Innovation is one of the more enjoyable keywords to read about, in part because it implied different ideas at different times. For Thomas Hobbes (1588 – 1679) and Edmund Burke (1729 – 1797), it is negative, and represents an undesirable intrusion into the established order of things.

These men lived before Charles Lyell (1797 – 1875) who used natural causes to explain Earth history, and Charles Darwin (1809 – 1882) who explained the evolution of species, through a process he termed natural selection. These, and other scientists, effectively disproved James Ussher’s (1581 – 1656) contention that the world was created by divine intervention at 18:00 on 4004 BC-10-22. From now on, God was only perceived as creating the world indirectly, using the forces of evolution.

Thus, when Joseph Schumpeter (1883 – 1950) uses innovation in The Theory of Economic Development (1911), it is a much more positive term referring to a refinement of a process or a product, in contrast to invention, which was the creation of something entirely new.

Missing from the innovation keyword is any mention of creative destruction, sometimes referred to as Schumpeter’s Gale, which appears in Capitalism, Socialism and Democracy (1942). This concept came from a careful reading of Marx. Creative-destructive forces, unleashed by capitalism, would eventually lead to its demise, as a system. This well documented consequence is conveniently forgotten by those who want to extract surplus value for themselves.

Schumpeter’s creative destruction had an impact throughout the social sciences. Social Justice and the City (1973), written by David Harvey (1935 – ) continued Schumpeter’s work. In the first part, Liberal Formulations, Harvey views urban society and its problems from a liberal perspective. This part ends with liberals unable to solve urban problems, because they cannot bridge the gap between their ethical values and the social justice that is necessary to recreate the city.

In the second part, Socialist Formulations, Harvey approaches the cityscape from a Marxist dialectical perspective, in order to understand socially complex behaviors and forces related to land, industry and urbanism. Part 3, Synthesis, is short, and summarizes the significance of Marx’s ontology (= the theory of what exists), and epistemology (= the procedures and conditions that make knowledge possible), on Harvey’s theoretical formulations. The book ends with a short review of urbanism as theorized by Henri Lefebvre (1901 – 1991).

Throughout the world, women are under-represented in urban planning. Women in Urbanism Aotearoa = New Zealand was set up because of the glaring lack of women decision-makers in its urban industry (planners, architects, engineers and politicians, for example.) In New Zealand, only about 29% of architects and 14% of engineers are women. This lack of representation has a direct effect upon the urban form of cities, notably Auckland, Wellington and Christchurch in New Zealand, but more importantly it applies to most cities throughout the world.

City building has just become a competition between men to see who can build the biggest motorway or tallest tower. The biggest size, speed and spend seem to be the only things that have historically mattered to male city planners, especially those at the top.

The WiU surveyed women in New Zealand to understand how they feel about the urban environment, especially transportation networks and, most recently, speed limits. Results showed that women didn’t feel safe using transportation networks, because of the lack of safe infrastructure, and the limited support of the different modes of transportation. Women, compared to men, preferred walking to driving. Yet, most transportation networks are more oriented toward cars than pedestrians, which could be the equivalent of saying that they are built for men, not for women.

Statistics show that women walk more than men, take more regular short trips and that men are more likely to drive. Therefore, car prioritization makes road networks inequitable. Within these statistics, the more vulnerable users from minority groups suffer even greater. When cars command streets, independent mobility is diminished, while lifeless, unsafe and inactive transport options (read cars) are endorsed. A rapidly increasing world urban population in most regions of the world, has increased urban inequalities.

Women in Urbanism Aotearoa want to bring gender mainstreaming to New Zealand, embedding it in legislation, policy and cultural practices of all organizations involved in delivering urban outcomes. Gender mainstreaming ensures that both men’s and women’s needs and experiences in their lived environment are considered equally.

The ultimate outcome of this is gender equality in the home, public spaces, transport needs, accessibility and workplaces, to name a few. Gender mainstreaming is a binary way of viewing equity, and the process that would be ideal is one where any urban project or initiative had to go through an equality impact assessment so that it couldn’t discriminate against any vulnerable or disadvantaged people.

