A Kwakwaka’wakw potlatch with dancers and singers, at a wedding ceremony, with the bride in the centre. (Photo: Edward Curtis, 1914)
“This is a trial,” the judge told the defendant’s lawyer. “She’s a defendant. I’m sorry, her clothing is not up to her standards. Are you asking me to stop this trial because of her wardrobe?”
“Not exactly”, replied the lawyer. It was true, that the defendant, “didn’t want to appear in [prison] clothes and her clothes were dirty and not pressed”.
Yes, these are quotes taken from The Guardian, but suitably modified to suppress identity, in an article subtitled, the strange case of New York’s socialite scammer. “But some New York women who met [the defendant] found themselves asking one key question. She may have been able to carry off the fashion, but her hair was not coiffed to their high standards. Why not?”
Obviously, the major problem for the defendant was that no one was curating her appearance. That this should be a challenge is almost beyond belief. For the past forty plus years, my personal curator has tried her best to ensure that I do not emerge in public with unkempt hair or unpressed clothes. Not everyone is so fortunate.
John Patrick Leary tells us that, “Judas Priest doesn’t just release a greatest-hits album, Metallica and Slipknot curate it. A high-end sneaker store doesn’t just sell shoes, it curates them. Web-based media are “content curators”. An event planner in New Zealand will not simply plan your organization’s next fundraiser but will rather “curate an experience for clients.”
What is happening when curation migrates from a museum to a store? First, the shoe store is trans-morphed into a shoe boutique. Then, a low paid, most-likely female shoe clerk is trans-muted into a low paid, most-likely female shoe curator. Only the low wages remain the same.
Leary reminds us that the rallying cry of University unions in the 1970s, “We Can’t Eat Prestige”, was coined by the female white-collar support staff at Harvard University.
Activity
One curated closet-obsessed fashion blogger, writes: “… we must cull from our wardrobe removing from it all that looks average”. There is no problem culling clothes as long as they are washed, repaired and then recycled.
How can the hours that are wasted shopping, be trans-formed into socially relevant activities? Is it possible to develop ceremonies where excess is transferred to others with greater economic need, but less economic power?
How can the equivalent of a potlatch, be developed? For further information on potlatch see: https://en.wikipedia.org/wiki/Potlatch
Nøkkelord 014 Kuratere
“Dette er en rettssak,” sa dommeren til tiltaltes advokat. “Hun er tiltalt. Beklager, hennes klær er ikke opp til hennes standarder. Be du spør meg om å stoppe denne rettsak på grunn av hennes garderobe? “
“Ikke akkurat”, svarte advokaten. Det var sant at tiltalte, “ikke vil vises i [fengsel]klær og klærne hennes var skitne og ikke presset”
Ja, disse er sitater tatt fra The Guardian, men modifisert for å undertrykke vedkomendes identitet, i artikkelens undertekst, det rare tilfellet av New Yorks sosialt svindler. “Men noen New York-kvinner som møtte [tiltalte] fant seg selv å stille et nøkkel spørsmål. Hun har kanskje vært i stand til å bære seg av mote, men håret hennes var ikke frisørt til sine høye standarder. Hvorfor ikke?”
Åpenbart var det store problemet for tiltalte at ingen var kuratorisk på utseendet hennes. At dette skulle være en utfordring, er nesten utelatt. I de siste førti pluss årene har min personlige kurator forsøkt sitt beste for å sikre at jeg ikke kommer ut i offentligheten med uvasket hår eller upresset klær. Ikke alle er så heldige.
John Patrick Leary forteller oss at, “Judas Priest slipper ikke bare et største slager skive, Metallica og Slipknot kuratere det. En kostbar skobutikk selger ikke bare sko, den kuraterer dem. Webbasert medier er “innholdskuratorer”. En eventplanlegger i New Zealand vil ikke bare planlegge organisasjonens neste innsamlingsaksjon, men vil heller “kurere en opplevelse for kunder.”
Hva skjer når kuratering migrerer fra museum til butikk? Først blir skobutikk forvandlet til un magasin de chaussures. Deretter blir en lavbetalt, mest sannsynlig kvinnelig skoselger forvandlet til en lavbetalt, mest sannsynlig kvinnelig sko-kurator. Bare de lave lønnene forblir de samme.
Leary minner oss om slagordet til universitetets fagforeninger på 1970-tallet, “Vi kan ikke spise prestisje”, ble laget av den kvinnelige hvite-snips ansatte ved Harvard University.
Aktivitet
En kurert skap-obsesset moteblogger, skriver: “… vi må kaste fra vår garderobe, fjerne alt fra det som ser gjennomsnittlig ut”. Det er ikke noe problem å kaste ut klær så lenge de vaskes, repareres og resirkuleres.
Hvordan kan timene som er bortkastet ved overdrevne handel, bli transformert til sosialt relevante aktiviteter? Er det mulig å utvikle seremonier hvor overskudd overføres til andre med større økonomisk behov, men mindre økonomisk styrke?
