Keywords 043 Resilience

“Resilience, once a property of the environment, has become a property of people. And those most vulnerable to the environmental shocks associated with modern capitalism are also responsible for becoming more resilient against them.” (p. 153) is how John Patrick Leary concludes this keyword.

In this weblog post resilience will be looked at with respect to its use in art and aesthetics, while remembering the 1952 dictate of Barnett Newman (1905 – 1970): “Aesthetics is for the artist as Ornithology is for the birds.”

Postmodernism

Jean-François Lyotard (1924 – 1998) was sceptical of modern cultural thought. In The Postmodern Condition: A Report on Knowledge (1979) he writes: “Simplifying to the extreme, I define postmodern as incredulity toward metanarratives. … The narrative function is losing its functors, its great hero, its great dangers, its great voyages, its great goal. It is being dispersed in clouds of narrative language … Where, after the metanarratives, can legitimacy reside?” (p. xxiv – xxv) Nobody said Lyotard was easy to understand. His writing is dense, and each word has to be contemplated before moving on.

While I have had a tendency to dismiss Lyotard, and other postmodern theorists, after the election of Donald Trump (1946 – ) and non-election of Boris Johnson (1964 – ), I am becoming more receptive to the idea that little narratives (frequently in the form of tweets) are inappropriately being used to explain and exploit social transformations and political problems. I remain less convinced that this is the driving force behind postmodern science, despite the existence of so many (so-called) well-educated anti-vaxers. However, even in this sphere, science has suffered, if not a loss of faith in its search for truth, but an increasing loss of legitimacy. Lyotard’s book The Inhuman: Reflections on Time (1988), illustrates a world dominated by “techno-scientific apparatus” (p.69)/ essentially, information machines/ computers, where all useful knowledge is formatted in a “logically and mathematically consistent vocabulary and syntax” (p. 70)/ essentially, computerized data.

My understanding of Lyotard, is that he viewed postmodernism as an attitude that extended and will extend over great reaches of time, rather than a period with a fixed beginning and end. The number of postmodernists, swells and recedes like the followers of any other fashion.

The Art Resilience Movement

Starting with the ancient Greeks, most notably Plato (428/427 or 424/423 – 348/347 BC), Aristotle (384–322 BC) and Plotinus (c. 204/5 – 270), theories of beauty have been based on mathematical ideals. In the twentieth century, art became something more subjective with random, unsightly and provocative productions, typified by Marcel Duchamp’s urinal. Resilience in art appears as a response to the gradual setting aside of aesthetics, resulting today in an inability to define works of art. Thus, in art, resilience is the capacity of the work of art to preserve through aesthetics its particularity, allowing it to be distinguished from any other object, despite the increasing subjectivization in the production of artworks.

The Art Resilience Movement seeks to redefine the notion of art. Some see it as a means of excluding works by Duchamp, Andy Warhol and others who produce or discover similar postmodern objects. Its manifesto states. We believe: The definition of art to be possible. Beauty to be objective and the natural foundation of art. The formal expression must be free, but based on aesthetics that ensures quality. Artists must be aware and responsible for their actions. Art is the key to community and individual development.

Against Creativity

Oli Mould, lecturer in Human Geography at Royal Holloway, University of London, focuses on issues of urban activism, social theory and creative resistance. He is the author of Urban Subversion and the Creative City (2015), Against Creativity (2018) as well as a weblog at tacity.co.uk .

According to Mould, the creativity sector was created in Great Britain in 1997 under Tony Blair’s New Labour government. Blair argued that “our aim must be to create a nation where the creative talents of all the people are used to build a true enterprise economy for the twenty first century — where we compete on brains, not brawn.”

Thus, anyone displaying even the most minimal and peripheral of creativity in their work, is a productive member of the creative class. Since production has to balance consumption, even the act of watching a television commercial, makes a contribution to the creative industries.

The chapter titles of Against Creativity, reveal much of Mould’s thinking: 1. Work: Relentless Creativity; 2. People: Marginal Creativity; 3. Politics: Austere Creativity; 4. Technology: Algorithmic Creativity; 5. The City: Concrete Creativity; Conclusion: Impossible Creativity.

Lakehead University professor Max Haiven’s research focuses on the power of the imagination as a cultural, political, economic and sociological force. One dimension of his work is dedicated to understanding the role of the imagination in the reproduction of global capitalism, in particular the realm of finance and fictitious capital. He is also looking at how critical and radical artists approach money. A second dimension of his work focuses on social movements and, in particular, the radical imagination that animates the struggle for a better world. Haiven notes that financialisation is hard-wired into contemporary cultural practices.

It is no longer practical to engage in art for art’s sake, for artists are judged on how much private investment they can secure. Accounting, especially budgeting, finance and economics are legitimate courses for students in creative fields to pursue. Providing music, design and art activities to children is a legitimate investment in their future careers, not something for them to enjoy in the present moment.

Values, including those related to nurturing, motivating or improving well-being, have lost their legitimacy. Cultural, artistic and/ or creative integrity has become subservient to profitability.

David Chandler, writing in the Guardian claims that freelancers in the UK lose over £ 5 000 each annually by working for free. He states that he never offers to work on a commercial project for free beyond sending over a short sample video so potential clients can see if his style of work will fit their brand. Other studies I have seen indicate that students working for free as interns, typically end up in lower paying jobs, in contrast to those who undertake paid internships.

The formation of a vast creativity sector has not improved the collective bargaining power of its workers. Indeed, creative works have to learn a new language bizspeak (business speak) with all the familiar concepts related to economics, growth, innovation and professionalism.

With cultural and artistic work commoditized, only the very fortunate few reap significant rewards for their creative labour. The rest are survivors, pressed to sell their artistic works and their souls to the highest bidders, at the lowest price. Yet, they also have the capacity to transform society, not just the economy. Until that happens, creative workers have no option but to show resilience in their work.

