Keywords 032 Leadership

John Patrick Leary begins his Leadership keyword with, “Every gangster, stock trader, and aspiring tough-guy’s favorite strategy manual, Sun Tsu’s The Art of War, counsels humility and generosity as the essence of leadership.”

The POTUS doesn’t seem to have read this work, or – if he has – learned anything from it. Currently, he seems to be leading the United States with a series of chants: “Send her back” is the most recent, while “Build that wall” and “Lock her up” are relegated to history. This lack of generosity has resulted in people realizing that there is a leadership vacuum, that they cannot count on government to support basic democratic principles, and that they have to take charge of their own lives.

Policing in America has historically had racial implications. The earliest forms of organized law enforcement in USA can be traced to slave patrols that tracked down escaped slaves, and overseers assigned to guard settler communities from Native Americans. In the centuries since, many law enforcement agencies directly participated in antagonizing communities of colour, or by shielding others who did.

Already on 2006-10-17, The Federal Bureau of Investigation, issued a bulletin White Supremacist Infiltration of Law Enforcement that detailed the threat of white nationalists and skinheads infiltrating police in order to disrupt investigations against fellow members and recruit other white supremacists. The bulletin was released during a period of scandal for many law enforcement agencies throughout the country, including a neo-Nazi gang formed by members of the Los Angeles County Sheriff’s Department who harassed black and Latino communities. Similar investigations revealed officers and entire agencies with hate group ties in Illinois, Ohio and Texas.

The FBI identified white supremacists in law enforcement as a concern, because of their access to both “restricted areas vulnerable to sabotage” and elected officials or people who could be seen as “potential targets for violence.” The memo also warned of “ghost skins,” hate group members who don’t overtly display their beliefs in order to “blend into society and covertly advance white supremacist causes.” “At least one white supremacist group has reportedly encouraged ghost skins to seek positions in law enforcement for the capability of alerting skinhead crews of pending investigative action against them.”

Wyoming senator Liz Cheney, daughter of former vice-president, Dick Cheney, stated: “Our opposition to our socialist colleagues, has absolutely nothing to do with their gender, with their religion, or with their race. It has to do with the content of their policies. They are wrong when they attempt to impose the fraud of socialism on the American people. They are wrong when they pursue policies that would steal power from the American people and give that power to the government.”

Clearly, this is nonsense. Ian Haney López and Heather McGhee have written, “In our diverse society, racism has been the plutocrats’ scythe, cutting down social solidarity to harvest obscene wealth and power.” The plutocrats’ fear is that Americans will unite, across racial, religious, immigration status, gender and similar divides and recognize a shared interest in taking control. At some point even the most dim-witted unemployed coal miner will realize that s/he has more in common with an undocumented immigrant, than with the elites.

On 2017-05-09, The Puget Sound John Brown Gun Club (PSJBGC) announced its founding. The day holds special significance as John Brown’s birthday. Its organizing principles include:

We stand against white supremacy;
We believe in true liberty for all people;
We stand for organized defense of our communities;
We are working class and poor people;
We are an above ground militant formation;
We stand against the nation-state and its forces which protect the bosses and the rich;
We stand against capitalism;
We stand against the wars of the rich;
We believe in the right of militant resistance;
We believe in the need for revolution.

The PSJBGC states on their website: “We Train in Defense. We legally train community members for the purpose of community defense, and we don’t rely on the state to do our work for us. We fully stand for the right of all adults who would defend themselves and their communities against far-right violence. This right includes the right to own, carry, and train with tactically useful rifles, pistols, and body armor.”

They also state that they work within communities: “We form coalitions with communities (of which many of us are a part) and organizations in our region – in particular, those from communities of color, indigenous communities, LGBTQ communities, all kinds of workers (from sex workers to tech workers), poor communities, houseless and migrant communities, religious minorities, those harmed by state violence (including prisoners), and organizations whose stated goals align with our goals.”

John Brown (1800 – 1859) was an American abolitionist, who advocated the use of armed insurrection to overthrow the institution of slavery in the United States. Historian James Loewen in, Lies My Teacher Told Me: Everything Your American History Textbook Got Wrong, noted that historians considered Brown sane until about 1890, then considered him insane until 1970, when he once again regained his sanity.

Loewen further notes, “Brown’s willingness to go to the gallows for what he thought was right had a moral force of its own. ‘It seems as if no man had ever died in America before, for in order to die you must first have lived,’ Henry David Thoreau observed in a eulogy in Boston. ‘These men, in teaching us how to die, have at the same time taught us how to live.’ Thoreau went on to compare Brown with Jesus of Nazareth, who had faced a similar death at the hands of the state.” (p. 168).

Activity

Reflect on your feelings regarding leadership at the national, state/province, county and municipal level, as well as at your own workplace. Do you feel that your “leaders” are showing humility? Do you feel that you are being treated with generosity? If not, how do you want to effect change so that the qualities you value, are being given to you?

Nøkkelord 032 Lederskap

John Patrick Leary begynner sitt nøkkelord med, “Hver gangster, aksjehandler og håpefull tøffings favorittstrategihåndbok, Sun Tsus Kunsten å krige = The Art of War , råder ydmykhet og raushet som essensen av ledelse. “

Den amerikanske presidenten ser ikke ut til å ha lest dette verket, eller – hvis han har – lært noe av det. For øyeblikket ser det ut til at han leder USA med en serie slagord som passer bedre til en fotballkamp: “Send henne tilbake” er den nyeste, mens “Bygg muren” og “Lås henne opp” er relegert til historie. Denne mangelen på raushet har resultert i at folk innser at det er et lederskapsvakuum, at de ikke kan stole på at regjeringen støtter grunnleggende demokratiske prinsipper, og at de må ta ansvar for sine egne liv.

Bruk av politi i Amerika har historisk hatt rasemessige implikasjoner. De tidligste formen for organisert politi i USA kan spores til slavepatruljer som sporet opp rømte slaver, og tilsynsmenn som ble utpekt til å vokte nybyggerfellesskap fra indianere. I århundrene siden deltok mange politivesener med direkte mål å motvirke rettigheter til den svarte befolkningen, eller ved å skjerme andre som gjorde det.

Allerede 2006-10-17 ga Federal Bureau of Investigation ut en bulletin White Supremacist Infiltration of Law Enforcement som detaljerte trusselen fra hvite nasjonalister/ skinheads som infiltrerer politiet for å forstyrre etterforskningen mot medmedlemmer og til å rekruttere andre “hvitmakt” folk. Bulletin ble utgitt i en periode med skandale for mange politi i hele landet, inkludert en nynazistisk gjeng dannet av medlemmer av Los Angeles County Sheriff’s Department som trakasserte svarte og Latino samfunn. Tilsvarende undersøkelser avdekket offiserer og hele byråer med hatgruppebånd i Illinois, Ohio og Texas.

FBI identifiserte hvite supremacists i rettshåndhevelse som en bekymring, på grunn av deres tilgang til både “begrensede områder sårbare for sabotasje” og folkevalgte eller personer som kan sees på som “potensielle mål for vold.” Notatet advarte også om “Spøkelseskinn” = ghost skins, medlemmer av hatgrupper som ikke åpenlyst viser sin tro for å “blande seg i samfunnet og skjult forhindre hvitmakt årsaker.” “Minst en hvitmakt gruppe har angivelig oppfordret spøkelsesskinn til å søke stillinger i politiet for å gi muligheter til å varsle skinhead-mannskap om avventende etterforskningstiltak mot dem.

Wyoming-senator Liz Cheney, datter av tidligere visepresident, Dick Cheney, uttalte: “Vår motstand mot våre sosialistiske kolleger har absolutt ingenting å gjøre med deres kjønn, med deres religion eller med deres rase. Det har med innholdet i retningslinjene deres å gjøre. De tar feil når de forsøker å pålegge det amerikanske folket med sosialismensbedrageri. De tar feil når de fører politikk som ville stjele makt fra det amerikanske folket og gi den makt til regjeringen. ”

Det er klart dette er tull. Ian Haney López og Heather McGhee har skrevet , “I vårt mangfoldige samfunn har rasisme vært plutokratenes ljå, og kuttet ned sosial solidaritet for å høste uanstendig rikdom og makt.” Plutokratenes frykt er at amerikanere skal forene seg på tvers av rasemessige, religiøse, innvandringsstatus, kjønn og lignende kløfter og anerkjenne en felles interesse for å ta kontroll. På et tidspunkt vil selv den svakeste arbeidsløse kullgraver innse at han / hun har mer til felles med en udokumentert innvandrer, enn med elitene.

Den 05.05.2017 kunngjorde Puget Sound John Brown Gun Club (PSJBGC) sin stiftelse. Dagen har spesiell betydning som John Browns bursdag. Organiseringsprinsippene inkluderer:

Vi står imot hvitmakt overherredømme;
Vi tror på sann frihet for alle mennesker;
Vi står for et organisert forsvar av våre samfunn;
Vi er arbeiderklasse og fattige mennesker;
Vi er en overjordisk militant formasjon;
Vi er mot nasjonsstat og dens styrker som beskytter sjefene og de rike;
Vi står imot kapitalismen;
Vi står imot krigene som de rike har støttet;
Vi tror på retten til militante motstand;
Vi tror på behovet for revolusjon.

PSJBGC uttaler på deres hjemmeside: “Vi trener i forsvar. Vi trener fellesskapsmedlemmer lovlig i form av samfunnsforsvar, og vi er ikke avhengige av at staten gjør vårt arbeid for oss. Vi står fullt og helt for retten av alle voksne som vil forsvare seg og sine lokalsamfunn mot vold til høyre. Denne retten inkluderer retten til å eie, bære og trene med taktisk nyttige rifler, pistoler og kroppsrustning. “

De oppgir også at de jobber i lokalsamfunn: “Vi danner koalisjoner med lokalsamfunn (som mange av oss er en del av) og organisasjoner i regionen vår – spesielt de fra samfunn med farger, urfolk, LHBTQ-samfunn, alle slags arbeidere (fra sexarbeidere til teknikere), fattige lokalsamfunn, husløse og migrantsamfunn, religiøse minoriteter, de som er skadet av statlig vold (inkludert fanger), og organisasjoner som har uttalte mål samsvarer med målene våre. “

John Brown (1800 – 1859) var en amerikansk avskaffelsesmann, som tok til orde for bruk av væpnet oppstand for å styrte slaveriinstitusjonen i USA. Historikeren James Loewen i, Lies My Teacher Told Me: Everything Your American History Textbook Got Wrong , bemerket at historikere anså Brown som sunn til omtrent 1890, og deretter betraktet han som sinnssyk til 1970, da han nok en gang fikk tilbake tilregneligheten .