Hvordan kan en seremoni tilsvarende en potlatch bli utviklet? For ytterligere informasjon om potlatch se: https://no.wikipedia.org/wiki/Potlatch og/ eller https://en.wikipedia.org/wiki/Potlatch
A Hierarchy of Needs proposed by Abraham Maslow in his 1943 paper A Theory of Human Motivation in Psychological Review. / Et hierarki av behov foreslått av Abraham Maslow i sin 1943 papir En teori om menneskelig motivasjon i tidskriftet Psychological Review.
John Patrick Leary begins his analysis of this keyword with, “Creative and its variants are a versatile part of the vocabulary of contemporary capitalism, able to link imagination, aesthetic practice, and religious faith in the pursuit of private gain.”
After noting that creation itself can be attributed to the divine, Leary’s focus otherwise is on creativity as a human activity.
From its first proposal in 1943, it took Abraham Maslow (1908 – 1970) over ten years to develop and fully express his theory in his book Motivation and Personality (1954). In Wikipedia one finds that, “The hierarchy remains a very popular framework in sociology research, management training and secondary and higher psychology instruction. Maslow’s classification hierarchy has been revised over time. The original hierarchy states that a lower level must be completely satisfied and fulfilled before moving onto a higher pursuit. However, today scholars prefer to think of these levels as continuously overlapping each other. This means that the lower levels may take precedent back over the other levels at any point in time.”
Leary devotes more time to Richard L. Florida (1957 – ) and The Rise of the Creative Class (2002). Equal attention is not paid to his earlier works which looked more at factory systems and mass production, and included The Breakthrough Illusion. Corporate America’s Failure to Move from Innovation to Mass Production (1990). Nor is there mention of later works with an increasing focus over time on urban renewal, such as Cities and the Creative Class (2005), The Flight of the Creative Class (2005), Who’s Your City? (2008), The Great Reset: How New Ways of Living and Working Drive Post-Crash Prosperity (2010), The New Urban Crisis: How Our Cities Are Increasing Inequality, Deepening Segregation, and Failing the Middle Class—and What We Can Do About It (2017)
Many conservatives may find Florida’s work distressing because of its emphasis on high bohemians, artists, musicians, lesbians and gay men, and a group he describes as technology workers, collectively referred to as the creative class.
He believes that these people promote an open, dynamic, personal and professional urban environment. Unfortunately, it is at this point I must interject a word of disagreement, especially with respect to technology workers. As the Facebook scandal continues to reveal, technological workers are promoting closed and opaque rather than open and transparent environments.
Two anecdotal incidents near Lake Merritt, Oakland, California, stick in my mind, both involving gentrification. The first involved BBQ Becky who called police about two African American men cooking food in a designated area, and going about their daily lives but being harassed by people with racist rants. The second involved a young male jogger who was videoed throwing the possessions of a homeless person, including that person’s sleeping bag, into a lake, in order to get this person to move. These people, apparently, do not seem to understand that gentrification was contributing to the homelessness they so despised. Further, they do not seem to possess compassion for the plight of others.
Florida contends that creative people attract more creative people, and these, in turn, attract businesses and capital. He suggests that building iconic buildings, shopping centers and sports centers is a waste of (regenerative) resources and will not improve long-term prosperity. Ranking systems that rate cities by a “Bohemian index,” a “Gay index,” a “diversity index” (all three developed by Florida) and similar criteria.
Joshua Long (? – ) in Weird City (2010), examines Florida’s influence on planning policy in Austin, Texas. In its postscript, Long criticizes Florida’s whitewashing of the negative externalities associated with creative city development. For those skeptical of capitalism, Long’s works may be of greater interest. He describes himself as an interdisciplinary human geographer with research interests in sustainability (including sustainable food and agriculture), urban studies, place-based studies, and environmental and social justice. The majority of his research and teaching is focused on critical urban sustainability with a focus on Austin, Texas. He works at Southwestern University, in Georgetown, Texas.
Personally, I am not convinced that urban environments are the best locations for developing innovations that a sustainable world will need. One of the many success stories I tried to impress on my pupils, was that of All-Power Labs. It was a company founded in desperation in 2007 by Jim Mason and Jessica Hobbs.
In 2001, a collaborative art-development space was started in a dozen shipping-container workspaces assembled around a small machine shop at a West Berkeley, California former shipyard. Containers were rented out to a mix of artists, engineers and scientists selected mostly from among collaborators on Mason’s art projects for the Burning Man festival. Unable to get approval for a grid-power connection due to zoning issues, the community assembled an off-grid power system combining 2 kW of used photovoltaic panels, a 4000 amp hour surplus telecommunication battery bank, a pair of used diesel generators running on biodiesel made in an on-site biodiesel-reactor facility, and began experimenting with Biomass Gasification as a potential power source.
The initial goal was the survival of the art community, but it soon developed into a business offering open-source alternative energy technologies in an attempt to create a do-it-yourself (DIY) power-hacking culture. During its first year, it researched and developed open-source biomass gasification technology, and began to design and manufacture a range of open-source DIY Gasifier Experimenters Kits (GEK), whose plans and cad files were made available online.
APL’s latest success story, was its successfully win of the $1.5 million Water XPRIZE by producing over 2,000 liters of water in one day at a final cost of less than 2 cents per liter using only renewable energy, during a 24 hour period that ended 2018-09-29, at the APL facility. This was a joint effort with the Skysource/Skywater Alliance. It involved using an APL PP30 Biomass Gasifier Genset powered three Skywater 300 atmospheric water generators to extract water from the atmosphere and the additional residual moisture generated by the drying of the woodchips used to fuel the gasifier.