Nøkkelord 043 Motstandskraft

“Motstandskraft/ -dyktighet, en gang en miljøegenskap, har blitt en menneskelig egenskap. De som er mest utsatt for miljøsjokkene forbundet med moderne kapitalisme er også ansvarlige for å bli mer motstandsdyktige mot dem.” (s. 153) er hvordan John Patrick Leary avslutter dette nøkkelordet.

I dette weblogginnlegget vil motstandsdyktighet bli sett på med hensyn til bruk i kunst og estetikk, mens man husker Barnett Newmans diktat fra 1952 (1905 – 1970): “Estetikk er for kunstneren som ornitologi er for fuglene.”

Postmodernisme

Jean-François Lyotard (1924 – 1998) var skeptisk til moderne kulturell tankegang. I The Postmodern Condition: A Report on Knowledge (1979) skriver han: “Forenkling til det ekstreme, jeg definerer postmoderne som utrulighet mot metanarrativer. … Den narrative funksjonen mister funktorene, sin store helt, dens store farer, store reiser, store mål. Det spres i skyer av narrativt språk … Hvor, etter metanarrativene, kan legitimitet være bosatt? ” (s. xxiv – xxv) Ingen sa at Lyotard var lett å forstå. Han skriver tett, og man må tenke på betydning av hvert ord før man går videre.

Mens jeg har hatt en tendens til å overse Lyotard og andre postmoderne teoretikere, etter valget av Donald Trump (1946 -) og ikke-valg av Boris Johnson (1964 -), blir jeg mer mottakelig for ideen om at små narrativer (ofte i form av tweets) brukes ikke for å forklare og gjennomføre sosiale transformasjoner og gi innsikt til politiske problemer. Jeg er fortsatt mindre overbevist om at dette er drivkraften bak postmoderne vitenskap, til tross for at det eksisterer så mange (såkalte) velutdannede som er imot vaksinering av sine barn. Selv på dette området har vitenskapen, om ikke tap av tro, søkt etter sannheten, men et økende tap av legitimitet. Lyotards bok The Inhuman: Reflections on Time (1988), illustrerer en verden dominert av “teknisk-vitenskapelig apparat” (s.69) / i hovedsak informasjonsmaskiner / datamaskiner, der all nyttig kunnskap er formatert i et “logisk og matematisk konsistent ordforråd og syntaks” (s. 70) / i hovedsak maskinleselig data.

Min forståelse av Lyotard er at han så på postmodernismen som en holdning som utvidet seg og vil strekke seg over store tidsrom, i stedet for en periode med en fast begynnelse og slutt. Antallet postmodernister, svulmer og avtar som med alle andre moter.

Resiliens i Kunst Bevegelse

Fra de gamle grekere, særlig Platon (428/427 eller 424/423 – 348/347 f.Kr.), Aristoteles (384–322 f.Kr.) og Plotinus (ca. 204/5 – 270), har teorier om skjønnhet vært basert på matematiske idealer. På det tjuende århundre ble kunsten noe mer subjektiv med tilfeldige, skjemmende og provoserende produksjoner, karakterisert ved Marcel Duchamp urinal. Motstandsdyktighet i kunsten fremstår som et svar på den gradvise avsettingen av estetikk, noe som i dag resulterer i en manglende evne til å definere kunstverk. I kunst er således resiliens kunstverkets evne til å bevare gjennom estetikken sin egenart, slik at det kan skilles fra ethvert annet objekt, til tross for den økende subjektiviseringen i produksjonen av kunstverk.

Resiliens i Kunst Bevegelsen søker å omdefinere forestillingen om kunst. Noen ser det som et middel til å ekskludere verk av Duchamp, Andy Warhol og andre som produserer eller oppdager lignende postmoderne gjenstander. Dets manifest heter. Vi tror: Definisjonen av kunst skal være mulig. Skjønnhet for å være objektiv og det naturlige grunnlaget for kunsten. Det formelle uttrykket må være fritt, men basert på estetikk som sikrer kvalitet. Kunstnere må være bevisste og ansvarlige for sine handlinger. Kunst er nøkkelen til samfunns- og individuell utvikling.

Mot kreativitet

Oli Mould, foreleser i samfunnsgeografi ved Royal Holloway, London Universitet, fokuserer på spørsmål om urban aktivisme, sosial teori og kreativ motstand. Han er forfatteren av Urban Subversion and the Creative City (2015), Mot kreativitet = Against Creativity (2018) samt en weblogg på tacity.co.uk.

I følge Mould ble kreativitetssektoren opprettet i Storbritannia i 1997 under Tony Blairs New Labour-regjering. Blair hevdet at “vårt mål må være å skape en nasjon der de kreative talentene til alle menneskene brukes til å bygge en ekte samfunnsøkonomi i det tjueførste århundre – der vi konkurrerer om hjerner, ikke muskler.”

Dermed er den som viser til og med den mest minimale og perifere kreativiteten i sitt arbeid, et produktivt medlem av den kreative klassen. Siden produksjonen må balansere forbruket, gir til og med handlingen med å se en TV-reklame et bidrag til de kreative næringene.

Kapitteltitlene til Mot kreativitet, avslører mye av Moulds tenkning: 1. Arbeid: Nådeløs kreativitet; 2. Mennesker: Marginal kreativitet; 3. Politikk: Austere kreativitet; 4. Teknologi: algoritmisk kreativitet; 5. Byen: Betongkreativitet; Konklusjon: Umulig kreativitet.

Lakehead Universitet-professor Max Haivens forskning fokuserer på fantasiens kraft som en kulturell, politisk, økonomisk og sosiologisk styrke. En dimensjon av arbeidet hans er dedikert til å forstå fantasiens rolle i reproduksjonen av global kapitalisme, særlig finansområdet og den fiktive kapitalen. Han ser også på hvordan kritiske og radikale artister tilegner seg penger. En andre dimensjon av sitt arbeidet fokuserer på sosiale bevegelser og spesielt den radikale fantasien som animerer kampen for en bedre verden. Haiven bemerker at finansiering er fast koblet inn i moderne kulturelle praksiser.

