John Patrick Leary refers to the celebration of failure when discussing entrepreneurship. Today, there are more important forms of failure to discuss.
As discussed in Keywords 019 Ecosystem, Jules Régis Debray, in Socialism – A Life-Cycle (1991/2007) informs everyone that this is the Age of the Videosphere. Text documents are dead, long live television. Admittedly, television is dead too. This is the age of the citizen videographer, equipped with a cell-phone, recording in portrait format, posting on YouTube or live-streaming to Facebook, documenting failure of global or local interest.
Happenstance
Paul Pritchard filmed Robert Dziekanski for nearly 10 minutes as he yelled and threw furniture at Vancouver International Airport in October 2007. Minutes later, after being Tasered, Dziekanski was dead. See_ https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Dzieka%C5%84ski_Taser_incident
Even before he had finished recording, Pritchard had to struggle to protect his content. An airport security member approached him, gesturing him to put the camera away. Pritchard insisted it was his right to record the incident. Later after the tape was turned over to the Royal Canadian Mounted Police (RCMP), Pritchard then had to take legal action to get it returned.
Pritchard says he had the right to film in the unsecured section of the airport says he would have done so anyway even if it hadn’t been allowed. Canadian media law expert Dan Burnett says there is a legal defence for filming – especially of unwilling subjects – if there is public interest in what is being recorded. Things get murky when filming occurs in places that feel public but are actually private, such as malls and airports.
While recording may certainly be a moral imperative for some, such as Pritchard, others may not have quite so elevated a rationale – if they know why they’re filming at all.
Alfred Hermida is an award-winning digital media scholar, journalism educator and online news pioneer. He is an Associate Professor at the University of British Columbia Graduate School of Journalism. He joined the school in 2006 coming from the BBC, where he was one of the founding members of the award-winning BBCNews.com website in 1997.
His work focuses on investigating the convergence of media technologies, industries, content and audiences, through scholarly papers, applied projects and media activities designed to bridge theory and practice, including the growth of citizen journalism, which increased exponentially while he was an editor of the BBCnews.com website.
His book, Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters, examines how sharing is shaping people’s notions of an informed and engaged public, a media ecology of competing ideas, and a responsive political establishment. He also co-authored Participatory Journalism: Guarding Open Gates at Online Newspapers.His research has been published in Journalism Studies, Journalism Practice and M/C Journal, and he has contributed numerous chapters to academic texts.
The initial urge to videograph is not often altruistic, but related to fame and one’s place in history. Once an event is filmed, the perspective may change.
Even with videograms, it may be interpreted in different ways. The Rodney King tape was used both to prosecute the police charged with his assault and in their defence.
Herminda cautions that the term citizen journalist is a misnomer. citizen videos provide a snapshot of an event. It doesn’t put things into perspective, because it doesn’t capture what happened before or after. That said, such a snapshot can be incredibly valuable. It can raise the profile of an issue.
Genocide
Robert Dziekanski was just one individual. His death was tragic, but so were each and every one of the thousands of indigenous women and girls who have been victims of a Canadian genocide. The National Inquiry into Murdered and Missing Indigenous Women and Girls was established in September 2016 to investigate the murders and disappearances of thousands of indigenous women. The final report was published this week (2019-06-03) and can be found here.
Some of the findings (taken from the report)
A Right to Culture: The history of colonization has altered Inuit, First Nations, and Métis Peoples’ relationships to their culture and identity through targeted policies designed to sever their cultural and kin connections. These attacks on culture, which include residential schools, the Sixties Scoop and other assimilatory policies, are the starting points for other forms of violence Indigenous women, girls, and 2SLGBTQQIA (Two-Spirit, Lesbian, Gay, Bisexual, Transsexual, Queer, Questioning, Intersexual, Asexual) people experience today.
A Right to Health: Colonial violence directed toward cultural practice, family, and community creates conditions that increase the likelihood of other forms of violence, including interpersonal violence, through its distinct impacts on the physical, mental, emotional, and spiritual health of Inuit, First Nations, and Métis Peoples. In sharing stories about the health issues they or their missing or murdered loved ones faced and the experiences they had in seeking health services, family members and survivors illustrated how addressing violence against Indigenous women, girls, and 2SLGBTQQIA people must also address their right to health.