Reflect on how you can use your experiences to improve the world. Sometimes, it is as simple as forcing those facial muscles into a smile 🙂 , when they would feel more comfortable providing a frown 🙁 .
Hint: If you are at a total loss of what to do, I note that many organizations lack people with basic bookkeeping skills. If you have (or could develop) these, many organizations would welcome you with open arms as a treasurer.
A GEK Gasifier / En GEK biogass generator (By Nesdon – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=65435904)
Nøkkelord 013 Kreativitet
John Patrick Leary begynner sin analyse av dette søkeordet med, “Kreative og dets varianter er en allsidig del av dagens kapitalismes ordforråd, som kan knytte fantasi, estetisk praksis og religiøs tro i jakten på privat gevinst.”
Etter å ha notert at skapelsen selv kan tilskrives den guddommelige, Learys fokus er ellers på kreativitet som et menneskelig aktivitet.
Fra sitt første forslag i 1943 tok det Abraham Maslow (1908 – 1970) over ti år å utvikle og fullt ut uttrykke sin teori i sin bok Motivasjon og Personlighet (1954). I Wikipedia finner man at “hierarkiet er et veldig populært rammeverk innen sosiologiforskning, ledelsestrening og sekundær og høyere psykologi-instruksjon. Maslows klassifikasjonshierarki er revidert over tid. Det opprinnelige hierarkiet sier at et lavere nivå må være helt fornøyd og oppfylt før de går videre til en høyere nivå. I dag foretrekker forskere imidlertid å tenke på disse nivåene, slik at de overlapper hverandre. Dette betyr at de lavere nivåene kan ta fortilfelle tilbake over de andre nivåene når som helst. “
Leary bruker mer tid til Richard L. Florida (1957 -) og The Rise of the Creative Class (2002). Like stor oppmerksomhet er ikke utdelt til sine tidligere verk som så mer ut på fabrikkanlegg og masseproduksjon, og inkluderte The Breakthrough Illusion. Corporate Americas mangel på å flytte fra innovasjon til masseproduksjon (1990). Det er heller ikke nevnt senere arbeider med økende fokus over tid på byfornyelse, som Cities and the Creative Class (2005), The Flight of the Creative Class (2005), Who’s Your City? (2008), The Great Reset (2010), The New Urban Crisis: How Our Cities Are Increasing Inequality, Deepening Segregation, and Failing the Middle Class—and What We Can Do About It = Den nye urbane krisen: Hvordan våre byer øker ulikheten, dypere segregering og manglende middelklassen, og hva vi kan gjøre med det (2017)
Mange konservative kan finne Floridas arbeid distressende på grunn av sin vekt på høy bohemians, artister, musikere, lesbiske og homofile menn, og en gruppe han beskriver som teknologiske arbeidere, kollektivt referert til som den kreative klassen.
Han mener at disse menneskene fremmer et åpent, dynamisk, personlig og faglig bymiljø. Dessverre er det på dette punktet jeg må interject et ord av uenighet, spesielt med hensyn til teknologisk arbeidere. Som Facebook-skandalen fortsetter å avsløre, fremmer teknologiske arbeidere lukket og ugjennomsiktig miljøer, i stedet for åpne og gjennomsiktige miljøer.
To anekdotiske hendelser i nærheten av Lake Merritt, Oakland, California, holder fast i mitt sinn, begge to gjelder gentrifisering. Den første involverte BBQ Becky som ringte politiet om to afrikanske amerikanere som lagde mat på et egnet område, som blir plaget av folk med rasistiske rants. Den andre involverte en ung mannlig jogger som kaster vekk eiendommene til en hjemløs person, inkludert dennes sovepose, til en innsjø for å få denne personen til å flytte. Disse menneskene synes ikke å forstå at gentrifisering bidro til hjemløsheten de så foraktet. Videre ser de ikke ut til å ha medfølelse for andre.
Florida hevder at kreative mennesker tiltrekker seg mer kreative mennesker, og disse tiltrekker seg igjen bedrifter og kapital. Han foreslår at bygning av ikoniske bygninger, kjøpesentre og idrettsanlegg er sløsing med (regenerative) ressurser og ikke vil forbedre langsiktig velstand. Ranking systemer som vurderer byer med en “Bohemian index”, en “Gay index”, en “diversitetsindeks” (alle tre utviklet av Florida) og lignende kriterier.
Joshua Long (? -) i Weird City (2010), undersøker Floridas innflytelse på planleggingspolitikken i Austin, Texas. Long kritiserer Floridas hvitvasking av de negative eksternalitetene som er forbundet med kreativ byutvikling. For de som er skeptiske til kapitalismen, kan Longs verk være av større interesse. Han beskriver seg som en tverrfaglig menneskelig geograf med forskningsinteresser i bærekraft (inkludert bærekraftig mat og landbruk), bystudier, stedbaserte studier og miljømessig og sosial rettferdighet. Flertallet av hans forskning og undervisning er fokusert på kritisk urban bærekraft med fokus på Austin, Texas. Han jobber på Southwestern University, i Georgetown, Texas.