Loewen bemerker videre, “Browns vilje til å gå til galgen for det han mente var riktig hadde en egen moralsk kraft.” Det virker som om ingen mennesker noen gang hadde dødd i Amerika før, for for å dø må du først har bodd, “observerte Henry David Thoreau i en samlivsordre i Boston. ‘Disse mennene, samtidig som de lærte oss hvordan vi skulle dø, har samtidig lært oss hvordan vi skal leve.’ Thoreau fortsatte å sammenligne Brown med Jesus fra Nasaret, som hadde blitt utsatt for et lignende dødsfall i hendene på staten. ” (s. 168).

Aktiviteter

Reflekter over følelsene dine angående ledelse på nasjonalt, stat / provins, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, så vel som på din egen arbeidsplass. Føler du at “lederne” dine viser ydmykhet? Føler du at du blir behandlet med raushet? Hvis ikke, hvordan vil du gjøre endringer slik at egenskapene du verdsetter blir gitt til deg?

Keywords 031 Innovation

Women in Urbanism (WiU) Aotearoa = New Zealand is innovating. It is using gender mainstreaming to ensure that both men’s and women’s needs and experiences in their lived environment are considered equally. / Kvinner i urbanisme (WiU) Aotearoa = New Zealand er nyskapende. Den bruker kjønnsintegrering for å sikre at både menns og kvinnes behov og opplevelser i deres levde miljø blir vurdert likt. (Photo: Niko Elsen)

Innovation is one of the more enjoyable keywords to read about, in part because it implied different ideas at different times. For Thomas Hobbes (1588 – 1679) and Edmund Burke (1729 – 1797), it is negative, and represents an undesirable intrusion into the established order of things.

These men lived before Charles Lyell (1797 – 1875) who used natural causes to explain Earth history, and Charles Darwin (1809 – 1882) who explained the evolution of species, through a process he termed natural selection. These, and other scientists, effectively disproved James Ussher’s (1581 – 1656) contention that the world was created by divine intervention at 18:00 on 4004 BC-10-22. From now on, God was only perceived as creating the world indirectly, using the forces of evolution.

Thus, when Joseph Schumpeter (1883 – 1950) uses innovation in The Theory of Economic Development (1911), it is a much more positive term referring to a refinement of a process or a product, in contrast to invention, which was the creation of something entirely new.

Missing from the innovation keyword is any mention of creative destruction, sometimes referred to as Schumpeter’s Gale, which appears in Capitalism, Socialism and Democracy (1942). This concept came from a careful reading of Marx. Creative-destructive forces, unleashed by capitalism, would eventually lead to its demise, as a system. This well documented consequence is conveniently forgotten by those who want to extract surplus value for themselves.

Schumpeter’s creative destruction had an impact throughout the social sciences. Social Justice and the City (1973), written by David Harvey (1935 – ) continued Schumpeter’s work. In the first part, Liberal Formulations, Harvey views urban society and its problems from a liberal perspective. This part ends with liberals unable to solve urban problems, because they cannot bridge the gap between their ethical values and the social justice that is necessary to recreate the city.

In the second part, Socialist Formulations, Harvey approaches the cityscape from a Marxist dialectical perspective, in order to understand socially complex behaviors and forces related to land, industry and urbanism. Part 3, Synthesis, is short, and summarizes the significance of Marx’s ontology (= the theory of what exists), and epistemology (= the procedures and conditions that make knowledge possible), on Harvey’s theoretical formulations. The book ends with a short review of urbanism as theorized by Henri Lefebvre (1901 – 1991).

Throughout the world, women are under-represented in urban planning. Women in Urbanism Aotearoa = New Zealand was set up because of the glaring lack of women decision-makers in its urban industry (planners, architects, engineers and politicians, for example.) In New Zealand, only about 29% of architects and 14% of engineers are women. This lack of representation has a direct effect upon the urban form of cities, notably Auckland, Wellington and Christchurch in New Zealand, but more importantly it applies to most cities throughout the world.

City building has just become a competition between men to see who can build the biggest motorway or tallest tower. The biggest size, speed and spend seem to be the only things that have historically mattered to male city planners, especially those at the top.

The WiU surveyed women in New Zealand to understand how they feel about the urban environment, especially transportation networks and, most recently, speed limits. Results showed that women didn’t feel safe using transportation networks, because of the lack of safe infrastructure, and the limited support of the different modes of transportation. Women, compared to men, preferred walking to driving. Yet, most transportation networks are more oriented toward cars than pedestrians, which could be the equivalent of saying that they are built for men, not for women.

Statistics show that women walk more than men, take more regular short trips and that men are more likely to drive. Therefore, car prioritization makes road networks inequitable. Within these statistics, the more vulnerable users from minority groups suffer even greater. When cars command streets, independent mobility is diminished, while lifeless, unsafe and inactive transport options (read cars) are endorsed. A rapidly increasing world urban population in most regions of the world, has increased urban inequalities.

Women in Urbanism Aotearoa want to bring gender mainstreaming to New Zealand, embedding it in legislation, policy and cultural practices of all organizations involved in delivering urban outcomes. Gender mainstreaming ensures that both men’s and women’s needs and experiences in their lived environment are considered equally.

The ultimate outcome of this is gender equality in the home, public spaces, transport needs, accessibility and workplaces, to name a few. Gender mainstreaming is a binary way of viewing equity, and the process that would be ideal is one where any urban project or initiative had to go through an equality impact assessment so that it couldn’t discriminate against any vulnerable or disadvantaged people.

The WiU short term goal is to raise awareness nationwide that New Zealand may not be as equal as it thinks it is. It also wants to create a network that can level the playing field in industries associated with planning and can inspire women to enter these industries and then take on leadership roles

Gender mainstreaming has existed since 1985, where it was introduced at the Third World Conference on Women in Nairobi. It became part of the equality policy of The European Union in the 1990s. Yet, it has never seen many success stories. Often, it has been usurped, typically by elite women, who fashion goals in their own image, and without consultation. At other times it is just poorly implemented. What WiU is showing, is an innovative implementation of gender mainstreaming can applied at the grass roots level, in democratic countries.

Activity

To get a feel for low-level gender mainstreaming, watch this Ted talk. How can gender mainstreaming be used to promote a better a life for you? How can you encourage politicians in a jurisdiction near you, to implement gender mainstreaming? How can one prevent gender mainstreaming from being usurped by elites?

Nøkkelord 031 Innovasjon

Innovasjon er et av de morsommere nøkkelordene å lese om, delvis fordi det antydet forskjellige ideer til forskjellige tider. For Thomas Hobbes (1588 – 1679) og Edmund Burke (1729 – 1797) er det negativt, og representerer en uønsket inntrenging i tingenes etablerte rekkefølge.

Disse mennene levde før Charles Lyell (1797 – 1875) som brukte naturlige årsaker for å forklare jordhistorien, og Charles Darwin (1809 – 1882) som forklarte utviklingen av arter, gjennom en prosess han betegnet som naturlig seleksjon. Disse og andre forskere motbeviste effektivt James Ussher (1581 – 1656) om at verden ble skapt av guddommelig inngripen klokken 18:00 4004 f.Kr.-10-22. Fra nå av ble Gud bare oppfattet som å skape verden indirekte ved å bruke evolusjonens krefter.

Når Joseph Schumpeter (1883 – 1950) bruker innovasjon i sin Theory of Economic Development = økonomiskutviklings teori (1911), er det et mye mer positivt begrep som refererer til en foredling av en prosess eller et produkt, i motsetning til oppfinnelsen, som var etableringen av noe helt nytt.

En mangel i beskrivelsen av innovasjon som nøkkelord, er nærmere omtale av kreativ ødeleggelse, noen ganger referert til som Schumpeters Gale, som vises i kapitalisme, sosialisme og demokrati (1942). Dette konseptet kom fra en nøye lesning av Marx. Kreative-destruktive krefter, løsnet av kapitalismen, ville til slutt føre til dens undergang, som et system. Denne veldokumenterte konsekvensen blir lett glemt av dem som ønsker å hente ut merverdier for seg selv.

Schumpeters kreative ødeleggelse hadde innvirkning gjennom nesten alle samfunnsvitenskapene. Social Justice and the City (1973), skrevet av David Harvey (1935 -) fortsatte Schumpeters arbeid. I den første delen, Liberal Formulations, ser Harvey det urbane samfunnet og dets problemer fra et liberalt perspektiv. Denne delen ender med at liberale krefter ikke kan løse urbane problemer, fordi de ikke kan bygge bro mellom deres etiske verdier og den sosiale rettferdigheten som er nødvendig for å gjenskape byen.

I den andre delen, Socialist Formulations, nærmer Harvey seg bybildet fra et marxistisk dialektisk perspektiv, for å forstå sosialt sammensatt atferd og krefter relatert til land, industri og urbanisme. Del 3, Synthesis, er kort, og oppsummerer betydningen av Marx ‘ontologi (= teorien om det som eksisterer), og epistemologi (= prosedyrene og forholdene som gjør kunnskap mulig), på Harveys teoretiske formuleringer. Boken avsluttes med en kort gjennomgang av urbanisme som teoretisert av Henri Lefebvre (1901 – 1991).

Over hele verden er kvinner underrepresentert i byplanlegging. Kvinner i urbanisme Aotearoa = New Zealand ble satt opp på grunn av den voldsomme mangelen på kvinnelige beslutningstakere i bynæringene (planleggere, arkitekter, ingeniører og politikere, for eksempel.) I New Zealand er det bare rundt 29% av arkitekter og 14% av ingeniører som er kvinner. Denne mangelen på representasjon har en direkte effekt på den urbane formen av byer, særlig Auckland, Wellington og Christchurch i New Zealand, men enda viktigere gjelder det for de fleste byer over hele verden.

Bybygningen har nettopp blitt en konkurranse mellom menn for å se hvem som kan bygge den største motorveien eller det høyeste tårnet. Den største størrelsen, hastigheten og bruken ser ut til å være de eneste tingene som historisk har gitt betydning for mannlige byplanleggere, spesielt de som er på toppen

WiU undersøkte kvinner i New Zealand for å forstå hvordan de har det med det urbane miljøet, spesielt transportnett og senest fartsgrenser. Resultatene viste at kvinner ikke følte seg trygge ved å bruke transportnett, på grunn av mangelen på sikker infrastruktur og den begrensede støtten fra de forskjellige transportformene. Kvinner sammenlignet med menn foretrakk å gå enn å kjøre. Likevel er de fleste transportnettverk mer orientert mot biler enn fotgjengere, noe som kan være ekvivalent med å si at de er bygd for menn, ikke for kvinner

Statistikk viser at kvinner går mer enn menn, tar mer regelmessige korte turer og at det er mer sannsynlig at menn kjører. Derfor gjør bilprioritering vegnettverk ujevn. De mer utsatte brukerne fra minoritetsgrupper lider enda mer. Når biler befaler gater, reduseres uavhengig mobilitet, mens livløse, utrygge og inaktive transportalternativer (les biler ) godkjennes. En raskt økende verdensbybefolkning i de fleste regioner i verden har økt urbane ulikheter.