Det er ikke lenger praktisk å drive kunst for kunstens skyld, for kunstnere blir bedømt på hvor mye private investeringer de kan sikre seg. Regnskap, spesielt budsjettering, bedrifts- og samfunnsøkonomi er legitime fag for studenter i kreative felt. Å engasjere barn i musikk, design og kunst er legitime investering i deres fremtidige karrierer, ikke noe de kan glede seg over i øyeblikket.

Verdier, inkludert de som er knyttet til å pleie, motivere eller forbedre trivsel, har mistet sin legitimitet. Kulturell, kunstnerisk og / eller kreativ integritet har blitt underordnet lønnsomheten.

David Chandler, hevder i Guardian at frilansere i Storbritannia taper over 5 000 pund hver årlig ved å jobbe gratis. Han uttaler at han aldri tilbyr seg å jobbe med et kommersielt prosjekt gratis utover å sende over en kort prøvevideo, slik at potensielle kunder kan se om hans arbeidsstil vil passe til deres merkevare. Andre studier jeg har sett tyder på at studenter som jobber gratis som praktikanter, typisk havner i lavere betalende jobber, i motsetning til de som tar seg betalte praksisplasser.

Dannelsen av en enorm kreativitetssektor har ikke forbedret arbeidstakernes kollektive forhandlingsstyrke. Kreative arbeider må faktisk lære et nytt språk bizspeak (foretningsspråk) med alle de kjente konseptene knyttet til økonomi, vekst, innovasjon og profesjonalitet.

Med kulturelt og kunstnerisk arbeid betraket som en handelsvare, høster bare de heldige få betydelige belønninger for deres kreative arbeid. Resten er overlevende, presset til å selge sine kunstneriske verk og sjeler til de høyeste budgiverne, til den laveste prisen. Likevel har de også kapasitet til å transformere samfunnet, ikke bare økonomien. Inntil det skjer, har kreative arbeidere ikke noe annet valg enn å vise motstandskraft i arbeidet sitt.

Keywords 042 Rebel

This photo, by Catherine Hyland, appeared in the Guardian 2018-07-19, with the caption: “Royal Corinthian Yacht Club, Burnham-on-Crouch. In their essays, Jules Lubbock and Jess Twyman discuss how the Colchester campus of the University of Essex became a hotbed for radical political thinking and activism, with students embodying the university motto: ‘Rebels with a cause’ .” Unfortunately, that statement contains a non-truth./ Dette bildet, av Catherine Hyland, dukket opp i Guardian 2018-07-19, med overskriften: “Royal Corinthian Yacht Club, Burnham-on-Crouch. I sine essays diskuterer Jules Lubbock og Jess Twyman hvordan Colchester campus på University av Essex ble et arnested for radikal politisk tenking og aktivisme, med studenter som legemliggjorde universitetsmottoet: ‘Opprørere med en sak’. ” Dessverre inneholder uttalelsen en ikke-sannhet.

It would be nice, if only it were true. Jules Lubbock and Jess Twyman discuss how the Colchester campus of the University of Essex became a hotbed for radical political thinking and activism, with students embodying the university motto: Rebels with a cause. Unfortunately, the University’s motto is: Thought the harder, heart the keener, which was taken from The Battle of Maldon, an anonymous Old English poem celebrating the 991 Battle of Maldon. Even The Guardian, apparently, is promoting fake news.

The noun rebel refers to a person who resists authority, control or tradition. The verb rebel, refers to a refusal to obey. lts antithesis is to obey or comply. Since the time of Ronald Reagan and Margaret Thatcher, at the very latest, the world has become increasingly less democratic and more plutocratic. One wonders if the situation in 2019 represents a peak in this non-democratic tendency, or if the situation will worsen in the coming years. If the political system is not built by its citizens, can one really regard such a system as democratic?

Structures built from the top down will always feature mechanisms that limit democracy. Not surprisingly, institutions that are designed, made and driven by an elite, will result in elite rule, that is, rule by and for the elite. Elite rule is never benign. Powerful and wealthy people are reluctant to share. At the very least, they want to retain what they have gained. Increasingly, they want to use their power to accumulate more. Political organization is an example of a wicked problem.

The phrase, Rebels with a Cause, has been used before, including two documentaries. A Helen Garvey documentary from 2000, gives the history of Students for a Democratic Society (SDS), the largest of the protest organizations of the mid 1960’s. One reviewer noted that the film offers an insightful look at the motivations, perspectives, and politics of those times. One of its significant messages is that this era’s protest movements were effective in bringing about significant social change.

The second film, from 2013, written and directed by Nancy Kelly and narrated by Frances McDormand, was about Point Reyes National Seashore and Golden Gate National Recreation Area, about activists protecting open spaces and shaped today’s environmental movement.

The phrase invites comparison with other zealots who lack a social contract. The psychiatrist Robert M. Lindner wrote Rebel Without a Cause: The Hypnoanalysis of a Criminal Psychopath, published in 1944. This book provided a title for a 1955 film. However, there are no references to Lindner’s book in the film.

The film, Rebel Without a Cause, directed by Nicholas Ray, portrayed emotionally confused, suburban, middle-class, American teenagers. An alternative social commentary, avoided stereotyping delinquents in and urban slum environment. It not only depicted the moral decay of American youth, critiqued parental styles, and explored generational differences and conflicts. In 1990, Rebel Without a Cause was added to the Library of Congress’s National Film Registry as being deemed “culturally, historically, and aesthetically significant”.

Iconic songs include Tom Petty & the Heartbreakers, 1985 single, Rebels, most notable for causing serious damage to Petty’s left hand.

In Albert Camus’ (1913 – 1960) L’Homme révolté (1951) = The Rebel, both rebellion and revolution stem from a rejection of normative justice, that is in terms of standards for fairness/ rightness/ wrongness of actions. When people become disenchanted with how justice is applied, as is happening in the United States now, at least with many minority groups, they rebel. Rebellion is the result of a contradiction between a mental quest for clarification and the absurdity/ immorality of the world.