Personlig er jeg ikke overbevist om at urbane miljøer er de beste stedene for å utvikle innovasjoner som en bærekraftig verden trenger. En av de mange suksesshistoriene jeg prøvde å imponere mine elever med, var All-Power Labs. Det var et selskap grunnlagt i desperasjon i 2007 av Jim Mason og Jessica Hobbs.
I 2001 ble et samarbeidende kunstutviklingsrom startet i et dusin kontainere som ble samlet rundt en liten mekaniskverksted ved et tidligere verft i West Berkeley, California. Konteainere ble leid ut til en blanding av kunstnere, ingeniører og forskere valgt mest blant samarbeidspartnere på Masons kunstprosjekter for Burning Man-festivalen. Unnlatelse av godkjenning for grid-strømforbindelse på grunn av reguleringsproblemer, samlet fellesskapet om et off-grid-system som kombinerer 2 kW brukte solcellepaneler, en 4000 amp-timers overskudd telekommunikasjonsbatteri, et par brukte dieselgeneratorer som kjører på biodiesel laget i et biodiesel-reaktoranlegg på stedet, og begynte å eksperimentere med biomasseforgasning som en potensiell strømkilde.
Det opprinnelige målet var overlevelsen til kunstsamfunnet, men det utviklet seg snart til en bedrift som tilbyr åpen kildekode alternativ energiteknologi i et forsøk på å skape en gjør-det-selv (DIY) power-hacking-kultur. I løpet av det første året forsket og utviklet den åpen kildekode biomasseforgasningsteknologi, og begynte å designe og produsere en rekke åpen kildekode DIY Gasifier Experimenters Kits (GEK), hvis planer og cad-filer ble gjort tilgjengelig online.
APLs siste suksesshistorie resultatet i tildeling av en $ 1,5 millioner Water XPRIZE ved å produsere over 2000 liter vann på en dag til en sluttpris på mindre enn 2 cent per liter, med bare fornybar energi i løpet av en 24-timers periode som ble avsluttet 2018- 09-29, på APL-anlegget. Dette var en felles innsats med Skysource / Skywater Alliance. Det involvert ved hjelp av en APL PP30 Biomass Gasifier Genset drev tre Skywater 300 atmosfæriske vanngeneratorer for å trekke ut vann fra atmosfæren og den ekstra gjenværende fuktighet som ble generert ved tørking av treflisene som ble brukt til å brenne forgasseren.
Aktivitet
Reflektere over hvordan du kan bruke dine erfaringer for å forbedre verden. Noen ganger er det så enkelt som å tvinge de ansiktsmusklene til et smil 🙂 , da de ville føle seg mer komfortable ved å gi rynke 🙁 .
Tips: Hvis du har et totalt tap av hva jeg skal gjøre, merker jeg på at mange organisasjoner mangler folk med grunnleggende bokføringsevner. Hvis du har (eller kan utvikle) disse, vil mange organisasjoner ønske deg velkommen med åpne armer som kasserer.
Bangladeshi garment workers block a road during a demonstration to demand higher wages in Dhaka. (Photograph: Munir Uz Zaman)
One and only one chapter of John Patrick Leary’s book, Keywords, is out of alphabetical order. In a dictionary, content comes before conversation. In Keywords, it comes after. One wonders if the author struggled unduly with the content of this chapter, or if this chapter was originally called something else, perhaps craftsmanship.
After his introduction, Leary references Karl Marx (1818 – 1883) Capital Volume 1 (1867). In almost unintelligible language, one learns that commodity fetishism under capitalism is an alienating social world in which, for workers “the social relations between their private labours appear as what they are, i.e. they do not appear as direct social relations between persons in their work, but rather as material relations between persons, and social relations between things.”
Marx can be difficult to understand. However, one interpretation of what he said is that physical objects are important, while people (especially those who make the physical objects) are inferior to them. It is best explained by an example, Girl Power
In an ironic run-up to Women’s Day, 2019-03-08, more than 100 impoverished workers claim to have been fired after striking to protest their low wages at a Bangladeshi textile factory, where “Girl Power” T-shirts were made. See: https://www.theguardian.com/business/2019/mar/01/charity-t-shirts-made-at-exploitative-bangladeshi-factory
The business model of the profit earning company selling the garments appears to involve buying inexpensive garments, made by workers paid less than a living wage, then selling these T-shirts at high prices online, so that the company can send a little over one third of the selling price to a charity providing digital books to poverty-stricken children. There is no indication that these children actually have access to any technology capable of displaying digital books.
Once the circumstances became known, the company stopped selling the T-shirts and the charity pledged to cease accepting donations “until the situation is resolved”.
What is the content of the T-shirt? On the one hand it is a commodity, a white t-shirt. However, it can be argued that its value is enhanced with the pink lettering, girl power. What girl power means remains a mystery. Purchasers can argue that the text not only indicates their belief in the power of women, but also shows their charitable nature. Unfortunately, reported events might also show that purchasers are gullible and naive, and adding to the profits of an adept marketing company.
Content: Explicit or not so much?
Originally, the term content was the domain of print media, notably expressed in table of contents. It then expanded to become the books themselves, the television series and episodes, or anything else that can be sent through Internet pipes. This argument is not entirely convincing.
