Keywords 027 Grit

“The chains of habit are too light to be felt until they are too heavy to be broken.” The quote is attributed to many different people, in slightly different versions. However, it first appeared in Samuel Johnson’s, The Vision of Theodore (1747).

Reading three pages about grit in John Patrick Leary’s Keywords, is more than enough to encourage anyone to opt for the elimination of poverty, even if it is at the expense of personal prosperity. The term grit, like its 19th century predecessor, pluck, or the early 16th century variant, tenacity (from the Latin tenācitās), is dependent on people living in poverty. Poverty, in turn, is dependent on a dysfunctional society that permits some few haves yet does nothing to little to prevent the emergence of the many have-nots.

Leary relies on Angela Duckworth and her book, Grit: The Power of Passion and Perseverance (2017) for much of his content.

The world today is transforming rapidly, and not necessarily for the better. A climate crisis with unprecedented rates of global heating, and a need for fundamental changes in the way people in western society live, is just one obvious example. One could look at the non-recovery of the Great Recession, following the financial crisis of 2008 as something positive. That is, if one could ignore the fact that the infamous 1% have benefited enormously, while the remaining majority have largely faced austerity. Fixing (or at a minimum mitigating) these world systems – natural and economic – will require co-operation, which in turn will demand both trust and flexibility, in addition to insight, knowledge and a great variety of skills. As for grit, not so much.

My prejudiced view of the American labour market, is that it expects workers to show their grit, their diligence, by working excessive hours – at least 40, but preferably 60 hours in a week, if one can manage it. Experiments have shown that people can actually accomplish just as much work in a 30 hour workweek and sometimes even more work, often considerably more than they would putting in a 60 hour workweek.

In an experiment funded by the Swedish government to see if a shorter workday can increase productivity, nurses at the Svartedalen’s retirement home worked six-hour days but received the same pay as other nurses working a seven-hour day. Yes, the standard workweek, currently, is 35 hours in Sweden. The study found that the 68 nurses in the experimental group took half as much sick time as those in the control group. They were 2.8 times less likely to take any time off in a two-week period, they were 20 percent happier, and they had more energy at work and in their spare time. One of the research productivity metrics was the number of activities the nurses engaged in with elderly residents. These activities increased by 64 percent.

Grit, as perseverance, is nothing more – or better – than habitual repetition. It is worse than a dead end, as the quotation from Samuel Johnson shows. Grit is acceptance of an oppressive system. Yet, people vote against their best interest, and reinforce this oppression. Why? Drew Western, in The Political Brain (2007) explains this phenomenon.

Stories always trump numbers. The politician with the best stories wins, as Donald Trump demonstrated in 2016. It doesn’t matter that the facts in the story change from one day to the next, if it is still a good story, and great entertainment. Stories provide emotional engagement, and people vote for people who are emotionally engaging.

One of the difficulties faced by politicians on the Left is that they assume things like inequality and prejudice are obvious, when they are not. This means that the ills of the society remain unexposed – because they are not taught as stories, but as statistics. There is nothing, absolutely nothing, emotionally engaging about statistics.

The great recession of 2008, was never branded the Republican/ Bush Depression/ Recession, caused by the Bush administration’s ideology of unregulated greed. The result is that people now blame it on Obama, because it occurred on his watch.

If left-leaning politicians want to win future elections, they should forget grit. They will have to become better story tellers!

Activity

Take your greatest social/ political/ economic concern, and make it into a story. Refine your story as you tell it to five different people on five separate occasions.

Nøkkelord 027 Fasthet

“Vanenes kjeder er for lette til å føle til de er for tunge for å bli ødelagt.” Sitatet tilskrives mange forskjellige personer, i litt forskjellige versjoner. Det oppsto imidlertid først i Samuel Johnsons, Theodors Vision (1747).

Å lese tre sider om grit = fasthet i John Patrick Learys Nøkkelord , er mer enn nok til å oppfordre alle til å velge å eliminere fattigdom, selv om det er på bekostning av personlig velstand. Begrepet grit, som sin forgjenger fra 1900-tallet, plukk, eller den tidlige 16. århundrevarianten, tenacity = utholdenhet (fra latinsk tenācitās), er avhengig av mennesker som lever i fattigdom. Fattigdom er i sin tur er avhengig av et dysfunksjonelt samfunn som tillater noen få med rikdom, men gjør lite eller ikke noe for å forhindre fremveksten av de mange fattige.