Revolution, according to Camus, is not merely a rejection of justice, it is essentially a denial of history, and of transcendental values. These values and beliefs were first articulated in Ralph Waldo Emerson’s (1803 – 1882) lecture, The Transcendentalist (1842). Transcendentalism is both American and modern – but not contemporary – Unitarian in its essence. It criticized contemporary society for its unthinking conformity, and urged each person to find “an original relation to the universe.”

Camus notes that because a revolutionary end is unattainable, terror ensues as the revolutionaries attempt to coerce results. This can be seen in almost all revolutions from the French Revolution to that of The Caliphate. Almost always there is, at best, a proposal to enslave people temporarily, to ensure their future liberation.

One of the major benefits of reading The Rebel, is that it shows the absurdity of revolution, and the potential absurdity of conformity. Rebellion, then, becomes a middle way.

Activity

If becoming a rebel holds appeal, then Wiki How provides a 13 step guide to achieving this goal.

Extinction Rebellion, founded on my 70th birthday, a global environmental movement with the stated aim of using nonviolentcivil disobedience to compel government action to avoid tipping points in the climate system, biodiversity loss, and the risk of social and ecological collapse, seems an appropriate way to rebel, anno 2019. See: Roger Hallem 2018 Common Sense for the 21st Century

Nøkkelord 042 Opprører

Det ville være fint om det var sant. Jules Lubbock og Jess Twyman diskuterer hvordan Colchester campus ved Essex Universitet ble et arnested for radikal politisk tenking og aktivisme, med studenter som forkynner universitetsmottoet: Opprørere med en sak = Rebels with a cause. Dessverre er universitetets motto: Trodde det hardere, hjertet desto ivrigere, = Thought the harder, heart the keener som ble hentet fra Slaget på Malden = The Battle of Maldon, et anonymt gammelengelsk dikt som feiret 991 slaget på Maldon. Selv The Guardian promoterer tilsynelatende falske nyheter.

Substantivet, opprøreren, refererer til en person som motstår autoritet, kontroll eller tradisjon. Verbet opprør, viser til avslag på å adlyde. Den antitesen er å adlyde eller følge. Siden Ronald Reagan og Margaret Thatcher sine tid, har verden blitt stadig mindre demokratisk og mer plutokratisk. Man lurer på om situasjonen i 2019 representerer et toppunkt i denne ikke-demokratiske tendensen, eller om situasjonen vil forverres de kommende årene. Hvis det politiske systemet ikke er bygd av innbyggerne, kan man da virkelig se på et slikt system som demokratisk?

Strukturer bygget ovenfra og ned vil alltid inneholde mekanismer som begrenser demokratiet. Ikke overraskende vil institusjoner som er designet, laget og drevet av en elite, resultere i elitelære, det vil si styre av og for eliten. Elitestyre er aldri godartet. Mektige og velstående mennesker kvier seg for å dele. I det minste ønsker de å beholde det de har fått. I økende grad ønsker de å bruke kreftene sine for å samle mer. Politisk organisering er et eksempel på et ondt problem.

Uttrykket, Rebels with a Cause = opprørere med en sak, har blitt brukt tidligere, inkludert to dokumentarer. En Helen Garvey-dokumentar fra 2000 gir historien til Students for a Democratic Society (SDS), den største av (amerikanske) protestorganisasjonene på midten av 1960-tallet. En anmelder bemerket at filmen gir et innsiktsfullt blikk på motivasjonene, perspektivene og politikken i disse tider. Et av de viktigste budskapene er at protestantbevegelsene i denne epoken var effektive for å få til betydelig samfunnsendring.

Den andre filmen, fra 2013, skrevet og regissert av Nancy Kelly og fortalt av Frances McDormand, handlet om Point Reyes National Seashore og Golden Gate National Recreation Area, om aktivister som beskyttet åpne områder og formet dagens miljøbevegelse.

Uttrykket inviterer til sammenligning med fanatikere som mangler en sosial kontrakt. Psykiateren Robert M. Lindner skrev Rebel Without a Cause: The Hypnoanalysis of a Criminal Psychopath = Opprører uten en sak: Hypnoanalyse av en kriminell psykopat, utgitt i 1944. Denne boka ga tittelen på en film fra 1955. Det er imidlertid ingen referanser til Lindners bok i filmen.

Filmen, Rebel Without a Cause, regissert av Nicholas Ray, skildret følelsesmessig forvirrede, middelklasse, amerikanske tenåringer fra forstadsene. En alternativ samfunnskommentar, unngått stereotypi kriminelle i og urbane slummiljøer. Det skildret ikke bare det moralske forfallet til amerikansk ungdom, kritiserte forelderstiler og utforsket generasjonsforskjeller og konflikter. I 1990 ble Rebel Without a Cause lagt til Library of Congress National Film Registry som å bli ansett som “kulturelt, historisk og estetisk viktig”.

Ikoniske sanger inkluderer Tom Petty & the Heartbreakers, singel fra 1985, Rebels, mest kjent for å forårsake alvorlig skade på Petty sin venstre hånd.

I Albert Camus (1913 – 1960) L’Homme révolté (1951) = Opprøreren, både opprør og revolusjon stammer fra avvisning av normativ rettferdighet, det vil si når det gjelder standarder for rettferdighet / rettferdighet / urettferdighet i handlinger. Når folk blir vant med hvordan rettferdighet blir brukt, som det skjer i USA nå, i det minste med mange minoritetsgrupper, gjør de opprør. Opprør er resultatet av en motsetning mellom en mental søken etter avklaring og verdens absurditet / umoral.

Revolution, ifølge Camus, er ikke bare et avslag på rettferdighet, det er i hovedsak et fornektelse av historien og av transcendentale verdier. Disse verdiene og troene ble først artikulert i Ralph Waldo Emersons (1803 – 1882) foredrag, The Transcendentalist (1842). Transcendentalisme er både amerikansk og moderne – men ikke nåtidsrelatert – unitar i essensen. Det kritiserte samtidens samfunn for sin utenkelige samsvar, og oppfordret hver person til å finne “et originalt forhold til universet.”