WiUs ønsker å bringe kjønnsintegrering til New Zealand og legge den inn i lovgivning, politikk og kulturell praksis for alle organisasjoner som er involvert i å levere urbane utfall. Integrering av kjønn sikrer at både menns og kvinnes behov og opplevelser i deres levde miljø blir vurdert likt.

Det endelige resultatet av dette er likestilling i hjemmet, offentlige rom, transportbehov, tilgjengelighet og arbeidsplasser, for å nevne noen. Integrering av kjønn er en binær måte å se på likestilling, og prosessen som vil være ideell er en der ethvert urbant prosjekt eller initiativ måtte gjennomgå en vurdering av likestillingseffekter, slik at den ikke kunne diskriminere noen utsatte eller vanskeligstilte mennesker.

WiUs kortsiktige mål er å øke bevisstheten over hele landet om at New Zealand kanskje ikke er like like som det tror det er. Den ønsker også å opprette et nettverk som kan utjevne spillefeltet i bransjer knyttet til planlegging og kan inspirere kvinner til å gå inn i disse næringene og deretter påta seg lederroller

Kjønnsintegrering har eksistert siden 1985, hvor den ble introdusert på den tredje verdenskonferansen for kvinner i Nairobi. Det ble en del av likestillingspolitikken i Den europeiske union på 1990-tallet. Likevel har det aldri sett mange suksesshistorier. Ofte har den blitt brukt, typisk av elitekvinner, som utabeider ønskemål som forsvarer deres elite stillinger, og det uten konsultasjon. Andre ganger er det bare dårlig implementert. Det WiU viser, er en innovativ implementering av kjønnsintegrering som kan brukes på grasrotnivå, i demokratiske land.

Aktivitet

For å få en følelse av kjønnsintegrering på lavt nivå, se denne Ted-talk. Hvordan kan kjønnsintegrering brukes til å fremme et bedre liv for deg? Hvordan kan du oppfordre politikere i en kommune i nærheten av deg, til å implementere kjønnsintegrering? Hvordan kan man forhindre at kjønnsintegrering blir misbrukt av eliten?

Keywords 030 Impunity

One of many organizations promoting the end of the cycle of impunity is, The Southeast Asian Press Alliance, a regional network of organizations working together to defend and promote genuine press freedom and freedom of expression in Southeast Asia. It was established in 1998, has 13 members in 7 Southeast Asia countries, with Bangkok as its operational headquarters. Illustration: seapa.org / En av mange organisasjoner som fremmer slutten av en syklus av straffrihet er The Southeast Asian Press Alliance, et regionalt nettverk av organisasjoner som arbeider sammen for å forsvare og fremme ekte pressefrihet og ytringsfrihet i Sørøst-Asia. Det ble etablert i 1998, har 13 medlemmer i 7 Sørøst-Asia-land, med Bangkok som operasjonell hovedkvarter. Illustrasjon: seapa.org

David Miliband, in his 2019 Fulbright lecture, The new arrogance of power: Global politics in the age of impunity, states, “Contrary, therefore, to the generalized trends towards peace and prosperity documented by Professor Steven Pinker and popularized by the late Hans Rosling, the life chances of civilians caught up in conflict and fragile states around the world have declined in the last decade. While extreme poverty (less than $1.90 a day) is declining worldwide, it is growing in fragile and conflict states; education enrollment is growing globally, but it is falling among those affected by conflict; across the UN’s Sustainable Development Goals (SDG) there is a growing gap between stable but poor states, where progress in reducing poverty is being achieved, compared to war-torn countries and populations, where the figures are going in the wrong direction.”

For the information contained in that paragraph, Miliband references Emma Samman, et al., “SDG Progress: Fragility, crisis and leaving no one behind,” Overseas Development Institute & International Rescue Committee, September 2018, p. 18.

Miliband further notes, “The NGO Freedom House has documented that since 2006 more than 100 countries have suffered declines in political freedom. Constitutions are rewritten, dissidents imprisoned, journalists silenced, the media kept at bay. Some countries even have potential Prime Ministers debating the suspension of Parliament itself… This is a democratic recession – successive years in which the number of countries suffering a reduction in political freedom outnumbers those enjoying a growth.”

Larry Diamond, author of the forthcoming, Ill Winds: Saving Democracy from Russian Rage, Chinese Ambition and American Complacency has summarized what this means: “Every type of regime is getting worse. Liberal democracies are becoming more intolerant. Illiberal democracies are electing authoritarian personalities. Authoritarian regimes that once co-existed with pockets of opposition no longer see the need to bother.”

Activity

Continue last week’s activity, towards making your own favourite sustainable development goal a success

Nøkkelord 030 Straffrihet

David Miliband, i sin 2019 Fulbright forelesning, Den ny maktarrogansen: Global politikk i straffefrihetens tidsalder , sier “I motsetning til de generaliserte trender mot fred og velstand dokumentert av professor Steven Pinker og popularisert av Hans Rosling, sjansene for et lykkelig liv som sivile i stater som er i konflikt eller skrøbelige, rundt om i verden, har gått ned i det siste tiåret. Mens ekstrem fattigdom (mindre enn 1,90 dollar per dag) faller over hele verden, vokser den i skjøre og konfliktsfulle stater, mens utdannelsesopptak vokser globalt, faller det blant de som er rammet av konflikt. I FNs bærekraftige utviklingsmål = sustainable developent goals (SDG) er det et voksende gap mellom stabile, men fattige stater hvor fremgang i å redusere fattigdom oppnås, sammenlignet med krigsherjerte land og befolkninger hvor tallene går i feil retning. ”

For informasjonen i det avsnittet refererer Miliband til Emma Samman et al., “ Bærekraftighets utvikling: Fragilitet, krise og etterlatt ingen bak , “Overseas Development Institute & amp; Internasjonal redningskomité, september 2018, s. 18.

Miliband videre notater, “NGO Freedom House har dokumentert som siden 2006 mer enn 100 landene har lidd nedgang i politisk frihet. Konstitusjoner omskrives, dissidenter fengsles, journalister tavles, media holder seg selv i sjakk. I noen land [Storbrittania] har til og med potensielle statsministre diskuteret å suspendere parlamentet … Dette er en demokratisk lavkonjunktur – påfølgende år hvor tallet av land som har en reduksjon i politisk frihet, utgjør de som nyter vekst. ”

Larry Diamond, forfatter av den kommende, Ille Vinder: Bevaring av demokrati fra russisk raseri, kinesisk ambisjoner og amerikansk likegyldighet; har oppsummert hva dette betyr: “Alle typer regimer blir verre. Liberale demokratier blir mer intolerante. Illiberal demokratier velger ut autoritære personligheter. Autoritære regimer som en gang eksisterte sammen med opposjonslommer, ser ikke lenger å behov for å plage seg med det.

Aktivitet

Fortsett forrige ukes aktivitet, for å gjøre ditt eget favoritt bærekraftig utviklingsmål til en suksess

Keywords 029 Human Capital

John Patrick Leary approaches human capital as an euphemism for labo(u)r. He looks at the term’s origins in 1961, with University of Chicago economist, Theodore Schultz (1902 – 1998), writing an article, Investment in Human Capital. This was followed by a book in the subject in 1975, Human Capital: A Theoretical and Empirical Analysis with Special Reference to Education, written by yet another University of Chicago economist, Gary Becker (1930 – 2014).

Perhaps Leary’s most revealing statement is, “The ideology of human capital asks one to think of nearly every form of social existence in terms of an actuarial calculation.” He also notes that there was an initial reluctance to use the term, because of a fear that it would be associated with slavery. Long before the 21st century, this was no longer feared.

The World Economic Forum, Global Human Capital Index, has existed since2012. It publishes an annual Global Human Capital Report, which includes the Global Human Capital Index (GHCI). In the 2017 edition, it ranks 130 countries from 0 (worst) to 100 (best) according to the quality of their investments in human capital.

The World Bank’s Human Capital Index was first issued in October 2018. It claims to be a measurement tool created to encourage countries to invest more in health and education. This is an unusual position for the World Bank.

The index measures, or at least estimates, the relative amount of human capital that a child born in the index year can expect to attain by the end of secondary school, given prevailing health and education risks in that country of birth. This is reduced to three proxies: survival (the probability of survival to age 5), health (the fraction of kids not stunted and the adult survival rate) and school (accounting for both access through the expected years of school, and quality, through test scores).

The World Bank has, in the past, been notoriously indifferent to education. Indeed, the World Bank can be seen as part of the problem, rather than being in the vanguard of finding a solution. They have encouraged governments to prioritize infrastructure investment, such as roads and bridges that offer faster/higher returns on investments,than education. Their conditional loans have required developing countries to limit education spending and to reduce regulatory safeguards.

David Edwards, General Secretary of Education International (EI), the world’s largest sectoral union federation, consisting of 401 teachers’ trade unions in 172 countries/ territories with over 30 million education personnel from pre-school through university, sees the Human Capital Index as an ill-timed distraction from the hard work being done to ensure and monitor predictable, equitable and sustainable funding within the Sustainable Development Goal framework. He describes it as a new “Washington Nonsensus” initiative that potentially undermines the global education community’s efforts to achieve quality education for all. He states three key reasons for this:

Individuals are reduced to human capital, education is reduced to a means for productivity.
Educational data is increasingly fragmented, with more education datasets emerging. Since each has differing assumptions and calculations, this misleads countries and others using the data.
Measurement in itself does not improve education. Quality education is achieved when public systems are strengthened through policies based on research, evidence and dialogue with the teaching profession. The HCI is ultimately only a measurement tool, and its impact depends on the action it inspires.

The Sustainable Development Goals (SDGs) are a collection of 17 global goals set by the United Nations General Assembly in 2015 for the year 2030. The SDGs are part of Resolution 70/1 of the United Nations General Assembly, the 2030 Agenda. The Sustainable Development Goals are:

No Poverty
Zero Hunger
Good Health and Well-being
Quality Education
Gender Equality
Clean Water and Sanitation
Affordable and Clean Energy
Decent Work and Economic Growth
Industry, Innovation, and Infrastructure
Reducing Inequality
Sustainable Cities and Communities
Responsible Consumption and Production
Climate Action
Life Below Water
Life On Land
Peace, Justice, and Strong Institutions
Partnerships for the Goals.

The goals are broad based and interdependent. The 17 sustainable development goals each have a list of targets that are measured with indicators. Key to making the SDGs successful is to make the data on the 17 goals available and understandable. Various tools exist to track and visualize progress towards the goals.

Activity

Find your own favourite sustainable development goal, and work towards making it a success.

