with 1 603 written submissions. In September and October members deliberated over which electoral system to recommend, and then the assembly voted on different options in three separate votes. The citizen’s assembly voted overwhelmingly for STV (Single Transferable Vote), which has been used in Ireland, Malta, Northern Ireland and Scotland.
In December 2004, the assembly’s final report, “Making Every Vote Count: The Case for Electoral Reform in British Columbia” was presented to the British Columbia legislature. In May 2005, the recommendations from the assembly were accepted by 57.7% of voters in a referendum and were supported by a majority in 77 of the 79 electoral districts. However, the referendum required approval by 60% of votes and simple majorities in 60% of the 79 districts in order to pass. Consequently, no change ensued. The recommendations were rejected by 60.9% of voters in a follow-up referendum. The citizens of British Columbia opted for less democracy.
Hélène Landemore, “Deliberation, Representation, and the Epistemic Function of Parliamentary Assemblies: a Burkean Argument in Favor of Descriptive Representation” International Conference on “Democracy as Idea and Practice,” University of Oslo. (January 15, 2010). https://www.uio.no/english/research/interfaculty-research-areas/democracy/news-and-events/events/conferences/2010/papers/Landemore-DeliberationRepresentation-2010.pdf
David Graeber (1961 – ). The Democracy Project: A History, a Crisis, a Movement. Random House Inc. pp. 957–959. ISBN 978-0-679-64600-6.
Activity
Consumer empowerment is not a priority of producers of books, games, music and video content. Rather, they are overwhelmingly concerned about protecting their economic interests, even if that means that they overstep the bounds and infringe on consumer rights. This activity section will focus on ways that those consumers can ensure that they will be able to enjoy those works for their lifetime, and pass them on to their heirs, by removing Digital Rights Management (DRM) restrictions.
Copyright laws vary according to the jurisdiction. The EU Copyright Directive (which addresses the same issues as the American, Digital Millennium Copyright Act), has sanctions that apply only to offenses involving commercial purposes. Copying for personal, non-commercial purposes is excluded from the range of the directive.
Dan Price tells a story about how an Amazon customer lost her entire Kindle library of digital books in 2012, because she allegedly breached Amazon’s terms of service. See: https://www.makeuseof.com/tag/remove-drm-every-ebook-own/This problem arose because she did not remove the DRM restrictions, and then back up her files on a local machine. Instead, she relied on Amazon to store/ host them. Price goes into greater detail about this in the above article, but the short answer is to install Calibre, a free and open source ebook library management application and apprenticealf’s DRM removal plugin.
Note: Many open source sites ask for donations, and some even make it seem that a donation is a requirement in order to download a program. It isn’t. However, it is every person’s right to decide if they want to make a donation or not. Personally, I would be hesitant to donate before making sure the software worked to my satisfaction on my machine.
Calibre is found here: https://calibre-ebook.com/
The Apprenticealf plugin is found here: https://apprenticealf.wordpress.com/2012/09/10/drm-removal-tools-for-ebooks/
The challenge of DRM on games is far too varied and complex to be resolved here, and will be passed over for now. A list of DRM free games can be found here: https://steam.fandom.com/wiki/List_of_DRM-free_games
In much the same way that Calibre can be used as an ebook library management system, Kodi acts as a library management system for all common digital media files stored on local devices (such as user phones, tablets, desktop and laptop machines) and network storage media (such as a NAS). In addition it allows users to play and view most streaming media, such as videos, music, podcasts and videos from the Internet.
The Asus PN40 media player mentioned in Keywords 018 Do It Yourself, is equipped with LibreELEC, a just enough Linux operating system for Kodi. A Just Enough Operating System (JeOS, pronounced “juice”) is a customized operating systems designed around a single program, Kodi, in the case of LibreELEC. This makes Kodi faster to boot and to run, potentially more secure and uses less space than if it were running under a full general-purpose operating system. Kodi cannot play audio or video files that are protected or encrypted with DRM.
LibreELEC is found here: https://libreelec.tv/
Kodi is found here: https://kodi.tv/
For digital music, VLC is an effective CD ripper/ transcriber that removes DRM.
VLC is found here: https://www.videolan.org/vlc/
DRM has been an issue for this author with DVD television series, such as Inspector Morse, which played a full one-minute anti-piracy commercial before allowing any other content to play.
Handbrake is one of the only DVD rippers/ transcribers that works with Mac, Windows and Linux operating systems. Handbrake transcodes video and audio from nearly any format to a some modern formats. It does not defeat/ circumvent DRM unless/ until libdvdcss is installed. The easiest way to do this is to install VLC, a media player that includes the libdvdcss library. Once this is done, Handbrake can access the library, and remove DRM.
Handbrake is found here: https://handbrake.fr/
Nøkkelord 020 Myndiggjøring
John Patrick Leary ser på myndgiggøring av kvinner og minoriteter. Spesielt refererer han til flere forfattere, inkludert Barbara Bryant Salomon, Black Empowerment: Social Work in Oppressed Communities = Svart Myndiggjøring: Sosialt arbeid i undertrykte samfunn (1976), en bok om institusjonell rasisme.