Camus bemerker at fordi en revolusjonær slutt er uoppnåelig, følger terror når de revolusjonære prøver å tvinge resultater frem. Dette kan sees i nesten alle revolusjoner fra den franske revolusjonen til den av kalifatet i Irak/ Syria. Nesten alltid er det, i beste fall, et forslag om å slaveri mennesker midlertidig, for å sikre deres fremtidige frigjøring.

En av de største fordelene ved å lese The Rebel, er at den viser absurditeten i revolusjonen og den potensielle absurditeten i samsvar. Opprør blir da en middelvei.

Aktivitet

Hvis det å bli rebell appellerer, gir Wiki How en 13-trinns veileding for å nå dette målet.

Ekstinsjonsopprør = Extinction Rebellion, grunnlagt på 70-årsdagen min, en global miljøbevegelse med det uttalte målet om å bruke ikke-voldelig sivil ulydighet for å tvinge myndighetene til å unngå tippepunkter i klimasystemet, tap av biologisk mangfold og risikoen for sosial og økologisk kollaps, virker som en passende måte å gjøre opprør, anno 2019. Se: Roger Hallem 2018 Common Sense for the 21st Century

Note: This post was originally written 2018-07-23 in brock.mclellan.no, with a time stamp of 04:47:51. It was updated on 2019-08-08 at 14:00, and scheduled as a keyword post./ Merk: Dette innlegget ble opprinnelig skrevet 2018-07-23 i brock.mclellan.no, med et tidsstempel på 04:47:51. Den ble oppdatert 2019-08-08 klokken 14:00, og planlagt som et nøkkelordinnlegg.

Keywords 041 Pivot

This GIF image presents a short animation made by Wyatt915 2008-08-21 using Pivot Stick Figure Animator . It shows how limbs can pivot. While Pivot Animator is freeware, it is adware, and not open source. / Dette GIF-bildet presenterer en kort animasjon laget av Wyatt915 2008-08-21 ved hjelp av Pivot Stick Figure Animator. Den viser hvordan lemmene kan svinge = pivot. Mens Pivot Animator er freeware, er det adware og ikke fri programvare/ åpen kildekode.

John Patrick Leary tells us that pivot, “… is used in US political journalism now as a verb or as a noun derived from the verb to pivot is to shift focus or direction without substantially moving.” (p. 148)

Vague recollections can be a virtue for a weblogger. It allows them to write with conviction, even if they wander a bit farther from the truth than originally intended.

Some years ago, somewhere, I read about a young woman’s educational experiences. She came from a modest background. At secondary school she was an enthusiastic student, but at a fairly ordinary school. Because of her exemplary secondary school grades, she was able to attend an elite American university. What happened there transformed her. When she attended X (please substitute the name of your favourite world-class university) she discovered that she was, well, ordinary. She had to work hard just to get through. This exclusive university was inhabited by students that were in a totally different league, with respect to intelligence and/ or wealth.

She survived her first year, obtaining mediocre grades, but felt humbled by the experience. However, she decided that she would transfer to a more local, less prestigious institution of higher education. In other words, she pivoted. She was majoring in the same subject – biology, if I recall correctly – but in a new and different location. Here she thrived, as she was back to an environment that suited her personality.

This is a typical fish in a pond situation, begging the question: Is it better to be a little fish in a big pond, or a big fish in a little pond? A pivot is a lateral/ sideways movement. In the working world, instead of seeking advancement, one can seek a position at the same rank, but better suited to one’s personality.

While larger cities offer a greater variety of amenities, it is not always certain that there will always be opportunities for people to enjoy them. Big ponds are great for DINK (Double income, no kids) couples. With the arrival of a child, there is a tendency for even the biggest fish to want to pivot (read: retreat) into smaller ponds, be they gated communities, suburbia or isolated villages. It can be anywhere, as long as it is safe for children. Even without children, big ponds can be challenging. There is always someone trying to make their presence felt.

One advantage of smaller cities, is that competition for housing is reduced. Sometimes, people can actually afford the houses they live in. Several months ago I was talking to a man who moved with his wife and children from Oslo to Steinkjer. He was able to afford to buy a house that was twice the size, and still have a smaller mortgage. Both he and his wife could walk to work, while his children were able to walk to school. This pivot dramatically improved the quality of life for everyone in the family.

Throughout my life, I have met a lot of different fish of different sizes, and in general I prefer the company of small to medium sized fish to that of larger fish. Part of the reason for this is the fairly common experience of bigger fish trying to devour or, in some other way, abuse smaller fish. My experience with bigger fish, is that they demand an excessive amount of attention, and praise.

Piviting is not always the answer. I remember one employer, in particular, who had promised me a new and fairly senior position at an about to be established cartographic division inside his company, where I would have greater responsibilities and a corresponding higher salary. He only needed some time to get it organized. After six months of waiting, I gave up and moved on to greater things – unemployment, if I remember correctly!

The point of this weblog post, is to suggest that pivoting may be an appropriate response to a situation. Being an immigrant is not always easy. In order to gain professional work experience, we had to pivot. In this particular case, it was expedient for us to move to northern Norway, in the mid 1980s. Here, while I enjoyed the work, the winters were a bit too dark, although the locals were very friendly. After three years we pivoted again. With relevant work experience, we were able to find employment in middle Norway, where we have lived ever since.

Activity

Is it time for you to pivot, to make a sideways move that will improve your life? Reflect on your situation, and make a list of both the positive and negative consequences of a proposed change.

Nøkkelord 041 Dreie

John Patrick Leary forteller oss at dreie = pivot, “… brukes i amerikansk politisk journalistikk nå som et verb eller som et substantiv avledet fra verbet pivot er å skifte fokus eller retning uten vesentlig endring i bevegelsen.” (s.

Vage erindringer kan være en dyd for en bloggskribent. Det lar dem skrive med overbevisning, selv om de vandrer litt lenger fra sannheten enn opprinnelig ment.