Nøkkelord 029 Menneskelige ressurser

John Patrick Leary tilnærmer seg menneskelig kapital som en eufemisme for arbeidskraft. Han ser på begrepet i 1961, med Theodore Schultz (1902 – 1998), som skrev en artikkel, Investing in Human Capital. = Investering i Menneskelig ressurser. Dette ble etterfulgt av en bok om emnet i 1975, Human Capital: A Theoretical and Empirical Analysis with Special Reference to Education = Menneskelig ressurser: En teoretisk og empirisk analyse med spesiell referanse til utdanning, skrevet av en annen University of Chicago-økonom, Gary Becker (1930 – 2014).

Kanskje Learys mest åpenbarende erklæring er: “Den menneskelige kapitalens ideologi ber folk til å tenke på nesten alle former for sosial eksistens som en aktuarmessig beregning.” Han bemerker også at det var en innledende motvilje mot å bruke begrepet på grunn av frykt for at det ville være knyttet til slaveri. Langt før det 21. århundre var dette ikke lenger fryktet.

Verdensøkonomiske forums, Global Human Capital Index, har eksistert siden 2012. Den publiserer en årlig global human capital report, som inkluderer Global Human Capital Index (GHCI). I 2017-utgaven rangerer 130 land fra 0 (verste) til 100 (best) i henhold til kvaliteten på sine investeringer i menneskelig kapital.

Verdensbankens Human Capital Index ble først utstedt i oktober 2018. Det hevder å være et måleverktøy laget for å oppmuntre land til å investere mer i helse og utdanning. Dette er en uvanlig posisjon for Verdensbanken.

Indeksen måler, eller i det minste estimater, den relative mengden av menneskelig kapital som et barn født i indeksåret kan forvente å oppnå ved slutten av videregående skole, gitt helsemessige helse- og utdanningsrisiko i fødselslandet. Dette reduseres til tre proxyer: Overlevelse (sannsynligheten for overlevelse til alder 5), helse (fraksjonen av unger som ikke er forstumpet i sin vekst og voksenoverlevelse) og skole (regnskap for både tilgang gjennom forventede antall år med skolegang og kvalitet målt gjennom testresultater).

Verdensbanken har tidligere vært notorisk likegyldig til utdanning. Faktisk kan Verdensbanken ses som en del av problemet, i stedet for å være i forkant av å finne en løsning. De har oppfordret myndighetene til å prioritere infrastrukturinvesteringer, som veier og broer som tilbyr raskere / høyere avkastning på investeringer enn utdanning. Deres betingede lån har krevd at utviklingsland begrenser sine utgifter til utdanning og å redusere lovgivningsmessige garantier.

David Edwards, generalsekretær for Education International = utdanning internasjonalt (EI), verdens største fagforeningsforbund, bestående av 401 læreres fagforeninger i 172 land / territorier med over 30 millioner utdanningspersonell fra førskolen gjennom universitetet, ser Human Kapitalindeks som en dårlig tidsforstyrrelse fra det harde arbeidet som gjøres for å sikre og overvåke forutsigbar, rettferdig og bærekraftig finansiering innenfor rammen for bærekraftig utvikling. Han beskriver det som et nytt “Washington Nonsensus” -initiativ som potensielt undergraver det globale utdanningssamfunnets innsats for å oppnå kvalitetsutdanning for alle. Han sier tre hovedårsaker til dette:

Personer reduseres til menneskelig kapital, utdanningen er redusert til et middel for produktivitet.
Opplæringsdata blir stadig mer fragmentert, med flere utdanningsdatasett som dukker opp. Siden hver har forskjellige antagelser og beregninger, vil dette vildlede land og andre ved hjelp av dataene.
Måling i seg selv forbedrer ikke opplæringen. Kvalitetsutdanning oppnås når offentlige systemer styrkes gjennom politikk basert på forskning, bevis og dialog med læreryrket. HVI er til slutt bare et måleverktøy, og virkningen avhenger av handlingen det inspirere

De bærekraftige utviklingsmålene = Sustainable Development Goals (SDG) er en samling av 17 globale mål fastsatt av FNs generalforsamling 2015 for år 2030. SDG er en del av FNs Generalforsamlings resolusjon 70/1, Agenda 2030 . Bærekraftig utviklingsmål er:

Utrydde all fattigdom
Utrydde all sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
Sikre og fremme god helse for alle
Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring
Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter
Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle
Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til
Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle
Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra tiil inkluderende og bærekraftig industrialisering
Redusere ulikhet i og mellom land
Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige
Sikre bærekraftig forbruk og produksjon
Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene
Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte
Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon
Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerendre rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå
Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Målene er brede og avhengige av hverandre. De 17 bærekraftige utviklingsmålene har hver en liste over mål som måles med indikatorer. Nøkkelen til å gjøre SDGene vellykkede er å gjøre dataene på de 17 målene tilgjengelige og forståelige. Det finnes ulike verktøy for å spore og visualisere fremdrift mot målene.

Aktivitet

Finn ditt eget favoritt bærekraftig utviklingsmål, og arbeid for å gjøre det til en suksess.

Keywords 028 Hack

The word hack, commonly associated with disrupting technology, first appeared in the minutes of MIT’s Tech Model Railroad Club (TMRC) on 1955-04-05. The term has evolved for more than 500 years. Its earliest known usage in Middle English refers to randomly cutting with heavy blows, while the MIT version refers to secret/ misdirected mischief.

It first computer usage also occurred at MIT, on 1963-11-20, in an article Telephone Hackers Active, appearing in The Tech. As anyone my age can attest, this was two days before John F. Kennedy was assassinated in Dallas, Texas.

John Patrick Leary, while noting the efforts of TMRC, uses his writing skills to namedrop several contributors to the art of hacking. Geoffrey Goodfellow is celebrated for inventing the term, hacker, Danny O’Brien for lifehacker, Gina Trapani for writing its definitive book, Lifehacker: 88 Tech Tricks to Turbocharge Your Day, Ben Yagoda for distinguishing between white hat and black hat hackers. Several others hackers are also mentioned by name.

Note: The hack era is about 2 028 412 800 seconds, 33 806 880 minutes, 563 448 hours, 23 477 days, 3353 weeks and 6 days, 771 months and 10 days, or 64 years 3 months and 10 days old, between its start at MIT in 1955, and the publication of this weblog post, if one includes the end date in the calculations. Such calculations can be performed almost instantaneously, as can more important calculations, such as simulations about future environments.

The difficulty with hacking Anno 2019, is that misdirected mischief has little place in the world today, unfortunately. There is hardly enough time in the day to address serious issues, such as the dissolution of democracy, by narcissistic politicians, the misappropriation of wealth, by the notorious 1%, and the decision to stall efforts to mitigate the damage caused by global heating and a serious climate crisis, by greedy investors in fossil fuels.

Thus, in this keyword post, attention is drawn to the many Citizen Science projects, encouraging the participation of anyone with an interest for a particular subject. While the first use of the term “citizen scientist” appears in New Scientist in an article about ufology in October 1979, although some of the concepts about it emerged much earlier.

In September 2015, the European Citizen Science Association (ECSA) published its Ten Principles of Citizen Science:

Citizen science projects actively involve citizens in scientific endeavour that generates new knowledge or understanding. Citizens may act as contributors, collaborators, or as project leader and have a meaningful role in the project.
Citizen science projects have a genuine science outcome. For example, answering a research question or informing conservation action, management decisions or environmental policy.
Both the professional scientists and the citizen scientists benefit from taking part. Benefits may include the publication of research outputs, learning opportunities, personal enjoyment, social benefits, satisfaction through contributing to scientific evidence e.g. to address local, national and international issues, and through that, the potential to influence policy.
Citizen scientists may, if they wish, participate in multiple stages of the scientific process. This may include developing the research question, designing the method, gathering and analysing data, and communicating the results.
Citizen scientists receive feedback from the project. For example, how their data are being used and what the research, policy or societal outcomes are.
Citizen science is considered a research approach like any other, with limitations and biases that should be considered and controlled for. However unlike traditional research approaches, citizen science provides opportunity for greater public engagement and democratisation of science.
Citizen science project data and meta-data are made publicly available and where possible, results are published in an open access format. Data sharing may occur during or after the project, unless there are security or privacy concerns that prevent this.
Citizen scientists are acknowledged in project results and publications.
Citizen science programmes are evaluated for their scientific output, data quality, participant experience and wider societal or policy impact.
The leaders of citizen science projects take into consideration legal and ethical issues surrounding copyright, intellectual property, data sharing agreements, confidentiality, attribution, and the environmental impact of any activities.

Activity

People, as individuals, families or groups, are encouraged to visit Scistarter, to find interesting and enjoyable projects that will also benefit the world.

Nøkkelord 028 Hack

Ordet hack, som ofte er knyttet til forstyrrende teknologi, oppsto først i MITs Tech Model Railroad Club (TMRC) = modelljernbaneklubb referat, 1955-04-05. Begrepet har utviklet seg i mer enn 500 år. Den tidligste kjente bruken i middel engelsk refererer til tilfeldig kutting med tunge slag, mens MIT-versjonen refererer til hemmelig / feildrevet rampestreker.

Den første bruken av hack i forbindelse med datamaskiner skjedde også hos MIT, 1963-11-20, i en artikkel Telephone hackers active = Telefonhackere Active , som vises i The Tech. Som alle mine alder kan attestere, var dette to dager før John F. Kennedy ble drept i Dallas, Texas.

John Patrick Leary, mens han noterer seg TMRCs innsats, bruker sin skriveferdighet til å nevne flere bidragsytere til hackingskunst. Geoffrey Goodfellow er feiret for å oppfant begrepet, hacker, Danny O’Brien for Lifehacker = livhacker, Gina Trapani for å skrive boken, Lifehacker: 88 Tech Tricks to Turbocharge Your Day , Ben Yagoda for å skille mellom hvit hatt og svart hatt hackere. Flere andre hackere er også nevnt etter navn.

Merk: Hakktiden er ca. 2 028 412 800 sekunder, 33 806 880 minutter, 563 448 timer, 23 477 dager, 3353 uker og 6 dager, 771 måneder og 10 dager eller 64 år 3 måneder og 10 dager gammel , mellom starten på MIT i 1955, og publiseringen av denne blogginnlegget, hvis man inkluderer sluttdatoen i beregningene. Slike beregninger kan utføres nesten øyeblikkelig, og det kan også være viktige beregninger, for eksempel simuleringer om fremtidige miljøer

Problemet med hacking Anno 2019, er at rampestreker har lite plass i verden i dag, dessverre. Det er knapt nok tid på dagen til å løse alvorlige problemer, som oppløsning av demokrati, av narcissistiske politikere, misbruk av rikdom, av den beryktede 1%, og beslutningen om å stoppe innsatsen for å redusere skaden som følge av global oppvarming og en alvorlig klimakrise, av grådige investorer i fossil brensel

Oppmerksomheten rettes til de mange Citizen Science-prosjektene, og oppmuntre til deltakelse av alle med interesse for et bestemt emne. Mens den første bruken av begrepet “borgerforsker” vises i tidskriften New Scientist = Ny forsker i en artikkel om uidentifiserte flygende objekter i oktober 1979, selv om noen av konseptene om det dukket opp mye tidligere.