Når folk ser på dagens anglosfære – India, USA, Storbritannia, Canada, Australia, Irland, New Zealand og mer – er det bare en statsmenneske som leder et land, New Zealand statsminister Jacinda Ardern (1980 -). Alle de øvrige ledere er politikere. Hvorfor er den politiske styring av en kommune eller fylke / stat eller provins / land overlatt til selvvalgte politikere? De fleste er inkompetente, og har et begrenset ønske om å lære. Deres eneste mål er å bestemme. Det er tider når jeg lurer på om såkalte demokratiske institusjoner er verdige til navnet.
Kanskje dagens søkeord burde vært sortering, valget av tjenestemenn som et tilfeldig utvalg fra et større kandidatbasseng, som kan være like stort som hele landets stemmeberettigede befolkning. Som et system sikrer det seg at alle kompetente personer har like stor mulighet til å holde verv. Det minimerer også fraksjonalisme. Det er ikke noe poeng å gjøre løfter om innehavere til vervet er tilfeldig utpekt, i motsetning til valg, hvor kandidater fremme løfter de ikke klarer å innfri. Sortering var den opprinnelige, tradisjonelle og primære metoden for utvelgelse i det antikke athenske demokratiet. Dens bruk ble ansett som en hovedkarakteristikk for demokratiet.
Når den har blitt brukt, har borgerforsamling vært bemerkelsesverdig effektiv. Det er en mandatgruppe dannet for å overveie en eller flere viktige saker. Medlemskap er strengt tidsbegrenset, og gjennomført ved et form for sortering. Det har ofte et sekundært formål å bygge tillit til politiske prosesser. Det er to store problemer med konvensjonelle lovgivende forsamlinger. For det første oppstår en divergens av interesser mellom folkevalgte og velgerne. Dette fører til at lovgivere ikke klarer å handle i flertallets interesse, men støtter de få som for eksempel gir pengebidrag til valget. For det andre unnlater lovgivere å overveie saker i fellesskap. Beslutninger tas i bakrommene.
Formålet med en borgerforsamling er å ansette et tverrsnitt av publikum for å studere de ulike muligheter og å foreslå svar på disse spørsmålene gjennom rasjonell og begrunnet diskusjon og bruk av ulike undersøkelsesmetoder, som for eksempel direkte utspørring av eksperter. I mange tilfeller vil staten kreve at disse forslagene blir akseptert av allmennheten gjennom folkeavstemning før de blir lov.
I mitt hjemland i British Columbia, Canada, ble en borgerforsamling bestående av 160 personer og en leder, benyttet til å drøfte og utstedte veiledning om valgreform i 2004
Utvelgelsesprosessen var delvis-tilfeldig, der en kvinne og en mann ble tilfeldig valgt fra hver av de 79 valgdistrikter. I tillegg var det to aboriginale medlemmer og lederen. Medlemmene ble valgt av et borgerlig lotteri for å sikre kjønn, alder og geografisk balanse i tre faser. Først i august 2003 ble 15 800 invitasjoner sendt til tilfeldige borgere med 200 i hver valgkrets, som spurte om de var villige til å la sine navnene stå i en fremtidig trekking. Det endelige valget av deltakere var gjennomført i desember 2003.
Den resulterende forsamlingen var ikke særlig representativ for det store publikum, forutsatt at medlemmene var allment utilfredse med BCs nåværende valgsystem. Undersøkelser indikerte at folk flest var relativt tilfredse.
Amy Lang skriver i “Men er det for ekte? The British Columbia Citizens Assembly som en modell for statssponsert borgerskapskraft”. Politikk & Society (2007). 35: 35-70 at hun bemerket to likheter mellom forsamlingsmedlemmer. De var interessert i å lære, spesielt om den politiske prosessen, og de forpliktet seg til å engasjere seg når prosessen startet. Dette bidro sannsynligvis til god arbeidsdynamikk i forsamlingen.
Fra januar 2004 gikk forsamlingen gjennom en tolv ukers læringsfase med presentasjoner av eksperter, gruppediskusjoner og tilgang til en rekke kildematerialer. Arbeidet omfattet en gjennomgang av forskjellige valgsystemer i bruk verden rundt og deres ulike virkninger på den politiske prosessen. En offentlig høringsfase ble avholdt i mai og juni 2004, hvoretter 50 offentlige høringer ble avholdt med 1 603 skriftlige innleveringer. I september og oktober bestemte medlemmene seg over hvilket valgsystem som skulle anbefale, og da stemte forsamlingen på forskjellige alternativer i tre separate stemmer. Borgerforsamlingen stemte overveldende for STV (Single Transferable Vote), som har blitt brukt i Irland, Malta, Nord-Irland og Skottland.
I desember 2004, forsamlingenes endelige rapport, “ Å gjøre hver stemmeantall: saken for valgreform i britisk Columbia ” ble presentert for British Columbia legislature. I mai 2005 ble anbefalingene fra forsamlingen akseptert av 57,7% av velgerne i en folkeavstemning, og ble støttet av et flertall i 77 av de 79 valgdistriktene. Men folkeavstemningen krevde godkjenning med 60% av stemmene og enkle majoriteter i 60% av de 79 distriktene for å passere. Følgelig oppsto ingen endring. Anbefalingene ble avvist med 60,9% av velgere i en folkeavstemning. Innbyggerne i British Columbia valgte mindre demokrati.