Leary traces a transformation in the use of the term content, to 2000 and the merger between AOL and Time-Warner, and in particular to an article in which Time describes broadband as “the fat, fast pipes of cable television that could carry vast amounts of Internet content.”
Leary then refers us to Tipper Gore (1948 – ), who in 1985 started a crusade against explicit/ sexual/ violent content. This is ten to fifteen years before the Time article, indicating that a realignment of the term was already underway much earlier.
A redefinition of content allows censorship to be simplified, and more rigidly enforced. There is no need to see anything in context. A checklist can be used to determine if something is inside or outside of a particular category. If anything is outside, it is banned. The difficulty with this approach is that it favours censorship above creative expression. Even minor infractions can condemn major works of art.
Franco Zeffirelli (1923 – ) has made controversial films, yet many have been well received, some even acclaimed. None more so than Romeo and Juliet (1968). Film critic Roger Ebert (1942 – 2013), notes: “I believe Franco Zeffirelli’s Romeo and Juliet is the most exciting film of Shakespeare ever made.” Despite this, the film is banned in many different jurisdictions for many different reasons. In Ontario, it is regarded as child pornography because Juliet’s breasts are shown in the film, and the actress portraying her was 15, when the film was made.
I have seen this film as a student, and shown it as a teacher. Many of my colleagues have also shown it because it is simply the best film of any Shakespearean play. I admired the film because it puts Romeo and Juliet into context, so that young people can understand it. It was filmed on location, used non-professional actors and gave a realistic impression of medieval life.
Activities
The Girl Power affair shows a need for everyone to revisit their relationships with charities. As shown, people are profiting economically because they use charity as a major plank of their marketing strategy. It should be obvious to everyone that one cannot rely on commercial organizations to donate appropriately to charities. If shortcuts can be taken, they will be taken. Donating to any charity requires forethought and planning.
Periodically, most readers have been visited by canvassers soliciting money for assorted charitable purposes. The charity could be a children’s soccer team, a woman’s health group, an educational project in Africa, or anything else. In Norway, canvassers seldom ask directly for donations, although that does happen. More frequently, they want people to purchase raffle tickets, or buy unnecessary objects. The most notorious is a decoration made of dyed chicken feathers, which can provokes allergic reactions.
Objections. Canvassing for charity wastes time and, at least in rural areas, fuel. The money spent here could instead be given by the canvasser to the charity, if that is what they want to prioritize. Second, the time of the person being solicited is also wasted, and that person is being manipulated by social pressures to give, perhaps more than they can actually afford. Raffle tickets are a form of gambling, which some people regarded as immoral. Unnecessary decorative objects are unnecessary! The world doesn’t need more waste.
Reflect over your attitudes to: charitable donations, gambling including the purchase of raffle-tickets, the purchase of unnecessary objects to support a charity.
Make an annual budget for charitable donations. You may want to make some of this contingent on natural disasters or other events occurring. Keep to your budget, but allow yourself the opportunity to revise it if circumstances change – for either you or the world.
Write a short comment on your attitudes to charitable donations, including the principles you use to select charities you give to. If you have objections to gambling or unnecessary objects, a note about these should also be written. Explain how people can contact you (in writing) so that you can evaluate their charity for future gifts.
Write and edit your comments in a document and store it on your computer. Print out a copy of the document and keep it close to your door, to be given to the next canvasser. Once a copy of the document is given away, print out a new copy. Repeat as needed.
Nøkkelord 012 Innhold
Ett og eneste kapitlet i John Patrick Learys bok, Nøkkelord, er ut av alfabetisk rekkefølge. I en ordbok kommer content = innhold før conversation = samtale . I Nøkkelord kommer det etter. Man lurer på om forfatteren kjempet for mye med innholdet i dette kapittelet, eller om dette kapitlet opprinnelig ble kalt noe annet, kanskje craftsmanship = håndverk.
Etter introduksjonen refererer Leary til Karl Marx (1818 – 1883) Kapital Bind 1 (1867). I nesten uforståelig språk, lærer man at råvarefetisjisme under kapitalismen er en fremmedgjørende sosial verden der, for arbeidstakere, “de sosiale forholdene mellom deres private arbeider virker som det de er, dvs. de ser ikke ut som direkte sosiale forhold mellom personer i sitt arbeid, men snarere som materiell forhold mellom mennesker og sosiale forhold mellom ting.”
Ja, Marx kan være vanskelig å forstå. Men en tolkning av det han sa, er at fysiske objekter er viktige, mens folk (spesielt de som lager de fysiske gjenstandene) er underordnet dem. Det er best forklart med et eksempel, Girl Power =Jentekraft.
I en ironisk opprør like før Kvinnedagen 2019-03-08 hevder mer enn 100 fattige arbeidere å ha blitt sparket etter å ha striket for å protestere mot sine lave lønninger på en tekstilfabrik i Bangladesh, hvor “Girl Power” T-skjorter ble laget. Se: https://www.theguardian.com/business/2019/mar/01/charity-t-shirts-made-at-exploitative-bangladeshi-factory
Forretningsmodellen bak selskapet som selger plaggene ser ut til å innebære å kjøpe billige klær, laget av arbeidstakere betalt lavere en levende lønn, og så selger disse T-skjorter til høye priser på nettet, slik at selskapet kan sende litt over en tredjedel av salgsprisen til en veldedighet som gir digitale bøker til fattige barn. Det er ingen indikasjon på at disse barna faktisk har tilgang til teknologi som kan vise digitale bøker
Når omstendighetene ble kjent, sluttet selskapet å selge T-skjorter og veldedighet lovet å slutte å godta donasjoner “til situasjonen er løst”.