The WiU short term goal is to raise awareness nationwide that New Zealand may not be as equal as it thinks it is. It also wants to create a network that can level the playing field in industries associated with planning and can inspire women to enter these industries and then take on leadership roles

Gender mainstreaming has existed since 1985, where it was introduced at the Third World Conference on Women in Nairobi. It became part of the equality policy of The European Union in the 1990s. Yet, it has never seen many success stories. Often, it has been usurped, typically by elite women, who fashion goals in their own image, and without consultation. At other times it is just poorly implemented. What WiU is showing, is an innovative implementation of gender mainstreaming can applied at the grass roots level, in democratic countries.

Activity

To get a feel for low-level gender mainstreaming, watch this Ted talk. How can gender mainstreaming be used to promote a better a life for you? How can you encourage politicians in a jurisdiction near you, to implement gender mainstreaming? How can one prevent gender mainstreaming from being usurped by elites?

Nøkkelord 031 Innovasjon

Innovasjon er et av de morsommere nøkkelordene å lese om, delvis fordi det antydet forskjellige ideer til forskjellige tider. For Thomas Hobbes (1588 – 1679) og Edmund Burke (1729 – 1797) er det negativt, og representerer en uønsket inntrenging i tingenes etablerte rekkefølge.

Disse mennene levde før Charles Lyell (1797 – 1875) som brukte naturlige årsaker for å forklare jordhistorien, og Charles Darwin (1809 – 1882) som forklarte utviklingen av arter, gjennom en prosess han betegnet som naturlig seleksjon. Disse og andre forskere motbeviste effektivt James Ussher (1581 – 1656) om at verden ble skapt av guddommelig inngripen klokken 18:00 4004 f.Kr.-10-22. Fra nå av ble Gud bare oppfattet som å skape verden indirekte ved å bruke evolusjonens krefter.

Når Joseph Schumpeter (1883 – 1950) bruker innovasjon i sin Theory of Economic Development = økonomiskutviklings teori (1911), er det et mye mer positivt begrep som refererer til en foredling av en prosess eller et produkt, i motsetning til oppfinnelsen, som var etableringen av noe helt nytt.

En mangel i beskrivelsen av innovasjon som nøkkelord, er nærmere omtale av kreativ ødeleggelse, noen ganger referert til som Schumpeters Gale, som vises i kapitalisme, sosialisme og demokrati (1942). Dette konseptet kom fra en nøye lesning av Marx. Kreative-destruktive krefter, løsnet av kapitalismen, ville til slutt føre til dens undergang, som et system. Denne veldokumenterte konsekvensen blir lett glemt av dem som ønsker å hente ut merverdier for seg selv.

Schumpeters kreative ødeleggelse hadde innvirkning gjennom nesten alle samfunnsvitenskapene. Social Justice and the City (1973), skrevet av David Harvey (1935 -) fortsatte Schumpeters arbeid. I den første delen, Liberal Formulations, ser Harvey det urbane samfunnet og dets problemer fra et liberalt perspektiv. Denne delen ender med at liberale krefter ikke kan løse urbane problemer, fordi de ikke kan bygge bro mellom deres etiske verdier og den sosiale rettferdigheten som er nødvendig for å gjenskape byen.

I den andre delen, Socialist Formulations, nærmer Harvey seg bybildet fra et marxistisk dialektisk perspektiv, for å forstå sosialt sammensatt atferd og krefter relatert til land, industri og urbanisme. Del 3, Synthesis, er kort, og oppsummerer betydningen av Marx ‘ontologi (= teorien om det som eksisterer), og epistemologi (= prosedyrene og forholdene som gjør kunnskap mulig), på Harveys teoretiske formuleringer. Boken avsluttes med en kort gjennomgang av urbanisme som teoretisert av Henri Lefebvre (1901 – 1991).