Leary stoler på Angela Duckworth og hennes bok, Grit: The Power of Passion and Perseverance = Fasthet: Kraften til lidenskap og utholdenhet (2017) for mye av sin innhold.

Verden i dag forvandler seg raskt, og ikke nødvendigvis for det bedre. En klimakrise med enestående global oppheting, og et behov for grunnleggende endringer i måten mennesker i det vestlige samfunnet lever på, er bare et åpenbart eksempel. Man kan se på den ikke-gjenopprettelsen av den store resesjonen, etter finanskrisen i 2008 som noe positivt. Det vil si om man kunne ignorere det faktum at den beryktede 1% har hatt store fordeler, mens det resterende flertallet i stor grad står overfor stramhet. Å fikse (eller i det minste begrense) disse verdenssystemene – det naturlige og det økonomiske – krever samarbeid, som igjen vil kreve både tillit og fleksibilitet, i tillegg til innsikt, kunnskap og et stort utvalg av ferdigheter. Som for fasthet, ikke så mye.

Min fordomsfylle syn på det amerikanske arbeidsmarkedet, er at det forventer at arbeidstakere skal vise sin fasthet, sin flid, ved å jobbe for mange timer – minst 40, men helst 60 timer i uken, hvis man kan klare det. Eksperimenter har vist at folk faktisk kan oppnå like mye arbeid i en 30-timers arbeidsuke og noen ganger mer, ofte betydelig mer enn i en 60-timers arbeidsuke. I et forsøk finansiert av den svenske regjeringen for å se om en kortere arbeidsdag kan øke produktiviteten, jobbet sykepleiere på Svartedalens sykehjem seks timer om dagen, men fikk samme lønn som andre sykepleiere som jobbet en syv-timers dag. Ja, standard arbeidsuke er for tiden 35 timer i Sverige. Studien fant ut at de 68 sykepleiere i forsøksgruppen tok halvparten så mye sykedager som de i kontrollgruppen. De var 2,8 ganger mindre tilbøyelige til å ta seg fri fra arbeid på en to-ukers periode, de var 20 prosent lykkeligere, og de hadde mer energi på jobben og i fritiden. En av de forskningsmessige produktivitetsmålinger var antall aktiviteter sykepleierne engasjert seg i med eldre innbyggere. Disse aktivitetene økte med 64 prosent.

Fasthet, som utholdenhet, er ingenting mer – eller bedre – enn en vane. Det er verre enn en blindvei, som sitatet fra Samuel Johnson viser. Fasthet er aksept av et undertrykkende system. Likevel stemmer folk mot deres beste interesse, og styrker denne undertrykkelsen. Hvorfor? Drew Western, i The Political Brain = Den politiske hjernen (2007) forklarer dette fenomenet.

Fortellinger alltid vinner over tall. Politikeren med de beste fortellinger alltid vinner, som Donald Trump demonstrerte i 2016. Det spiller ingen rolle om faktene i fortellingen endrer seg fra en dag til den neste, hvis det fortsatt er en god fortelling og god underholdning. Historier gir følelsesmessig engasjement.

En av de vanskelighetene som politikerne på venstre side står overfor, er at de antar at fenomener som ulikhet og fordommer, er åpenbare for alle, når de ikke er det. Dette betyr at samfunnets svakheter forblir ueksponerte – fordi de ikke blir fortalt som fortellinger, men undervist som statistikk. Det er ingenting, absolutt ingenting, følelsesmessig engasjerende i statistikk.

Den store resesjonen i 2008 ble aldri “markedsført” som republikansk / Bush-depresjonen / Resesjonen, forårsaket av Bush-administrasjonens ideologi om uregulert grådighet. Resultatet er at folk nå skylder det på Obama, fordi det skjedde på hans vakt.

Hvis venstreorienterte politikere ønsker å vinne fremtidige valg, bør de glemme fasthet. De må bli bedre fortellere!

Aktivitet

Ta din største sosiale / politiske / økonomiske bekymring, og gjør det om til en fortelling. Forbedre kvaliteten av fortellingen, ved å forteller det til fem forskjellige personer i fem adskilte anledninger.