I september 2015 publiserte European Citizen Science Association (ECSA) sine ti prinsipper for borgervitenskap:

Borgervitenskapelige-prosjekter involverer aktivt borgere i vitenskapelig innsats som genererer ny kunnskap eller forståelse. Borgere kan fungere som bidragsytere, samarbeidspartnere, eller som prosjektleder og har en meningsfylt rolle i prosjektet.
Borgervitenskapelige-prosjekter har et ekte vitenskapsmessig utfall. For eksempel, besvarer et forskningsspørsmål eller informere om bevaringshandlinger, ledelsesbeslutninger eller miljøpolitikk.
Både profesjonelle forskere og borgerforskere drar nytte av å delta. Fordeler kan inkludere publisering av forskningsresultater, læringsmuligheter, personlig nytelse, sosiale fordeler, tilfredshet gjennom å bidra til vitenskapelig bevis, f.eks. å ta opp lokale, nasjonale og internasjonale problemer, og dermed potensialet til å påvirke politikken.
Borgerforskere kan, hvis de ønsker det, delta i flere stadier av den vitenskapelige prosessen. Dette kan omfatte å utvikle forskningsspørsmålet, utforme metoden, samle og analysere data og kommunisere resultatene.
Borgerforskere mottar tilbakemelding fra prosjektet. For eksempel, hvordan dataene blir brukt og hva forsknings-, politikk- eller samfunnsmessige utfall er.
Borgerforskning er ansett som en forskningsstrategi som alle andre, med begrensninger og forstyrrelser som bør vurderes og kontrolleres for. Men i motsetning til tradisjonelle forskningsmetoder gir borgervitenskap mulighet for større offentlig engasjement og demokratiseringen av vitenskapen.
Borgervitenskaps prosjektdata og metadata blir gjort tilgjengelig for offentligheten og, hvis det er mulig, blir resultatene publisert i et åpent format tilgjengelig for alle. Datadeling kan oppstå under eller etter prosjektet, med mindre det er sikkerhet eller personvern som hindrer dette.
Borgerforskere er anerkjent i prosjektresultater og publikasjoner.
Borgervitenskapelig program evalueres for deres vitenskapelige produksjon, datakvalitet, deltakeropplevelse og bredere samfunns- eller politikkpåvirkning.
Ledere av borgervitenskapsprosjekter tar hensyn til juridiske og etiske problemstillinger knyttet til opphavsrett, immaterielle rettigheter, datadelingavtaler, konfidensialitet, tillatelse , og miljøpåvirkningen av enhver aktivitet.

Aktivitet

Folk, som enkeltpersoner, familier eller grupper, oppfordres til å besøke Scistarter , for å finne interessante og hyggelige prosjekter som også vil være til nytte for verden.

Keywords 027 Grit

Sorry, I won’t be wearing one of your Grit caps this summer … or next. (Photo: SB Marketing)

“The chains of habit are too light to be felt until they are too heavy to be broken.” The quote is attributed to many different people, in slightly different versions. However, it first appeared in Samuel Johnson’s, The Vision of Theodore (1747).

Reading three pages about grit in John Patrick Leary’s Keywords, is more than enough to encourage anyone to opt for the elimination of poverty, even if it is at the expense of personal prosperity. The term grit, like its 19th century predecessor, pluck, or the early 16th century variant, tenacity (from the Latin tenācitās), is dependent on people living in poverty. Poverty, in turn, is dependent on a dysfunctional society that permits some few haves yet does nothing to little to prevent the emergence of the many have-nots.

Leary relies on Angela Duckworth and her book, Grit: The Power of Passion and Perseverance (2017) for much of his content.

The world today is transforming rapidly, and not necessarily for the better. A climate crisis with unprecedented rates of global heating, and a need for fundamental changes in the way people in western society live, is just one obvious example. One could look at the non-recovery of the Great Recession, following the financial crisis of 2008 as something positive. That is, if one could ignore the fact that the infamous 1% have benefited enormously, while the remaining majority have largely faced austerity. Fixing (or at a minimum mitigating) these world systems – natural and economic – will require co-operation, which in turn will demand both trust and flexibility, in addition to insight, knowledge and a great variety of skills. As for grit, not so much.

My prejudiced view of the American labour market, is that it expects workers to show their grit, their diligence, by working excessive hours – at least 40, but preferably 60 hours in a week, if one can manage it. Experiments have shown that people can actually accomplish just as much work in a 30 hour workweek and sometimes even more work, often considerably more than they would putting in a 60 hour workweek.

In an experiment funded by the Swedish government to see if a shorter workday can increase productivity, nurses at the Svartedalen’s retirement home worked six-hour days but received the same pay as other nurses working a seven-hour day. Yes, the standard workweek, currently, is 35 hours in Sweden. The study found that the 68 nurses in the experimental group took half as much sick time as those in the control group. They were 2.8 times less likely to take any time off in a two-week period, they were 20 percent happier, and they had more energy at work and in their spare time. One of the research productivity metrics was the number of activities the nurses engaged in with elderly residents. These activities increased by 64 percent.

Grit, as perseverance, is nothing more – or better – than habitual repetition. It is worse than a dead end, as the quotation from Samuel Johnson shows. Grit is acceptance of an oppressive system. Yet, people vote against their best interest, and reinforce this oppression. Why? Drew Western, in The Political Brain (2007) explains this phenomenon.

Stories always trump numbers. The politician with the best stories wins, as Donald Trump demonstrated in 2016. It doesn’t matter that the facts in the story change from one day to the next, if it is still a good story, and great entertainment. Stories provide emotional engagement, and people vote for people who are emotionally engaging.

One of the difficulties faced by politicians on the Left is that they assume things like inequality and prejudice are obvious, when they are not. This means that the ills of the society remain unexposed – because they are not taught as stories, but as statistics. There is nothing, absolutely nothing, emotionally engaging about statistics.

The great recession of 2008, was never branded the Republican/ Bush Depression/ Recession, caused by the Bush administration’s ideology of unregulated greed. The result is that people now blame it on Obama, because it occurred on his watch.

If left-leaning politicians want to win future elections, they should forget grit. They will have to become better story tellers!

Activity

Take your greatest social/ political/ economic concern, and make it into a story. Refine your story as you tell it to five different people on five separate occasions.

Nøkkelord 027 Fasthet

“Vanenes kjeder er for lette til å føle til de er for tunge for å bli ødelagt.” Sitatet tilskrives mange forskjellige personer, i litt forskjellige versjoner. Det oppsto imidlertid først i Samuel Johnsons, Theodors Vision (1747).

Å lese tre sider om grit = fasthet i John Patrick Learys Nøkkelord , er mer enn nok til å oppfordre alle til å velge å eliminere fattigdom, selv om det er på bekostning av personlig velstand. Begrepet grit, som sin forgjenger fra 1900-tallet, plukk, eller den tidlige 16. århundrevarianten, tenacity = utholdenhet (fra latinsk tenācitās), er avhengig av mennesker som lever i fattigdom. Fattigdom er i sin tur er avhengig av et dysfunksjonelt samfunn som tillater noen få med rikdom, men gjør lite eller ikke noe for å forhindre fremveksten av de mange fattige.

Leary stoler på Angela Duckworth og hennes bok, Grit: The Power of Passion and Perseverance = Fasthet: Kraften til lidenskap og utholdenhet (2017) for mye av sin innhold.

Verden i dag forvandler seg raskt, og ikke nødvendigvis for det bedre. En klimakrise med enestående global oppheting, og et behov for grunnleggende endringer i måten mennesker i det vestlige samfunnet lever på, er bare et åpenbart eksempel. Man kan se på den ikke-gjenopprettelsen av den store resesjonen, etter finanskrisen i 2008 som noe positivt. Det vil si om man kunne ignorere det faktum at den beryktede 1% har hatt store fordeler, mens det resterende flertallet i stor grad står overfor stramhet. Å fikse (eller i det minste begrense) disse verdenssystemene – det naturlige og det økonomiske – krever samarbeid, som igjen vil kreve både tillit og fleksibilitet, i tillegg til innsikt, kunnskap og et stort utvalg av ferdigheter. Som for fasthet, ikke så mye.

Min fordomsfylle syn på det amerikanske arbeidsmarkedet, er at det forventer at arbeidstakere skal vise sin fasthet, sin flid, ved å jobbe for mange timer – minst 40, men helst 60 timer i uken, hvis man kan klare det. Eksperimenter har vist at folk faktisk kan oppnå like mye arbeid i en 30-timers arbeidsuke og noen ganger mer, ofte betydelig mer enn i en 60-timers arbeidsuke. I et forsøk finansiert av den svenske regjeringen for å se om en kortere arbeidsdag kan øke produktiviteten, jobbet sykepleiere på Svartedalens sykehjem seks timer om dagen, men fikk samme lønn som andre sykepleiere som jobbet en syv-timers dag. Ja, standard arbeidsuke er for tiden 35 timer i Sverige. Studien fant ut at de 68 sykepleiere i forsøksgruppen tok halvparten så mye sykedager som de i kontrollgruppen. De var 2,8 ganger mindre tilbøyelige til å ta seg fri fra arbeid på en to-ukers periode, de var 20 prosent lykkeligere, og de hadde mer energi på jobben og i fritiden. En av de forskningsmessige produktivitetsmålinger var antall aktiviteter sykepleierne engasjert seg i med eldre innbyggere. Disse aktivitetene økte med 64 prosent.

Fasthet, som utholdenhet, er ingenting mer – eller bedre – enn en vane. Det er verre enn en blindvei, som sitatet fra Samuel Johnson viser. Fasthet er aksept av et undertrykkende system. Likevel stemmer folk mot deres beste interesse, og styrker denne undertrykkelsen. Hvorfor? Drew Western, i The Political Brain = Den politiske hjernen (2007) forklarer dette fenomenet.

Fortellinger alltid vinner over tall. Politikeren med de beste fortellinger alltid vinner, som Donald Trump demonstrerte i 2016. Det spiller ingen rolle om faktene i fortellingen endrer seg fra en dag til den neste, hvis det fortsatt er en god fortelling og god underholdning. Historier gir følelsesmessig engasjement.

En av de vanskelighetene som politikerne på venstre side står overfor, er at de antar at fenomener som ulikhet og fordommer, er åpenbare for alle, når de ikke er det. Dette betyr at samfunnets svakheter forblir ueksponerte – fordi de ikke blir fortalt som fortellinger, men undervist som statistikk. Det er ingenting, absolutt ingenting, følelsesmessig engasjerende i statistikk.

Den store resesjonen i 2008 ble aldri “markedsført” som republikansk / Bush-depresjonen / Resesjonen, forårsaket av Bush-administrasjonens ideologi om uregulert grådighet. Resultatet er at folk nå skylder det på Obama, fordi det skjedde på hans vakt.