Over hele verden er kvinner underrepresentert i byplanlegging. Kvinner i urbanisme Aotearoa = New Zealand ble satt opp på grunn av den voldsomme mangelen på kvinnelige beslutningstakere i bynæringene (planleggere, arkitekter, ingeniører og politikere, for eksempel.) I New Zealand er det bare rundt 29% av arkitekter og 14% av ingeniører som er kvinner. Denne mangelen på representasjon har en direkte effekt på den urbane formen av byer, særlig Auckland, Wellington og Christchurch i New Zealand, men enda viktigere gjelder det for de fleste byer over hele verden.

Bybygningen har nettopp blitt en konkurranse mellom menn for å se hvem som kan bygge den største motorveien eller det høyeste tårnet. Den største størrelsen, hastigheten og bruken ser ut til å være de eneste tingene som historisk har gitt betydning for mannlige byplanleggere, spesielt de som er på toppen

WiU undersøkte kvinner i New Zealand for å forstå hvordan de har det med det urbane miljøet, spesielt transportnett og senest fartsgrenser. Resultatene viste at kvinner ikke følte seg trygge ved å bruke transportnett, på grunn av mangelen på sikker infrastruktur og den begrensede støtten fra de forskjellige transportformene. Kvinner sammenlignet med menn foretrakk å gå enn å kjøre. Likevel er de fleste transportnettverk mer orientert mot biler enn fotgjengere, noe som kan være ekvivalent med å si at de er bygd for menn, ikke for kvinner

Statistikk viser at kvinner går mer enn menn, tar mer regelmessige korte turer og at det er mer sannsynlig at menn kjører. Derfor gjør bilprioritering vegnettverk ujevn. De mer utsatte brukerne fra minoritetsgrupper lider enda mer. Når biler befaler gater, reduseres uavhengig mobilitet, mens livløse, utrygge og inaktive transportalternativer (les biler ) godkjennes. En raskt økende verdensbybefolkning i de fleste regioner i verden har økt urbane ulikheter.

WiUs ønsker å bringe kjønnsintegrering til New Zealand og legge den inn i lovgivning, politikk og kulturell praksis for alle organisasjoner som er involvert i å levere urbane utfall. Integrering av kjønn sikrer at både menns og kvinnes behov og opplevelser i deres levde miljø blir vurdert likt.

Det endelige resultatet av dette er likestilling i hjemmet, offentlige rom, transportbehov, tilgjengelighet og arbeidsplasser, for å nevne noen. Integrering av kjønn er en binær måte å se på likestilling, og prosessen som vil være ideell er en der ethvert urbant prosjekt eller initiativ måtte gjennomgå en vurdering av likestillingseffekter, slik at den ikke kunne diskriminere noen utsatte eller vanskeligstilte mennesker.

WiUs kortsiktige mål er å øke bevisstheten over hele landet om at New Zealand kanskje ikke er like like som det tror det er. Den ønsker også å opprette et nettverk som kan utjevne spillefeltet i bransjer knyttet til planlegging og kan inspirere kvinner til å gå inn i disse næringene og deretter påta seg lederroller

Kjønnsintegrering har eksistert siden 1985, hvor den ble introdusert på den tredje verdenskonferansen for kvinner i Nairobi. Det ble en del av likestillingspolitikken i Den europeiske union på 1990-tallet. Likevel har det aldri sett mange suksesshistorier. Ofte har den blitt brukt, typisk av elitekvinner, som utabeider ønskemål som forsvarer deres elite stillinger, og det uten konsultasjon. Andre ganger er det bare dårlig implementert. Det WiU viser, er en innovativ implementering av kjønnsintegrering som kan brukes på grasrotnivå, i demokratiske land.

Aktivitet

For å få en følelse av kjønnsintegrering på lavt nivå, se denne Ted-talk. Hvordan kan kjønnsintegrering brukes til å fremme et bedre liv for deg? Hvordan kan du oppfordre politikere i en kommune i nærheten av deg, til å implementere kjønnsintegrering? Hvordan kan man forhindre at kjønnsintegrering blir misbrukt av eliten?