Hélène Landemore, “Deliberation, Representation, and the Epistemic Function of Parliamentary Assemblies: a Burkean Argument in Favor of Descriptive Representation” International Conference on “Democracy as Idea and Practice,” University of Oslo. (January 15, 2010). https://www.uio.no/english/research/interfaculty-research-areas/democracy/news-and-events/events/conferences/2010/papers/Landemore-DeliberationRepresentation-2010.pdf
David Graeber (1961 – ). The Democracy Project: A History, a Crisis, a Movement. Random House Inc. pp. 957–959. ISBN 978-0-679-64600-6.
Aktivitet
Forbrukerstyring er ikke en prioritet for produsenter av bøker, spill, musikk og videoinnhold. Snarere er de overveldende bekymret for å beskytte deres økonomiske interesser, selv om det betyr at de overskrider grensene og krenker forbrukerrettighetene. Denne aktivitetsseksjonen vil fokusere på hvordan forbrukerne kan sikre at de vil kunne nyte disse arbeidene i deres levetid, og sende dem videre til sine arvinger, ved å fjerne begrensninger for digital rettighetsadministrasjon = Digital Rights Management (DRM).
Opphavsretten varierer i henhold til jurisdiksjonen. EUs opphavsrettsdirektiv (som omhandler de samme problemene som den amerikansk, Digital Millennium Copyright Act), har sanksjoner som bare gjelder for lovbrudd som involverer kommersielle formål. Kopiering for personlige, ikke-kommersielle formål er utelukket fra direktivet.
Dan Price forteller en historie om hvordan en Amazon-kunde mistet hele sitt Kindle-bibliotek av digitale bøker i 2012, fordi hun angivelig overtrådte Amazons vilkår for bruk. Se: https://www.makeuseof.com/tag/remove-drm-verybook -Egen /
Dette problemet oppstod fordi hun ikke fjernet DRM-begrensningene, og deretter sikkerhetskopierer filene på en lokal maskin. I stedet, stolet hun på Amazon for å lagre dem. Price går i større detalj om dette i den ovennevnte artikkelen, men det korte svaret er å installere Calibre, en gratis og åpen kildekode ebok-biblioteksadministrasjonsapplikasjon og apprenticealfs DRM-fjerning plugin.
Calibre finnes her: https://calibre-ebook.com/
Apprenticealf plugin finnes her: https://apprenticealf.wordpress.com/2012/09/10/drm-removal-tools-for-ebooks/
Utfordringen med DRM på spill er altfor variert og komplisert å bli løst her. En liste over DRM gratis spill finnes her: https://steam.fandom.com/wiki/List_of_DRM-free_games
På samme måte som Calibre kan brukes som et ebok-bibliotekssystem, fungerer Kodi som et bibliotekssystem for alle vanlige digitale mediefiler lagret på lokale enheter (herunder telefoner, tabletter, stasjonære og bærbare maskiner) og nettverkslagringsenheter (for eksempel en NAS). I tillegg, tillater det brukere å spille og se de fleste streamingmedier, for eksempel videoer, musikk og podkaster samt internettvideoer
Asus PN40-mediespilleren nevnt i Nøkkelord 018 Gjør det selv, er utstyrt med LibreELEC, et nettopp Linux-operativsystem for Kodi. Et just enough = bare nok operativsystem (JeOS) er et tilpasset operativsystem utviklet rundt et enkelt program, Kodi, i LibreELECs tilfelle. Dette gjør Kodi raskere å starte opp og å kjøre, potensielt mer sikker og bruker mindre plass enn om den kjørte under et helt generelt operativsystem. Kodi i utgangspunk kan ikke spille lyd- eller videofiler som er beskyttet eller kryptert med DRM.
LibreELEC finnes her: https://libreelec.tv/
Kodi finnes her: https://kodi.tv
For digital musikk er VLC en effektiv CD-ripper / transcriber som fjerner DRM.
VLC finner du her: https://www.videolan.org/vlc/
DRM har vært et problem for denne skribenten på sine innkjøpte DVD-fjernsyns-serier, som inspektør Morse, som inneholdt et fullstendig ett minuters lang anti-piratkopierings reklameinnslag, som måte avspilles i sin helhet før noe annet innhold kunne spilles.
Handbrake er en av de få video (herunder DVD) rippers / transcribers som fungerer med Mac, Windows og Linux operativsystemer. Handbrake transkoder video og lyd fra nesten ethvert format til noen moderne formater. Det fjerner/ uskaddeliggjøre ikke DRM med mindre libdvdcss er installert. Den enkleste måten å gjøre dette på er å installere VLC, en mediespiller som inneholder libdvdcss-biblioteket. Når dette er gjort, kan håndbremsen få tilgang til biblioteket og fjerne DRM.
Handbrake finner du her: https://handbrake.fr/