Hvis venstreorienterte politikere ønsker å vinne fremtidige valg, bør de glemme fasthet. De må bli bedre fortellere!

Aktivitet

Ta din største sosiale / politiske / økonomiske bekymring, og gjør det om til en fortelling. Forbedre kvaliteten av fortellingen, ved å forteller det til fem forskjellige personer i fem adskilte anledninger.

Keywords 026 Free

Paul Lehr’s 1969 cover illustration for *The Moon is a Harsh Mistress*, a science fiction book by Robert Heinlein that popularized the phrase, “There Ain’t No Such Thing as a Free Lunch.”/ Paul Lehrs 1969 omslagsillustrasjon for *The Moon is a Harsh Mistress* = *Månen er en hard elskerinne*, en science fiction-bok av Robert Heinlein som populariserte uttrykket “There Ain’t No Such Thing as a Free Lunch” = “Det er ikke noe slikt som en gratis lunsj.”

John Patrick Leary refuses to define free, but examines “a few of the most common political and economic uses ….” (p. 97) He begins by asserting that free market has emerged as a substitute term for capitalism, immediately after World War II. In 1962, it appeared in the title of Milton Friedman’s Capitalism and Freedom.

Surprisingly, Leary does not mention is the title of Friedman’s 1975 book, There’s No Such Thing as a Free Lunch. In fact, there is no reference to, “There ain’t no such thing as a free lunch”, or some variant. The Wikipedia article on the subject, provides the following insights: An acronym, such as TANSTAAFL, can also be used; The phrase was in use by the 1930s, but its first appearance is unknown. It refers to the 19th-century practice in American bars of offering a “free lunch” in order to entice drinking customers; The phrase and the acronym are central to Robert Heinlein’s 1966 science-fiction novel, The Moon Is a Harsh Mistress; The phrase is used in economics literature to describe opportunity cost, an idea at the core of economics, according to Campbell McConnell.

For those that are more technology oriented, freedom has become a focal point, especially in terms of software. There are two mantras: “free as in speech” invoking a software product or service with few or no restrictions (libre), which contrasts with “free as in beer,” a software product or service with a price of zero (gratis)

For some, the term free becomes positively associated with the phrase, open source, described as “free as in speech” and negatively with freemium, described as “free as in beer”.

Free as in speech is a matter of liberty gives users four rights:

to run the software anyway s/he likes, on any quantity of machines, of any type.
to know how the software actually works. This is done by providing the source code to the program.
to redistribute the software in whatever form s/he likes. Whether that means you would package the software as part of your own program or simply provide a mirror so your friends can download it directly from you.
to improve/ change the program, and/ or submit suggestions/ improvements to its developers/ maintainers. Often a program will be forked, which in techspeak refers to a situation where developers take a copy of the source code from one software project and start independently developing it, to create a distinct piece of software. The term usually implies not merely a development branch, but rather a split in the development community.

The term freemium refers to a product or service that is typically available in two or more versions. A free version has reduced features, but is available without cost; a premium version has more features, but has a non-zero price. In terms of software, this is increasingly, a service that is available online for a monthly fee. Regardless of the version, there are restrictions. For example, the user cannot examine or modify the source code, and does not have the freedom to distribute the software publicly.

As someone who has never experienced anything positive from alcohol, but has seen its destructive effects, the term free beer is negatively charged. Some people use it to refer to a gift given at no cost to the recipient, and with nothing expected in return. Unfortunately, alcohol is a mechanism for (temporarily) turning off the rational mind, while allowing a reptilian brain to assume control. The gift of a beer is much more than a giver simply paying for a beer and allowing the consumer to enjoy it without obligations to do anything in return. Drivers who drink may even end up killing innocent victims. Alcohol usage may encourage some people to use violence in their personal relationships.

Activity

Since modification and improvement, including personalization are characteristics of the open source movement, find alternative phrases to “Free as in speech” (libre) and “Free as in beer” (gratis) that are more in keeping with your personality.

Nøkkelord 026 Frihet

John Patrick Leary nekter å definere frihet, men undersøker “noen av de vanligste politiske og økonomiske bruksområder ….” (s. 97). Frimarked har dukket opp som en erstatnings begrept for kapitalismen, umiddelbart etter andre verdenskrig. I 1962 ble det benyttet i tittelen av Milton Friedmans kapitalisme og frihet .

Overraskende, Leary nevner ikke Friedmans 1975-bok, There is No Such Thing as a Free Lunch = Det er ikke noe slikt som en gratis lunsj . Faktisk er det ingen referanse til, “Det er ikke noe som en gratis lunsj”, eller noen variant. Wikipedia-artikkelen på engelsk om emnet, gir følgende innsikt: En akronym, for eksempel TANSTAAFL, kan også brukes; Uttrykket ble brukt på 1930-tallet, men omstendighetene rundt det er ukjent. Det refererer til skikk i amerikanske barer på 1800-tallet, å tilby en “gratis lunsj” for å lokke drikkekunder; Frasen og akroniet er sentrale for Robert Heinleins 1966 science-fiction roman, The Moon is a Harsh Mistress = Månen er en hard elskerinne Uttrykket brukes i økonomilitteratur for å beskrive mulighetskostnad, en ide som er kjernen av økonomifag, ifølge Campbell McConnell.

For de som er mer teknologiorienterte, har den engelske begrep free blitt et fokuspunkt, spesielt når det gjelder programvare. Ordet free har to betydninger: free = fri og free = gratis. Det første er gjerne omtalt i enkelte kretser som free as in speech = fri som i tale, som påkaller et programvareprodukt/ – tjeneste med få eller ingen restriksjoner (libre), som står i motsetning til free as in beer = gratis som i øl, et programvareprodukt/ – tjeneste uten kostnad (gratis)

For noen blir begrepet fri positivt knyttet til uttrykket, åpen kildekode, mens gratis blir negativt knyttet til freemium.

Åpen kilderkode gir brukerne fire rettigheter:

å kjøre programvaren hvordan brukeren velger, og på de maskinene han / hun velger.
å vite hvordan programvaren egentlig fungerer. Dette gjøres ved å gi adgang til programmets kildekode.
å omfordele programvaren i hvilken som helst form han / hun velger.
å forbedre / endre programmet, og / eller sende inn forslag / forbedringer til programmets utviklere / vedlikeholdere. Ofte vil et program bli forked = forgrenet, noe som refererer til en situasjon hvor utviklere tar en kopi av kildekoden fra ett programvareprosjekt og starter sin egen uavhengig programvare prosjekt. Begrepet betyr vanligvis ikke bare en utviklingsgren, men heller en splittelse i utviklingssamfunnet.

Begrepet freemium refererer til et produkt eller en tjeneste som vanligvis er tilgjengelig i to eller flere versjoner. En gratis versjon er tilgjengelig uten kostnad. og en forbedret versjon som har flere funksjoner, men har en ikke-null pris. Når det gjelder programvare, er dette i økende grad, og tjenesten som er tilgjengelig online for en månedlig avgift. Uavhengig av versjonen, er det begrensninger. For eksempel kan brukeren ikke undersøke eller modifisere kildekoden, og har ikke frihet til å distribuere programvaren offentlig.

Som et menneske som aldri har opplevd noe positivt fra alkohol, men har sett destruktive effekter, er begrepet gratis øl negativt ladet. Noen bruker det til å referere til en gave gitt uten kostnad til mottakeren, og med ingenting forventet i retur. Dessverre er alkohol en mekanisme for (midlertidig) å slå av det rasjonelle sinnet, samtidig som en reptilisk hjerne overtar kontroll. Å gi noen ett glass/ flaske øl innebærer mye mer enn en betaling for en øl. Gaven kan endre mottakerens sinelag, og føre til uønsket handlinger. Bilførere som drikker kan til og med ende opp med å drepe uskyldige ofre. Alkoholbruk kan øke bruken av vold i deres personlige forhold.

Aktivitet

Ukens aktivitet er basert på den engelsk utgaven, og passer dårlig det norske språket, men gjelder forveksling mellom free = frihet og free = gratis. Siden modifikasjon og forbedring, inkludert personalisering er kjennetegn ved åpen kildebevegelse, finner du alternative setninger som “Free as a speech” (libre) og “Free as in beer” (gratis) som er mer i tråd med personligheten din.

Keywords 025 Flexible

Flexibility is all very nice, but who or what is expected to be flexible, to adapt, or to yield? According to John Patrick Leary, it depends on class. Professionals can put their families and other interests first, relying on features of flexible systems such as rescheduled hours, telecommuting and well-paid part-time employment. Hourly workers, and especially those with zero-hour contracts, will be subjected to rigid micro-management of their time schedules for the benefit of the firm. It is often “just-in-time scheduling” meaning that the employee has very little warning of when shifts are to begin or end.

When workers who, at one time, has good paying jobs with benefits, find themselves being micromanaged, and being paid wages they cannot possibly live off of, there is a tendency for them to reach out to blame someone. Yet, instead of focusing on that group that has benefited most from changing economics these past forty years, the so-called one percent, they instead attack marginalized groups, such as immigrants, who – it is claimed – are depressing wages.

Aviva Chomsky ( 1957 – ), They Take Our Jobs!: And 20 Other Myths about Immigration (2007), is still valid in its rejection of claims that immigrants take Americans’ jobs, are a drain on the American economy, contribute to poverty and inequality, destroy the social fabric, challenge American identity and contribute to a host of social ills by their very existence.

The real value of the book is that it is a deconstruction of the most common assumptions and beliefs underlying many misinformed statements that abound on Facebook, and other social media.

Of particular importance is her discussion of the parameters and presumptions distorting debate about immigration. Visible markers such as race, ethnicity and gender have historically been used to exclude access to rights. Chomsky’s focus is on citizenship as another marker. Twelve years after the book’s publication, one can also see actions by conservatives to disenfranchise the poor, and to marginalize them along with many immigrants.

Since Chomsky’s book was published, the world economy has experienced the great recession, which put further pressure on the poor within America and other countries to accept non-living wages, so that others with more than enough income from before, could lead lives of even greater luxury.

This situation did not start with the financial crisis of 2008. The Clinton administration (1993 – 2001) contributed to globalization by orchestrating a massive import of goods, and to a lesser degree of services, predominantly from Asian sources. While this reduced prices so that imported goods became more affordable, what it failed to do was to create a level playing field. Rather than insisting that exporting countries meet the existing American minimal standard with respect to working hours, holidays, health, working environment and safety, all these issues were left to exporting countries to decide. The effect in USA has been wage and benefit stagnation, and increased poverty.

Aktiviteter

Local small businesses in many sectors are having a harder time competing with multinational companies such as Amazon, with a broad selection of imported goods. Make a list of small companies/ craftspeople that you can use to provide products made locally that can produce unique products that offer additional value. This list may include such people as potters and furniture makers.