A Right to Security: First Nations, Inuit, and Métis women, girls, and 2SLGBTQQIA people live with an almost constant threat to their physical, emotional, economic, social, and cultural security. As families, survivors, and others shared their truths with the National Inquiry, it became clear that, for the majority of Indigenous women, girls, and 2SLGBTQQIA people living in all settings and regions, security is a key area where violence against Indigenous women and girls can and should be addressed.
A right to Justice: While there are many facets to understanding the experiences of Métis, First Nations, and Inuit women, girls, and 2SLGBTQQIA people and the justice system, this chapter focuses most closely on the experiences of the families of missing and murdered loved ones. We also look at what survivors of violence told us about their experiences with police, the court system, and the correctional system. These encounters highlight crucial disconnections between Indigenous people and justice systems that compromise their basic right to justice.
Activity
Witness.org is an important organization for potential citizen videographers. Their library section has vital information about many topics related to activist documentation. Learn about documenting incidents before you need to. See: https://library.witness.org/
Nøkkelord 024 Svikt
John Patrick Leary refererer til feiringen av svikt når han diskuterer entreprenørskap. I dag er det flere viktige former for svikt som bør drøftes.
Som diskutert i Nøkkelord 019 Økosystem informerer Jules Régis Debray, i Sosialisme – En livssyklus (1991/2007) at dette er Videosfærens tidsalder. Tekstdokumenter er døde, fjernsyn er kunstig holdt i livet. Helt klart er fjernsyn også død, men ingen vil innerømme det. Dette er alderen til medborgeren videograf, utstyrt med en mobiltelefon, med innspilling i stående format, innlegging på YouTube eller live-streaming til Facebook, som dokumentere svikt av global eller lokal interesse.
Tilfeldig
Paul Pritchard filmet Robert Dziekanski i nesten 10 minutter da han ropte og kastet møbler på Vancouver International Airport i oktober 2007. Protokoll senere, etter å ha blitt Tasered, var Dziekanski død. Se:https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Dzieka%C5%84ski_Taser_incident
Selv før han var ferdig med opptaket, måtte Pritchard kjempe for å beskytte innholdet sitt. Et flyvesikkerhetsmedlem nådde ham, og ga ham til å sette kameraet vekk. Pritchard insisterte på at han hadde rett til å registrere hendelsen. Senere etter at båndet ble overført til Royal Canadian Mounted Police (RCMP), måtte Pritchard ta rettslige skritt for å få det tilbake.
Pritchard sier at han hadde rett til å film i den usikrede delen av flyplassen, sier at han ville ha gjort det uansett selv om det ikke hadde vært tillatt. Den kanadiske mediefagekspert Dan Burnett sier at det er et juridisk forsvar for filming – spesielt om uvillige fag – hvis det er offentlig interesse for det som blir registrert. Ting blir skummel når filming skjer på steder som føles offentlige, men er egentlig private, for eksempel kjøpesentre og flyplasser.
Selv om opptaket sikkert kan være et moralsk imperativ for noen, for eksempel Pritchard, kan andre kanskje ikke ha så høyt en begrunnelse – hvis de vet hvorfor de filmerer i det hele tatt.
Alfred Hermida er en prisbelønt digital medieforsker, journalistpedagog og online-nyhetspioner. Han er en lektor ved University of British Columbia Graduate School of Journalism. Han ble med på skolen i 2006 fra BBC, hvor han var en av grunnleggerne på det prisbelønte BBCNews.com-nettstedet i 1997.
Hermidas arbeid fokuserer på å undersøke konvergensen mellom medieteknologi, næringer, innhold og publikum gjennom vitenskapelige artikler, anvendte prosjekter og medieaktiviteter designet for å bygge bro over teori og praksis, inkludert veksten av statsjournalistikk, som økte eksponentielt mens han var en redaktør av BBCnews.com nettsiden.
Hans bok, Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters = Fortell alle: Hvorfor vi deler og hvorfor det gjelder, undersøker hvordan deling utgjør folks oppfatninger av en informert og engasjert publikum, en medieøkologi av konkurrerende ideer og en responsiv politisk etablering . Han har også medforfattet Participatory Journalism: Guarding Open Gates at Online Newspapers = Deltagende journalistikk: Vakthold av åpne portner ved nettaviser. Hans forskning er publisert i Journalism Studies, Journalism Practice og M / C Journal , og han har bidratt med mange kapitler til akademiske tekster.