For noen år siden, et sted, leste jeg om en ung kvinnes pedagogiske opplevelser. Hun kom fra en beskjeden bakgrunn. På videregående skolen var hun en entusiastisk elev, på en ganske vanlig skole. På grunn av sine eksemplariske karakterer, fikk hun opptak på et elite amerikansk universitet. Det som skjedde der forvandlet henne. Da hun gikk på X (bytt ut navnet på ditt favorittuniversitet i verdensklasse) oppdaget hun at hun var vanlig. Hun måtte jobbe hardt bare for å komme gjennom. Dette eksklusive universitetet var bebodd av studenter som var i en helt annen liga, med hensyn til intelligens og / eller rikdom.

Hun overlevde det første året og oppnådde middelmådige karakterer, men følte seg ydmyk av opplevelsen. Imidlertid bestemte hun seg for at hun skulle overføre til en mer lokal, mindre prestisjetung institusjon for høyere utdanning. Med andre ord, hun dreide. Hun studerte det samme faget – biologi, hvis jeg husker riktig – men på et nytt og annerledes sted. Her trivdes hun, da hun var tilbake til et miljø som passet hennes personlighet.

Dette er en typisk fisk i en tjern situasjon, og tigger spørsmålet: Er det bedre å være litt fisk i et stort tjern, eller en stor fisk i et lite tjern? Når man dreier deltar man i en sideveis bevegelse. I arbeidsverden kan man i stedet for å søke avansement søke en stilling av samme rang, men bedre tilpasset ens personlighet.

Mens større byer tilbyr et større utvalg av fasiliteter, er det ikke alltid sikkert at folk vil få glede over dem. Store tjern er bra for par med høye inntekter og ingen barn. Når barnet kommer, er det en tendens for at selv den største fisken ønsker å trekke seg tilbake til en mindre tjern, som kan være gated communities = inngjerdede samfunn, forsteder eller isolerte landsbyer. Det kan være hvor som helst, så lenge det er trygt for barnet. Selv uten barn kan store tjerner være utfordrende. Det er alltid noen som prøver å få overtak.

En fordel med mindre byer er at konkurransen om boliger reduseres. Noen ganger kan folk faktisk ha råd til husene de bor i. For flere måneder siden snakket jeg med en mann som flyttet med kona og barna fra Oslo til Steinkjer. Han hadde råd til å kjøpe et hus som var dobbelt så stort, og fortsatt betale mindre i pantelån. Både han og kona kunne gå på jobb, mens barna klarte å gå på skolen. Denne dreiingen forbedret livskvaliteten dramatisk for alle i familien.

Gjennom hele livet har jeg møtt mange forskjellige fisk i forskjellige størrelser, og generelt foretrekker jeg små til mellomstore fisk framfor større fisk. En del av grunnen til dette er den ganske vanlige opplevelsen av større fisk som prøver å sluke eller på annen måte misbruke mindre fisk. Min erfaring med større fisk, er at de krever en overdreven mengde oppmerksomhet og ros.

Piviting er ikke alltid svaret. Jeg husker spesielt en arbeidsgiver, som hadde lovet meg en ny stilling i en avdeling under etablering som skulle drive med kartografi. Jeg skulle få større ansvar og en tilsvarende høyere lønn. Han trengte bare litt tid på å få det organisert. Etter seks måneders venting ga jeg opp og gikk videre til større ting – arbeidsledighet, hvis jeg husker riktig!

Poenget med dette blogginnlegget er å antyde at dreiing kan være et passende svar på en situasjon. Å være innvandrer er ikke alltid like lett. For å få profesjonell arbeidserfaring, måtte vi dreie. I akkurat dette tilfellet var det hensiktsmessig for oss å flytte til Nord-Norge, på midten av 1980-tallet. Her, mens jeg likte arbeidet, var vintrene litt for mørke, selv om folk flest var veldig vennlige. Etter tre år dreide vi om igjen. Med relevant arbeidserfaring klarte vi å finne arbeid i Midt-Norge, der vi har bodd siden.

Aktivitet

Er det på tide at du dreier, gjør et sideveis trekk som vil forbedre livet ditt? Reflekter over situasjonen din, og lag en liste over både de positive og negative konsekvensene av det du ønsker å endre.

Keywords 040 Passion

Vancouver’s D.O.A. with Mike Hodsall, Joe Keithley, Paddy Duddy on 2015-03-18 in Lower East Side Vancouver. In April 2016, the band released a single to honour US presidential candidate Donald Trump. This was a follow up to a single released to celebrate US president Ronald Reagan. This first track also appears in the 2006 documentary, *American Hardcore: The History of American Punk Rock* *1980–1986* directed by Paul Rachman and written by Steven Blush, who also wrote the the book *American Hardcore: A Tribal History* upon which the film is based./ Vancouvers D.O.A. med Mike Hodsall, Joe Keithley, Paddy Duddy 2015-03-18 i Lower East Side Vancouver. I april 2016 ga bandet ut en singel for å hedre den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump. Dette var en oppfølging av en singel som ble utgitt for å feire USAs president Ronald Reagan. Dette første sporet spilles også i 2006-dokumentaren American Hardcore: The History of American Punk Rock 1980–1986 regissert av Paul Rachman og skrevet av Steven Blush, som også skrev boken American Hardcore: A Tribal History som filmen er basert på . Photo: Tom Wiebe

In his Keyword, Passion, John Patrick Leary writes: “Outside of work, passions tend to be more social, though no less disciplined. Besides romantic and sexual life, we most associate passion with fandom: small groups of people, grouped by a combination of geography, taste, and some emotional investment in a team, a hobby, or some other esoteric interest.” (p. 145)

Many hobbies – and other esoteric interests – are expensive, and do not provide any immediate benefit to the world. Think golf, where natural habitats are transformed into green deserts; abundant – but difficult to refine and work – titanium is fashioned into clubs; and electric carts are used to prevent people from getting the exercise they need. Golf is not so much a game/ sport/ exercise as an opportunity to buy and exhibit status.