Hva er innholdet i T-skjorten? På den ene siden er det en enkel vare, en hvit t-skjorte. Imidlertid kan det hevdes at verdien er forhøyet med den rosa bokstavene, jentekraften. Hva jentekraft betyr fortsatt er et mysterium. Kjøperne kan hevde at teksten ikke bare indikerer sin tro på kvinners makt, men viser også sin veldedige natur. Dessverre kan rapporterte hendelser også vise at de er lykkelige og naive, og legger til fortjenesten til et flinkt markedsføringsfirma.
Innhold: Eksplisitt eller ikke så mye?
Opprinnelig var begrepet innhold domenet til trykte medier, spesielt uttrykt i innholdsfortegnelsen. Det utvidet seg til å bli bøkene selv, tv-serier og episoder, eller noe annet som kan sendes via Internett-rør. Argumentet er ikke helt overbevisende.
Leary sporer en transformasjon i bruken av begrepet innhold tilbake til 2000 og fusjonen mellom AOL og Time-Warner, og særlig til en artikkel der Time beskriver bredbånd som “de fete, raske rørene på kabel-TV som kunne bære store mengder av Internett-innhold. “
Leary refererer oss til Tipper Gore (1948 -), som i 1985 startet et korstog mot eksplisitt / seksuelt / voldelig innhold. Dette er ti til femten år før Time artikkelen, noe som indikerer at en omstilling av begrepet allerede er i gang mye tidligere.
En omdefinering av innholdet gjør det mulig å forenkle sensur og stramtere oppfølging. Det er ikke nødvendig å se noe i sammenheng. En sjekkliste kan brukes til å avgjøre om noe er innenfor eller utenfor en bestemt kategori. Om noe er utenfor, er det forbudt. Vanskeligheten med denne tilnærmingen er at den favoriserer sensur over kreativt uttrykk. Selv mindre brudd kan fordømme store kunstverk.
Franco Zeffirelli (1923 -) har regisert kontroversielle filmer, men mange har blitt godt mottatt, noen til og med anerkjente. Ikke mer enn Romeo og Julie (1968). Filmkritiker Roger Ebert (1942 – 2013), noterte: “Jeg tror Franco Zeffirelli’s Romeo og Julie er den mest spennende filmen av Shakespeare som er laget.” Til tross for dette, er filmen utestengt i mange forskjellige jurisdiksjoner av mange forskjellige grunner. I Ontario betraktes det som barnepornografi fordi Julies bryst er vist i filmen, og skuespilleren som skildrer henne var 15 år da filmen ble laget.
Jeg har sett denne filmen som student, og vist den som lærer. Mange av mine kolleger har også vist den fordi det er rett og slett den beste filmen av Shakespeares skuespill. Jeg beundret filmen fordi den setter Romeo og Julie i kontekst, slik at unge kan forstå det. Det ble filmet på stedet, brukt ikke-profesjonelle skuespillere og følte ekte middelaldersk.
Aktiviteter
Jentekraft affære viser et behov for at alle skal besøke deres forhold til veldedige organisasjoner. Som vist, profiterer bedrifter økonomisk fordi de bruker veldedighet som en stor plank for deres markedsføringsstrategi. Det bør være åpenbart for alle at man ikke kan stole på kommersielle organisasjoner for å donere hensiktsmessig til veldedige organisasjoner. Hvis snarveier kan tas, vil de bli tatt. Å donere til noen veldedighet krever tenkning og planlegging.
Vanligvis har de fleste leserne blitt besøkt av innsamlingsfolk som ber om penger for ulike veldedige formål. Det kan være barns fotballag, en kvinnes helsegruppe, et pedagogisk prosjekt i Afrika, eller noe annet. I Norge spør folk sjelden direkte for donasjoner, selv om det skjer. Oftere vil de at folk skal kjøpe lodd eller unødvendig pynt. Den mest beryktede er en dekorasjon av farget kyllingfjær, som kan provosere allergiske reaksjoner.
Innvendinger. Oppsøking av potensielle givere til veldedige formål tar tid, og i landlige områder, drivstoff. Pengene som brukes her, kan i stedet bli gitt av den oppsøkende voksne til veldedighetsformål, hvis det er det de vil prioritere. For det andre, blir tiden av den som blir oppsøkt, også bortkastet. Mange folk blir manipulert til å gi, kanskje mer enn de faktisk har råd til. Lotteri-billetter er en form for gambling, som noen betraktet som umoralsk. Unødvendige dekorative gjenstander er unødvendige! Verden trenger ikke mer avfall.
Reflektere over holdninger til: veldedige donasjoner, pengespill inkludert kjøp av lottteri-billetter, kjøp av unødvendige objekter for å støtte en veldedighet.