Nøkkelord 025 Fleksible

Fleksibilitet er veldig bra, men hvem eller hva forventes av å være fleksibel, til å tilpasse seg eller gi seg? Ifølge John Patrick Leary, avhenger det av klassen man tilhører. Profesjonelle kan sette sine familier og andre interesser først og stole på at fleksible systemer tillater redusert arbeidstimer, arbeid ved et hjemmekontor og godt betalt deltidsansettelse. Arbeidstakere med lavere rang og timelønn, og spesielt de som har nulltidskontrakter, vil bli utsatt for stiv mikrostyring av deres tidsplaner til fordel for firmaet. Det er ofte “just-in-time scheduling” som betyr at medarbeiderne får svært liten varsel om når skiftene skal begynne eller slutte.

Når arbeidere, som tidligere hadde god-betalt jobber, befinner seg selv med lønninger de ikke kan leve av, er det en tendens for dem å klandre noen. Men, i stedet for å fokusere på den gruppen som har tatt mest fordeler av endringene i økonomien de siste førti år, den såkalte 1 prosent, angreper dem marginaliserte grupper, som innvandrere, som – det hevdes – har trykket ned lønninger.

Aviva Chomsky (1957 -), They Take Our Jobs!: And 20 Other Myths about Immigration (2007) =De tar våre jobber !: Og 20 andre myter om innvandring (2007), ser på sannheten i disse myter. Boken er fortsatt gyldig i sin avvisning av påstander om at innvandrere tar amerikanernes jobber, sveker den amerikanske økonomien, bidra til fattigdom og ulikhet, ødelegger sosiale forholda, utfordre amerikansk identitet og bidra til en rekke sosiale sykdommer ved deres eksistens.

Bokens virkelige verdi er at det er en dekonstruksjon av de vanligste forutsetningene og overbevisningene som ligger til grunn for mange misinformerte uttalelser som florerer på Facebook og andre sosiale medier.

Av særlig betydning er hennes diskusjon om parametrene og formodningene som forvrenger debatten om innvandring. Synlige markører som rase, etnisitet og kjønn har historisk vært brukt til å utelukke tilgang til rettigheter. Chomskys fokus er på statsborgerskap som en annen markør. Tolv år etter bokens publikasjon kan man også se konservative handlinger for å frata borger rettigheter fra de fattige og marginalisere dem sammen med mange innvandrere.

Siden Chomsky’s bok ble utgitt, har verdensøkonomien opplevd den store resesjonen, noe som satte ytterligere press på de fattige i Amerika og andre land for å godta ikke-levende lønninger, slik at andre med mer enn nok inntekt fra før kunne føre liv med enda større luksus.

Denne situasjonen startet ikke med finanskrisen i 2008. Clinton-administrasjonen (1993-2001) bidro til globaliseringen ved å orkestrere en massiv import av varer og til en mindre grad av tjenester, hovedsakelig fra asiatiske kilder. Mens dette reduserte prisene slik at importerte varer ble mer overkommelige, klarte den ikke å skape likeverdige vilkår. I stedet for å insistere på at eksporterende land oppfyllte de eksisterende amerikanske minimums standarder med hensyn til arbeidstid, helligdager, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, ble alle disse områder overlatt til eksportlandene til å bestemme. Effekten i USA har vært lønns- og fordelestagnasjon, og økt fattigdom

Aktiviteter

Lokale små bedrifter i mange sektorer har en vanskeligere tid å konkurrere med multinasjonale selskaper som Amazon, med et bredt utvalg av importerte varer. Lag en liste over små bedrifter / håndverkere som du kan bruke til å tilby produkter laget lokalt som kan produsere unike produkter som gir tilleggsverdi. Denne listen kan omfatte slike mennesker som pottemakere og møbelbyggere.

Keywords 024 Failure

John Patrick Leary refers to the celebration of failure when discussing entrepreneurship. Today, there are more important forms of failure to discuss.

As discussed in Keywords 019 Ecosystem, Jules Régis Debray, in Socialism – A Life-Cycle (1991/2007) informs everyone that this is the Age of the Videosphere. Text documents are dead, long live television. Admittedly, television is dead too. This is the age of the citizen videographer, equipped with a cell-phone, recording in portrait format, posting on YouTube or live-streaming to Facebook, documenting failure of global or local interest.

Happenstance

Paul Pritchard filmed Robert Dziekanski for nearly 10 minutes as he yelled and threw furniture at Vancouver International Airport in October 2007. Minutes later, after being Tasered, Dziekanski was dead. See_ https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Dzieka%C5%84ski_Taser_incident

Even before he had finished recording, Pritchard had to struggle to protect his content. An airport security member approached him, gesturing him to put the camera away. Pritchard insisted it was his right to record the incident. Later after the tape was turned over to the Royal Canadian Mounted Police (RCMP), Pritchard then had to take legal action to get it returned.

Pritchard says he had the right to film in the unsecured section of the airport says he would have done so anyway even if it hadn’t been allowed. Canadian media law expert Dan Burnett says there is a legal defence for filming – especially of unwilling subjects – if there is public interest in what is being recorded. Things get murky when filming occurs in places that feel public but are actually private, such as malls and airports.

While recording may certainly be a moral imperative for some, such as Pritchard, others may not have quite so elevated a rationale – if they know why they’re filming at all.

Alfred Hermida is an award-winning digital media scholar, journalism educator and online news pioneer. He is an Associate Professor at the University of British Columbia Graduate School of Journalism. He joined the school in 2006 coming from the BBC, where he was one of the founding members of the award-winning BBCNews.com website in 1997.

His work focuses on investigating the convergence of media technologies, industries, content and audiences, through scholarly papers, applied projects and media activities designed to bridge theory and practice, including the growth of citizen journalism, which increased exponentially while he was an editor of the BBCnews.com website.

His book, Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters, examines how sharing is shaping people’s notions of an informed and engaged public, a media ecology of competing ideas, and a responsive political establishment. He also co-authored Participatory Journalism: Guarding Open Gates at Online Newspapers.His research has been published in Journalism Studies, Journalism Practice and M/C Journal, and he has contributed numerous chapters to academic texts.

The initial urge to videograph is not often altruistic, but related to fame and one’s place in history. Once an event is filmed, the perspective may change.

Even with videograms, it may be interpreted in different ways. The Rodney King tape was used both to prosecute the police charged with his assault and in their defence.

Herminda cautions that the term citizen journalist is a misnomer. citizen videos provide a snapshot of an event. It doesn’t put things into perspective, because it doesn’t capture what happened before or after. That said, such a snapshot can be incredibly valuable. It can raise the profile of an issue.

Genocide

Robert Dziekanski was just one individual. His death was tragic, but so were each and every one of the thousands of indigenous women and girls who have been victims of a Canadian genocide. The National Inquiry into Murdered and Missing Indigenous Women and Girls was established in September 2016 to investigate the murders and disappearances of thousands of indigenous women. The final report was published this week (2019-06-03) and can be found here.

Some of the findings (taken from the report)

A Right to Culture: The history of colonization has altered Inuit, First Nations, and Métis Peoples’ relationships to their culture and identity through targeted policies designed to sever their cultural and kin connections. These attacks on culture, which include residential schools, the Sixties Scoop and other assimilatory policies, are the starting points for other forms of violence Indigenous women, girls, and 2SLGBTQQIA (Two-Spirit, Lesbian, Gay, Bisexual, Transsexual, Queer, Questioning, Intersexual, Asexual) people experience today.

A Right to Health: Colonial violence directed toward cultural practice, family, and community creates conditions that increase the likelihood of other forms of violence, including interpersonal violence, through its distinct impacts on the physical, mental, emotional, and spiritual health of Inuit, First Nations, and Métis Peoples. In sharing stories about the health issues they or their missing or murdered loved ones faced and the experiences they had in seeking health services, family members and survivors illustrated how addressing violence against Indigenous women, girls, and 2SLGBTQQIA people must also address their right to health.

A Right to Security: First Nations, Inuit, and Métis women, girls, and 2SLGBTQQIA people live with an almost constant threat to their physical, emotional, economic, social, and cultural security. As families, survivors, and others shared their truths with the National Inquiry, it became clear that, for the majority of Indigenous women, girls, and 2SLGBTQQIA people living in all settings and regions, security is a key area where violence against Indigenous women and girls can and should be addressed.

A right to Justice: While there are many facets to understanding the experiences of Métis, First Nations, and Inuit women, girls, and 2SLGBTQQIA people and the justice system, this chapter focuses most closely on the experiences of the families of missing and murdered loved ones. We also look at what survivors of violence told us about their experiences with police, the court system, and the correctional system. These encounters highlight crucial disconnections between Indigenous people and justice systems that compromise their basic right to justice.

Activity

Witness.org is an important organization for potential citizen videographers. Their library section has vital information about many topics related to activist documentation. Learn about documenting incidents before you need to. See: https://library.witness.org/

Nøkkelord 024 Svikt

John Patrick Leary refererer til feiringen av svikt når han diskuterer entreprenørskap. I dag er det flere viktige former for svikt som bør drøftes.

Som diskutert i Nøkkelord 019 Økosystem informerer Jules Régis Debray, i Sosialisme – En livssyklus (1991/2007) at dette er Videosfærens tidsalder. Tekstdokumenter er døde, fjernsyn er kunstig holdt i livet. Helt klart er fjernsyn også død, men ingen vil innerømme det. Dette er alderen til medborgeren videograf, utstyrt med en mobiltelefon, med innspilling i stående format, innlegging på YouTube eller live-streaming til Facebook, som dokumentere svikt av global eller lokal interesse.

Tilfeldig

Paul Pritchard filmet Robert Dziekanski i nesten 10 minutter da han ropte og kastet møbler på Vancouver International Airport i oktober 2007. Protokoll senere, etter å ha blitt Tasered, var Dziekanski død. Se:https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Dzieka%C5%84ski_Taser_incident

Selv før han var ferdig med opptaket, måtte Pritchard kjempe for å beskytte innholdet sitt. Et flyvesikkerhetsmedlem nådde ham, og ga ham til å sette kameraet vekk. Pritchard insisterte på at han hadde rett til å registrere hendelsen. Senere etter at båndet ble overført til Royal Canadian Mounted Police (RCMP), måtte Pritchard ta rettslige skritt for å få det tilbake.

Pritchard sier at han hadde rett til å film i den usikrede delen av flyplassen, sier at han ville ha gjort det uansett selv om det ikke hadde vært tillatt. Den kanadiske mediefagekspert Dan Burnett sier at det er et juridisk forsvar for filming – spesielt om uvillige fag – hvis det er offentlig interesse for det som blir registrert. Ting blir skummel når filming skjer på steder som føles offentlige, men er egentlig private, for eksempel kjøpesentre og flyplasser.

Selv om opptaket sikkert kan være et moralsk imperativ for noen, for eksempel Pritchard, kan andre kanskje ikke ha så høyt en begrunnelse – hvis de vet hvorfor de filmerer i det hele tatt.