Den første trang til videograf er ikke ofte altruistisk, men relatert til berømmelse og ens plass i historien. Når en hendelse er filmet, kan perspektivet endres.
Selv med videogrammer, kan det tolkes på forskjellige måter. Rodney King-båndet ble brukt både til å påtale politiet belastet med sitt angrep og i forsvaret.
Herminda advarer om at begrepet statsjournalist er en misnomer. Borgervideoer gir et øyeblikksbilde av en hendelse. Det setter ikke ting i perspektiv, fordi det ikke fanger det som skjedde før eller etter. Når det er sagt, kan et slikt øyeblikksbilde være utrolig verdifullt. Det kan øke profilen til et problem.
Folkemord
Robert Dziekanski var bare ett individ. Hans død var tragisk, men det var også hver og en av de flere tusen innfødte kvinner og jenter som har vært ofre for et kanadisk folkemord. Den nasjonale undersøkelsen om myrdede og savnede urfolks kvinner og jenter ble etablert i september 2016 for å undersøke tusenvis av urfolks mord og forsvinninger. Den endelige rapporten ble publisert denne uken (2019-06-03) og kan bli funnet her .
First Nations, eller Opprinnelige nasjoner (stammer), er et begrep som brukes i Canada for å betegne landets urbefolkning som foruten inuitter og métiser (avkom av fransk-kanadiere og indianere) har som hensikt å erstatte ordet «indianer». First Nations, inuitter og mestiser kalles kollektivt for Canadas urbefolkning. (Wikipedia)
Noen anbefalinger (hentet fra rapporten)
Rett til kultur: Koloniseringshistorien har endret Inuit, First Nations og Métis forhold til deres kultur og identitet gjennom målrettede politikker designet for å kutte sine kulturelle og slektsforbindelser. Disse angrepene på kulturen, som inkluderer boligskoler, sekstitallet og andre assimilatoriske retningslinjer, er utgangspunktet for andre former for vold. Indfødte kvinner, jenter og 2SLGBTQQIA (to-ånd, lesbisk, homofil, biseksuell, transseksuell, queer, spørende , interseksuelle, aseksuelle) mennesker opplever i dag.
Rett til helse: Kolonial vold rettet mot kulturell praksis, familie og samfunn skaper forhold som øker sannsynligheten for andre former for vold, blant annet mellommenneskelig vold, gjennom sin særskilte effekt på fysisk, mental, emosjonell og åndelig helse av Inuit, First Nations, og Métis Peoples. Ved å dele historier om helseproblemene de eller deres manglende eller myrdede kjære møtte, og erfaringene de hadde med å søke helsetjenester, viste familiemedlemmer og overlevende hvordan å takle vold mot urfolk, kvinner og 2SLGBTQQIA folk må også ta seg av deres rett til helse .
Rett til sikkerhet: Første nasjoner, Inuit og Métis kvinner, jenter og 2SLGBTQQIA mennesker lever med en nesten konstant trussel mot deres fysiske, følelsesmessige, økonomiske, sosiale og kulturelle sikkerhet. Som familier, overlevende og andre delte sine sannheter med nasjonalforespørselen ble det klart at sikkerhet for de fleste urfolk, jenter og 2SLGBTQQIA mennesker som bor i alle innstillinger og regioner, er et nøkkelområde hvor vold mot urfolk og kvinner jenter kan og bør tas opp.
Rett til rettferdighet: Selv om det er mange aspekter for å forstå erfaringene fra Métis, First Nations og Inuit kvinner, jenter og 2SLGBTQQIA mennesker og rettssystemet, fokuserer dette kapittelet mest på erfaringene fra familiene som mangler og drepte kjære. Vi ser også på hva overlevende av vold fortalte oss om deres erfaringer med politiet, rettssystemet og korrektionssystemet (fengsler). Disse møtene markerer avgjørende frakoblinger mellom urfolk og rettssystemer som kompromitterer deres grunnleggende rett til rettferdighet.
Aktivitet
Witness.org er en viktig organisasjon for potensielle borgers videografer. Deres biblioteksseksjon har viktig informasjon om mange emner knyttet til aktivistisk dokumentasjon. Lær om dokumentasjon av hendelser før du trenger det. Se: https://library.witness.org/