Canadian authors Joseph Heath (1967 – ) and Andrew Potter (1972 – ) wrote The Rebel Sell: Why the Culture Can’t be Jammed (2004) titled Nation of Rebels: Why Counterculture Became Consumer Culture in the United States. This work puts into context patterns of competitive consumption: A person’s status is enhanced when they buy distinctive and expensive products, especially if the price far exceeds its value. Nonconformists drive consumer spending. Conformists are laggards, who – through their lack of conspicuous consumption – become mainstream.

Heath and Potter use the term culture jamming to describe, the largely inconsequential attempts by counterculture rebels to disrupt the existing social order. Countercultures are available in many distinctive flavours. In this post, the focus is on punk – in a variety of manifestations. Punk, and similar forms of rebellion, has been driving consumerism since the 1960s. Rather than being truly subversive, which would result in rebel consumers influencing political and economic policy, their only purpose is promotion of the individual in terms of status distinction.

An aside: In my youth, I have vague recollections of meeting a charming young woman who desperately wanted to dress the part of a hippie – jeans, fringed buckskin jacket and boots. While coming from a wealthy family, she had no money of her own to buy these, and thus felt forced to wear haute couture dresses, and other garments, provided by her mother.

Punk claims its origins in working class angst/ frustration, most notably about economic inequality and bourgeois hypocrisy. It can be described as being for: animal rights, civil rights, decolonization, disability rights, DIY, free thought, gender equality, health care, humanitarianism, mutual aid and race equality. It is against: authoritarianism, conformity, conservatism, consumerism, corporatism, gentrification, globalization, greed, liberalism, racism, sexism and war. Despite positioning itself as working-class rebellion, many, if not most, punks have their origins in the middle to upper classes.

Punkdom’s attempts to distinguish authentic punks from poseurs has been futile, since almost every punk is, in some way, a poseur. It is always hard to distinguish the real from the fake, the important from the peripheral. Wikipedia notes that punk fashion includes deliberately offensive T-shirts, leather jackets, Dr. Martens boots, hairstyles such as brightly coloured hair and spiked mohawks, cosmetics, tattoos, jewellery and body modification. It further notes that an important aspect of punk was creating explicitly outward identities of sexuality. Everything that was normally supposed to be hidden was brought to the front. Siri C. Brockmeier comments that women in the hardcore punk scene typically wore masculine clothing.

Punk aesthetics typically involve iconoclastic, minimalist, satirical and underground sensibilities. Mark Vallen (1953 – ) has stated that: Punk had a unique and complex aesthetic. It was steeped in shock value and revered what was considered ugly. The whole look of punk was designed to disturb and disrupt the happy complacency of the wider society. Outside of punk’s torn and safety pinned anti-fashion statements, this impulse to outrage was never more apparent than on punk album covers.

While punk has produced film/ video/ poetry/ prose, its main aesthetic is through music. If one looks at the musical phenomena, many punk rock bands were originally categorized as garage bands. Garages are interesting places because, while they are originally designed and built for housing vehicles, replacing a stable, their utility/ value can be increased by transforming them to support other activities/ purposes, one of which could be playing rock & roll music. Garages are associated with the middle-class and suburbia.

In the Wikipedia article about garage bands, one finds: Performances often sounded amateurish, naïve, or intentionally raw, with typical themes revolving around the traumas of high school life and songs about “lying girls” being particularly common. The lyrics and delivery were frequently more aggressive than the more established acts of the time, often with nasal, growled, or shouted vocals, sometimes punctuated by shrieks or screams at climactic moments of release. Instrumentation was characterized by basic chord structures played on electric guitars or keyboards often distorted through a fuzzbox, teamed with bass and drums. Guitarists sometimes played using aggressive-sounding bar chords or power chords. Portable organs such as the Farfisa were frequently used and harmonicas and hand-held percussion such as tambourines were not uncommon. Occasionally, the tempo was sped up in passages sometimes referred to as “raveups”.

The key characteristic to be emphasized is accessibility. Anyone could play in a garage band. Mark Nobles estimated that between 1964 and 1968 over 180 000 bands formed in the United States. See: Mark Nobles (2012) Fort Worth’s Rock and Roll Roots (Images of America series). Arcadia Publishing.

The importance of punk has been sumarized by Jon Savage (1953 – ) when he describes the punk subculture as a bricolage of almost every previous youth culture in the Western world since World War II, stuck together with safety pins. See: Jon Savage (2007) Teenage: The Creation of Youth Culture. p. xvi. Viking.

Activity

Visit your favourite used store/ thrift shop and buy the ugliest and largest safety pin you can find.
Attach this asymmetrically but highly visibly on something you carry with you regularly – a backpack, purse, rain jacket, etc.
Construct a socially relevant story about what the safety pin signifies for you. If you get bored with the current story, change it.
When someone asks about the safety pin, this is your opportunity to tell your story.

Nøkkelord 040 Lidenskap

I sitt nøkkelord, lidenskap, skriver John Patrick Leary: “Utenfor arbeid har lidenskaper en tendens til å være mer sosiale, men ikke mindre disiplinerte. Foruten romantisk og seksuelt liv forbinder vi lidenskap med fandom: små grupper av mennesker, gruppert ved en kombinasjon av geografi, smak og litt emosjonell investering i et team, en hobby eller annen esoterisk interesse. ” (s. 145)

Mange hobbyer – og andre esoteriske interesser – er dyre og gir ikke noen umiddelbar fordel for verden. Tenk golf, der naturlige naturtyper blir omgjort til grønne ørkener; rikelig – men vanskelig å foredle og bearbeide – titan er utformet til klubber; og el-vogner brukes for å forhindre at folk får den treningen de trenger. Golf er ikke så mye et spill / sport / trening som en mulighet til å kjøpe og stille ut status.

Kanadiske forfattere Joseph Heath (1967 -) og Andrew Potter (1972 -) skrev The Rebel Sell: Why the Culture Can’t Jammed (2004) med tittelen Nation of Rebels: Why Motkultur ble forbrukerkultur i USA. Dette arbeidet setter inn kontekstmønstre for konkurransedyktig forbruk: En persons status forbedres når de kjøper særegne og dyre produkter, spesielt hvis prisen langt overstiger verdien. Ikke-konformister driver opp forbruk. Konformister er på etterslep, som – gjennom sin mangel på iøynefallende forbruk – blir mainstream.