Lag et årlig budsjett for veldedige donasjoner. Du vil kanskje gjøre noe av dette betinget av naturkatastrofer eller andre hendelser som oppstår. Hold deg til budsjettet ditt, men gi deg selv mulighet til å revidere det hvis omstendighetene endres – for deg eller verden.
Skriv en kort kommentar om holdninger til veldedige donasjoner, inkludert prinsippene du bruker til å velge veldedighetsorganisasjoner du støtter. Hvis du har innvendinger mot pengespill eller unødvendige objekter, skal det også skrives et notat om disse. Forklar hvordan folk kan kontakte deg (skriftlig) slik at du kan evaluere deres veldedighet for fremtidige gaver.
Skriv og rediger dine kommentarer i et dokument og lagre det på datamaskinen. Skriv ut en kopi av dokumentet og hold det nær døren din, for å bli gitt til neste innsamler. Når en kopi av dokumentet er gitt bort, skriv ut en ny kopi. Gjenta etter behov
Alexandria Ocasio-Cortez not only uses tweets to her advantage, but Fox News graphics department seems to support her./ Alexandria Ocasio-Cortez bruker ikke bare tweets til sin egen fordel, men Fox Nyheters grafikkavdeling ser ut til å støtte henne.
John Patrick Leary redefines the noun conversation as a large-scale, mass-mediated social interchange. Ideally, the topic being discussed should be controversial and divisive. It should be engaged in emotionally. Race is a hot subject, not just in USA, but increasingly throughout Europe.
Conversations in social media, do not require any face-to-face encounter. Frequently, they involve nothing more than a shot in the dark abusive message, meant more to offend a recipient than to provide a better understanding of a situation.
Wikipedia tells us that Alexandria Ocasio-Cortez is noted for her social media presence, especially on Twitter, and has been said to have “as much social media clout as her fellow freshman Democrats combined.” As of February 2019, she has 3.1 million Twitter followers, up from 1.38 million in November 2018.
My own Twitter account is not used often. It was opened in 2008-04. I follow 55 accounts, many of them dealing with design and rail transport issues. 16 accounts follow me. During the past 10 years 11 months, I have sent out 44 tweets, about 4 a year on average. None recently. See: https://twitter.com/Caviaporcellus
I am encouraging people to use Mastodon, rather than Twitter. Wikipedia writes that: “Mastodon is an online, self-hosted social media, and social networking service. It allows anyone to host their own server node in the network, and its various separately operated user bases are federated across many different sites (called “instances”). These instances are connected as a federated social network, allowing users from different instances to interact with each other seamlessly. Mastodon is a part of the wider Fediverse, allowing its users to also interact with users on other platforms that support the same protocol, such as PeerTube, Misskey, Friendica and Pleroma.”
Activities
Reflect over the multimedia jargon that makes you, “feel at home.” We have a home page, we visit sites and engage in conversations.
“Visit” Alexandria Ocasio-Cortez’ twitter site, and see how she uses tweets to present her positions to the public.
Investigate Mastodon to see if it offers a more comfortable social media experience for you than Twitter. My own Mastodon account can be found here: https://mastodon.social/@cavia
2018-06-29 Alexandria Ocasio-Cortez tweets: “Some folks are saying I won for “demographic” reasons. 1st of all, that’s false. We won w/voters of all kinds. 2nd, here’s my 1st pair of campaign shoes. I knocked doors until rainwater came through my soles. Respect the hustle. We won bc we out-worked the competition. Period.” / “Noen folk sier at jeg vant av “demografiske” grunner. Første av alt, det er falskt. Vi vant med velgere av alle slag. 2dre, her er mitt første par kampanjesko. Jeg banket dører til regnvann kom gjennom sålene mine. Respekter travelheten. Vi vant fordi vi har utarbeidet konkurrenten. Slutt.”
Nøkkelord 011 Samtale
John Patrick Leary omdefinerer substantiven samtale som et stort, massemedia fokusert sosialt utveksling. Ideelt sett skal emnet som diskuteres være kontroversielt og splittende. Det burde være følelsemessig engasjerende. Race er et varmt emne, ikke bare i USA, men i økende grad over hele Europa.
Samtaler i sosiale medier, krever ikke et ansikt til ansikt møte. Ofte involverer de ikke noe annet enn et skudd i mørket, en melding der hensikten er å fornærme en mottaker, mer enn å gi en bedre forståelse av en situasjon.
Wikipedia forteller oss at Alexandria Ocasio-Cortez er kjent for sin sosiale media-tilstedeværelse, spesielt på Twitter, og har blitt sagt å ha “like mye sosiale medier kraft som hennes andre freshman-demokrater kombinert.” Fra februar 2019 har hun 3,1 millioner Twitter-følgere, opp fra 1,38 millioner i november 2018.