Alfred Hermida er en prisbelønt digital medieforsker, journalistpedagog og online-nyhetspioner. Han er en lektor ved University of British Columbia Graduate School of Journalism. Han ble med på skolen i 2006 fra BBC, hvor han var en av grunnleggerne på det prisbelønte BBCNews.com-nettstedet i 1997.

Hermidas arbeid fokuserer på å undersøke konvergensen mellom medieteknologi, næringer, innhold og publikum gjennom vitenskapelige artikler, anvendte prosjekter og medieaktiviteter designet for å bygge bro over teori og praksis, inkludert veksten av statsjournalistikk, som økte eksponentielt mens han var en redaktør av BBCnews.com nettsiden.

Hans bok, Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters = Fortell alle: Hvorfor vi deler og hvorfor det gjelder, undersøker hvordan deling utgjør folks oppfatninger av en informert og engasjert publikum, en medieøkologi av konkurrerende ideer og en responsiv politisk etablering . Han har også medforfattet Participatory Journalism: Guarding Open Gates at Online Newspapers = Deltagende journalistikk: Vakthold av åpne portner ved nettaviser. Hans forskning er publisert i Journalism Studies, Journalism Practice og M / C Journal , og han har bidratt med mange kapitler til akademiske tekster.

Den første trang til videograf er ikke ofte altruistisk, men relatert til berømmelse og ens plass i historien. Når en hendelse er filmet, kan perspektivet endres.

Selv med videogrammer, kan det tolkes på forskjellige måter. Rodney King-båndet ble brukt både til å påtale politiet belastet med sitt angrep og i forsvaret.

Herminda advarer om at begrepet statsjournalist er en misnomer. Borgervideoer gir et øyeblikksbilde av en hendelse. Det setter ikke ting i perspektiv, fordi det ikke fanger det som skjedde før eller etter. Når det er sagt, kan et slikt øyeblikksbilde være utrolig verdifullt. Det kan øke profilen til et problem.

Folkemord

Robert Dziekanski var bare ett individ. Hans død var tragisk, men det var også hver og en av de flere tusen innfødte kvinner og jenter som har vært ofre for et kanadisk folkemord. Den nasjonale undersøkelsen om myrdede og savnede urfolks kvinner og jenter ble etablert i september 2016 for å undersøke tusenvis av urfolks mord og forsvinninger. Den endelige rapporten ble publisert denne uken (2019-06-03) og kan bli funnet her .

First Nations, eller Opprinnelige nasjoner (stammer), er et begrep som brukes i Canada for å betegne landets urbefolkning som foruten inuitter og métiser (avkom av fransk-kanadiere og indianere) har som hensikt å erstatte ordet «indianer». First Nations, inuitter og mestiser kalles kollektivt for Canadas urbefolkning. (Wikipedia)

Noen anbefalinger (hentet fra rapporten)

Rett til kultur: Koloniseringshistorien har endret Inuit, First Nations og Métis forhold til deres kultur og identitet gjennom målrettede politikker designet for å kutte sine kulturelle og slektsforbindelser. Disse angrepene på kulturen, som inkluderer boligskoler, sekstitallet og andre assimilatoriske retningslinjer, er utgangspunktet for andre former for vold. Indfødte kvinner, jenter og 2SLGBTQQIA (to-ånd, lesbisk, homofil, biseksuell, transseksuell, queer, spørende , interseksuelle, aseksuelle) mennesker opplever i dag.

Rett til helse: Kolonial vold rettet mot kulturell praksis, familie og samfunn skaper forhold som øker sannsynligheten for andre former for vold, blant annet mellommenneskelig vold, gjennom sin særskilte effekt på fysisk, mental, emosjonell og åndelig helse av Inuit, First Nations, og Métis Peoples. Ved å dele historier om helseproblemene de eller deres manglende eller myrdede kjære møtte, og erfaringene de hadde med å søke helsetjenester, viste familiemedlemmer og overlevende hvordan å takle vold mot urfolk, kvinner og 2SLGBTQQIA folk må også ta seg av deres rett til helse .

Rett til sikkerhet: Første nasjoner, Inuit og Métis kvinner, jenter og 2SLGBTQQIA mennesker lever med en nesten konstant trussel mot deres fysiske, følelsesmessige, økonomiske, sosiale og kulturelle sikkerhet. Som familier, overlevende og andre delte sine sannheter med nasjonalforespørselen ble det klart at sikkerhet for de fleste urfolk, jenter og 2SLGBTQQIA mennesker som bor i alle innstillinger og regioner, er et nøkkelområde hvor vold mot urfolk og kvinner jenter kan og bør tas opp.

Rett til rettferdighet: Selv om det er mange aspekter for å forstå erfaringene fra Métis, First Nations og Inuit kvinner, jenter og 2SLGBTQQIA mennesker og rettssystemet, fokuserer dette kapittelet mest på erfaringene fra familiene som mangler og drepte kjære. Vi ser også på hva overlevende av vold fortalte oss om deres erfaringer med politiet, rettssystemet og korrektionssystemet (fengsler). Disse møtene markerer avgjørende frakoblinger mellom urfolk og rettssystemer som kompromitterer deres grunnleggende rett til rettferdighet.

Aktivitet

Witness.org er en viktig organisasjon for potensielle borgers videografer. Deres biblioteksseksjon har viktig informasjon om mange emner knyttet til aktivistisk dokumentasjon. Lær om dokumentasjon av hendelser før du trenger det. Se: https://library.witness.org/

Keywords 023 Excellence

The Norwegian edition of The Virtues Guide, written by Linda Kavelin Popov and Dan Popov, Illustrated by John Kavelin. Translated and adapted for Norway by Patricia McLellan and Brit J. Drageset. Published by Fjellheim Institutt./ Åndelige dyder: En familiehåndbok er den norske utgaven av The Virtues Guide, skrevet av Linda Kavelin Popov og Dan Popov, Illustrert av John Kavelin. Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Patricia McLellan og Brit J. Drageset. Publisert av Fjellheim Institutt.

John Patrick Leary tells us that Excellence is one of the few words on his list that has been in decline over the past two centuries.

In the early 1990s, the Norwegian McLellans, using the name Fjellheim Institutt, received permission from Wellspring International Educational Foundation, later known as The Virtues Project, located on Saltspring Island, British Columbia, to publish a Norwegian version of The Virtues Guide, written by Linda Kavelin Popov and Dan Popov, and illustrated by John Kavelin. It was translated and adapted for Norway by Patricia McLellan and Brit J. Drageset.

In many respects, the Virtues Guide is a list of keywords. There were long discussions about the translation of many of these words, although none so intense as the one about the title, which ended up being Åndelig Dyder = Spiritual Virtues. Yes, it seems like smør på flesk = buttering your bacon = redundant, but dyd = virtue, but at the time implies virginity. To expand the concept, so that people could understand that there was more than just this one, often very temporary, virtue – the adjective spiritual was added.

The original English language book was copyrighted 1990, with revisions in 1993 and 1995. The first Norwegian edition was copyrighted 1996, with a second version published in 2004.

The book contains clear guidelines to assist parents in the upbringing of responsible children. These directives include: perceiving learning moments, using the language of virtues, boundary setting, supporting the sacred (according to your family’s view), and providing a spiritual community, all this for the purpose of helping children make moral decisions. There is guidance on how a family meeting can be held and how the family can focus attention on a particular virtue each week.

The book describes 52 spiritual virtues, including Excellence. Each virtue includes a quote from one of the world religions, showing what the virtue is, why to practice it, how to practice it, signifying that you are successful and a confirmation. It is never too late or too early to start practicing the virtues.

Activity

“80% of people find jobs through people they know”, according to LinkedIn. They then add, “The fastest way to find people you know on LinkedIn is importing your email contacts. Once you’ve imported your contacts, you can choose whom to connect to.”

Reflect on how you would want hiring to be handled. How can more transparent processes be set in motion to ensure that job applicants are not discriminated on the basis of cultural, gender and age related information, or on the basis of who one knows and not what one knows?

Nøkkelord 023 Fortreffelighet

John Patrick Leary forteller oss at fortreffelighet er et av de få ordene på hans liste som har vært i tilbakegang de siste to århundrene.

På begynnelsen av 1990-tallet fikk norske McLellans, under navn Fjellheim Institutt, tillatelse fra Wellspring International Educational Foundation, senere kjent som The Virtues Project, som ligger på Saltspring Island, British Columbia, tillatelse til å publisere en norsk versjon av The Virtues Guide , skrevet av Linda Kavelin Popov og Dan Popov, og illustrert av John Kavelin. Den er oversatt og tilpasset norske forhold av Patricia McLellan og Brit J. Drageset.

I mange henseender er Virtues Guide en liste over nøkkelord. Det var lange diskusjoner om oversettelsen av mange av disse ordene, men ingen så intens som den ene om tittelen, som endte med å være åndelige dyder. Ja, det virker som smør på flaske = overflødig, men dyd på den tiden innebar jomfruelighet. Å utvide konseptet slik at folk kunne forstå at det var mer enn bare denne, ofte veldig midlertidig, dydig – den åndelige ble lagt til.

Den originale engelskspråklige boken ble opphavsrettsbeskyttet i 1990, med revisjoner i 1993 og 1995. Den første norske utgaven var utgitt i 1996, med med en reverdert utgave publisert i 2004.

Åndelige dyder inneholder klare retningslinjer for å veilede foreldre i oppdragelsen av ansvarsbevisste barn. Disse retningsliknjene omfatter: å oppfatte lærenemme øyeblikk, bruk av dydenes språk, grensesetting, å støtte det hellige (i henhold til din families overvevisning) og å tilby et åndelig fellesskap, alt dette i den hensikten å hjelpe barn med å ta moralske beslutninger. Det finnes veiledning om hvordan et familiemøte kan avholdes og hvordan familien kan rette oppmerksomheten mot en bestemt dyd hver uke.

Boken beskriver 52 åndelige dyder, herunder fortreffelighet. Hver dyd omfatter et sitat fra en av sje verdensreligioner, og viser hvilket dyd det er, hvorfor man praktiserer den, hvordan man praktiserer den, tegn på at man lykkes og en bekreftelse. Det er aldri for sent eller for tidlig å begynne å praktisere dydene.

Aktivitet

“80% av menneskene finner jobber gjennom personer de kjenner”, ifølge LinkedIn. De legger til, “Den raskeste måten å finne folk du kjenner på LinkedIn, importerer e-postkontakter. Når du har importert kontaktene dine, kan du velge hvem du skal koble til.”

Reflekter over hvordan du vil at ansettelser håndteres. Hvordan kan mer transparente prosesser tas i bruk for å sikre at jobbsøkere ikke diskrimineres på grunnlag av kultur-, kjønns- og aldersrelatert informasjon, eller på grunnlag av hvem de kjenner frem for hva de vet?