Heath og Potter bruker begrepet culture jamming for å beskrive de – i stor grad ubetydelige – forsøkene fra motkulturopprørere for å forstyrre den eksisterende sosiale orden. Motkulturer er tilgjengelige i mange særegne smaker. I dette innlegget er fokuset på punk – i en rekke manifestasjoner. Punk, og lignende former for opprør, har drevet forbrukerne siden 1960-tallet. I stedet for å være virkelig undergravende, noe som vil føre til at opprørske forbrukere kunne påvirke politisk og økonomisk politikk, er deres eneste formål å fremme individet når det gjelder statusdifferensiering.

En sideblikk fra ungdomstiden: Jeg har vage erindringer om å møte en sjarmerende ung kvinne som desperat ønsket å kle seg som en hippie med jeans, frynsede bukkskinnjakke og støvler. Til tross for at hun kom fra en velstående familie, hadde hun ikke egne penger til å kjøpe disse, og følte seg dermed tvunget til å bruke de haute couture kjoler og andre plagg levert av moren.

Punk hevder sin opprinnelse i arbeiderklassens angst / frustrasjon, særlig om økonomisk ulikhet og borgerlig hykleri. Det kan beskrives som å være for: dyrs rettigheter, borgerrettigheter, avkolonisering, funksjonshemmede rettigheter, DIY, fri tanke, likestilling, helsehjelp, humanitarisme, gjensidig hjelp og likestilling. Det er imot: autoritarisme, konformitet, konservatisme, forbrukerisme, korporatisme, gentrifisering, globalisering, grådighet, liberalisme, rasisme, sexisme og krig. Til tross for at de posisjonerer seg som arbeiderklassens opprør, har mange, om ikke de fleste, punkere sitt opphav i mellom- og overklassen.

Punkdoms forsøk på å skille autentiske punker fra poseurs har vært nytteløst, siden nesten alle punker på en måte er poseur. Det er alltid vanskelig å skille det virkelige fra det falske, det viktige fra det perifere. Wikipedia bemerker at punk-mote inkluderer bevisst krenkende T-skjorter, skinnjakker, Dr. Martens-støvler, frisyrer som knallfarget hår og piggete mohawks, kosmetikk, tatoveringer, smykker og kroppsmodifisering. Den bemerker videre at et viktig aspekt ved punk var å skape eksplisitte ytre identiteter av seksualitet. Alt som normalt skulle være skjult ble ført foran. Siri C. Brockmeier kommenterer at kvinner i hardcore-punk-scenen typisk hadde på seg maskuline klær.

Punk-estetikk innebærer vanligvis ikonoklastiske, minimalistiske, satiriske og underjordiske følelser. Mark Vallen (1953 -) har uttalt at: Punk hadde en unik og kompleks estetikk. Den var gjennomsyret av sjokkverdi og respekterte det som ble ansett som stygt. Hele utseendet til punk var designet for å forstyrre og forstyrre den glade selvtilfredsheten i det store samfunnet. Utenom punks revne og sikkerhetsnål festede mot-mote uttalelser, var denne impulsen til forargelse aldri mer tydelig enn på punkalbumomslag.

Mens punk har produsert film/ video/ poesi/ prosa, oppleves dens viktigste estetisk verdi gjennom musikk. Hvis man ser på musikalske fenomener, ble mange punk rockeband opprinnelig kategorisert som garasjeband. Garasjer er interessante steder fordi, mens de er opprinnelig designet og bygget som boliger for kjøretøyer, erstatte en stabil, deres nytteverdi/verdien kan økes ved å transformere dem til å støtte andre aktiviteter/formål, hvorav en kan spille rock roll Musikk. Garasjer er knyttet til middelklassen og forstadene.

I Wikipedia-artikkelen om garasjeband finner man: Fremførelser hørtes ofte amatørmessige, naive eller med vilje rå, med typiske temaer som dreier seg om traumene i videregående skole og sanger om “uærlige jenter” var spesielt vanlig. Tekstene og overføringen var ofte mer aggressive enn datidens mer etablerte handlinger, ofte med nasal, knurret eller ropet vokal, noen ganger punktert av skrik i klimatiske øyeblikk. Instrumentering var preget av grunnleggende akkordstrukturer spilt på elektriske gitarer eller tastaturer ofte forvrengt gjennom en fuzzbox, sammen med bass og trommer. Gitarister spilte noen ganger ved hjelp av aggressivt klingende akkorder eller strømakkorder. Bærbare organer som Farfisa ble ofte brukt, og harmonika og håndholdt slagverk som tamburiner var ikke uvanlig. Noen ganger ble tempoet fremskyndet i passasjer som noen ganger ble referert til som “raveups”.

Det viktigste som skal vektlegges er tilgjengelighet. Hvem som helst kunne spille i et garasjeband. Mark Nobles estimerte at mellom 1964 og 1968 det be stiftet over 180 000 band i USA. Se: Mark Nobles (2012) Fort Worths Rock and Roll Roots (Bilder av Amerika-serien). Arcadia Publishing.

Viktigheten av punk er blitt sumarisert av Jon Savage (1953 -) da han beskriver punk-subkulturen som en bricolage av nesten alle tidligere ungdomskulturer i den vestlige verden siden andre verdenskrig, festet sammen med sikkerhetsnåler. Se: Jon Savage (2007) Teenage: The Creation of Youth Culture. s. xvi. Viking.

Aktivitet

Besøk din favoritt bruktbutikk og kjøp den styggeste og største sikkerhetsnålen du kan finne.
Fest dette asymmetrisk, men veldig synlig på noe du har med deg regelmessig – en ryggsekk, veske, regnjakke osv.
Konstruer en samfunnsrelevant historie om hva sikkerhetsnålen betyr for deg. Hvis du kjeder deg med den nåværende historien, kan du alltid endre den.
Når noen spør om sikkerhetsnålen, er dette din mulighet til å fortelle historien din.