Min egen Twitter-konto brukes ikke ofte. Det ble åpnet i 2008-04. Jeg følger 55 kontoer, mange av dem som arbeider med design og jernbane transport problemer. 16 kontoer følger meg. I løpet av de siste 10 år 11 måneder har jeg sendt ut 44 tweets, omtrent 4 per år i gjennomsnitt. Ingen nylig. Se: https://twitter.com/Caviaporcellus
Jeg oppfordrer folk til å bruke Mastodon, i stedet for Twitter. Mastodon er et nettbasert, selvbetjent sosialt nettverk og en sosial nettverkstjeneste. Den lar alle være vert for sin egen knutepunkt i nettverket. De ulike knutepunkter danner “instances” = forekomster, som er koblet sammen til å danne et føderalt sosialt nettverk, slik at brukere fra forskjellige tilfeller kan samhandle sømløst. Mastodon er en del av den bredere Fediverse, der brukerne kan samhandle med brukere på andre plattformer som støtter det samme protokoll, som PeerTube, Misskey, Friendica og Pleroma.”
Activiteter
Reflekter over multimedia-jargongen som oppfordrer deg til å “føle deg hjemme.” Vi har en hjemmeside, vi besøker nettsteder og engasjerer i samtaler.
“Besøk” Alexandria Ocasio-Cortez Twitter nettsted, og se hvordan hun bruker tweets til å presentere sine meninger til sitt publikum.
Undersøk Mastodon for å se om det gir en mer komfortabel sosiale medier opplevelse for deg enn Twitter. Min egen Mastodon-konto finner du her: https://mastodon.social/@cavia
John Patrick Leary asks an intriguing, yet rhetorical, question: When did competent go from a synonym for average (sufficiency without superfluity), to a superlative term for a skill? The answer presented is 1963, but can be regarded as a fluid transition occurring for different people and different places, somewhere between the 1930s and the 1980s.
So, to ask yet another question, why not just use skill? Superficially, one can make class distinctions. Blue-collar workers are members of skilled trades, while business consultants can be competency specialists. Skills tell us what a person does, or at least can do. Competencies translate skills into on-the-job behaviours, that relate to a person’s character.
Referring to differences between Japanese and American business management, Japanese firms in the 1980s and 1990s seem better able to exploit employee competencies that harmonize a firm, and build its community.
Competencies relate to the corporate commodification of skills, and the responsibility of each employee to keep their skill set (their competencies) relevant.
Leary ends his discourse by reminding readers that the term skill belongs to a class. While social, intellectual and emotional – as well as practical – skills may be required for a job, they can also be taken home or transferred to other organizations. As such, they belong to the individual. Core competencies, on the other hand, belong to the organization. They lack portability.
(M)OOCS
(Massive) Open Online Courses provide opportunities for everyone to upgrade their competencies (if you prefer that term). Said another way, these same courses help people learn new skills. Personally, I don’t like having a M in front of an OOC, if only because there is no need for every course to enroll a million learners. Limited enrollment may be a sign that the skills you are wanting to learn, will not be overrun with excessive numbers of people.
What skills are you interested in developing? If you have an interest in developing a skill, you may want to use this site here to help you find a course: https://www.mooc-list.com/
Nøkkelord 010 Kompetanse
John Patrick Leary spør et spennende, men retorisk spørsmål: Når gikk kompetent fra et synonym for gjennomsnitt (tilstrekkelig men uten overflød), til en superlativ term for en ferdighet? Svaret som presenteres er 1963, men kan betraktes som en glidendeovergang som foregår på ulike tidspunkter for forskjellige mennesker og forskjellige steder, men et sted mellom 1930-tallet og 1980-tallet.
Så, for å spørre enda et spørsmål, hvorfor ikke bare bruke begrepet ferdigheter? Overfladisk kan si at det gjelder klassetilhørighet. Arbeidere har fagferdigheter, mens forretningskonsulenter kan være kompetansespesialister. Ferdigheter forteller oss hva en person gjør, eller i det minste kan gjøre. Kompetanser omdanner ferdigheter til atferd på jobb, som er relatert til personens karakter.
Med henvisning til forskjeller mellom japansk og amerikansk forretningsforvaltning, synes japanske firmaer på 1980-tallet og 1990-tallet bedre å utnytte deres ansattes kompetanse som harmoniserer med firmaet og bygger et samfunn
Kompetansene er knyttet til kompetansefordeling, og hver ansattes ansvar for å beholde deres ferdigheter (deres kompetanse) relevant.
Leary avslutter sin diskurs ved å minne leserne om at begrepet ferdighet tilhører en klasse. Mens sosiale, intellektuelle og følelsesmessige – samt praktiske – ferdigheter kan være nødvendige for en jobb, kan de også bli tatt hjem eller overført til andre organisasjoner. Som sådan tilhører de individet. Kjernekompetanser, derimot, tilhører organisasjonen, og mangler bærbarhet.
(M) OOCS
(Massive) Åpne Online Kurs gir muligheter for alle å oppgradere sine kompetanser (hvis du foretrekker det begrepet). Eller man kan si at disse kursene hjelper folk å lære nye ferdigheter. Personlig liker jeg ikke å ha en M foran en OOC.. Det ikke er behov for hvert kurs å registrere en million elever. Begrenset innmelding kan være et tegn på at ferdighetene du ønsker å lære, ikke vil bli overskredet med alt for mange mennesker som alle ha tilnærmet det samme ferdighet.
Hvilke ferdigheter er du interessert i å utvikle? Hvis du har interesse i å utvikle en ferdighet, kan du bruke dette nettstedet her for å hjelpe deg med å finne kurs: https://www.mooc-list.com/
