Keywords 022 Entrepreneurship

Opening of the Engineering Workshop in Straumen, Inderøy 2019-05-24 at 12:30 with Deputy Mayor Trude Hoff in the doorway, the same day that the Baha’i/ Babi Faith turned 175 years old./ Åpning av Teknoverkstedet i Straumen, Inderøy, 2019-05-24 kl 12:30 med varaordfører Trude Hoff i døråpningen, samme dag som Baha’i/ Babi-troen ble 175 år gammel. (Photo: Patricia McLellan)

With a length of 6-3/4 printed pages, Entrepreneur/ Entrepreneurship is the longest keyword in John Patrick Leary’s book, Keywords. “Entrpreneur combines the pixie dust of innovation, the social conscience of the stakeholder, the versatile vagueness of nimble, and, with its French derivation, a touch of the glamour, that ‘businessman’, ‘capitalist’ or ‘manager’ can never approach.”

Within it, Leary name drops theorists such as Karl Marx (1818 – 1883), Max Weber (1864 – 1920), Joseph Schumpeter (1883 – 1950), Paul Sweezy (1910 – 2004) and Edward Palmer Thompson (1924 – 1993). To this mix are added Henry Ford (1863 – 1947) and Richard Branson (1950 – ) in addition to other minor characters.

In this keyword, are some reflections on efforts to support local entrepreneurship at Straumen in Inderøy, Norway, the municipality where the author lives. Two days ago, the local engineering/ techno-workshop opened.

This workshop is for all of Inderøy’s residents. But there are several groups of people who could benefit more from it than others, including:

Secondary school / high school students
Older youth who are neither working nor attending school
People who want to learn non-traditional techniques
Work disability / pensioners who want meaningful activities and social interaction
Artists wishing to expand their repertoire, including making small series of their works of art

The first suggestions for the workshop referred to it as an engineering garage, because garage is related to up to several businesses that began in a garage, including Harley-Davidson (1903), Walt Disney (1923), Hewlett Packard (1939), Mattel (1948), Microsoft (1975) , Apple (1976), Amazon (1995) and Google (1998). One main idea is that the workshop would act as a technological incubator for businesses in Inderøy.

It was a difficult choice, but the vision of a technical workshop that is expressed here has a focus on drawing and mechatronics. The initial investment was about NOK 250 000, in a space of 70 square meters. If one had twice as much money and twice as many square meters of space could also work with other technological areas, including wood and metalwork, textiles or food. I hope these can be started as focus areas three, four and five, eventually.

Localization

The starting point for the program is one classroom at Spiren, a converted elementary school, for finer activities. Ideally, in addition, another room, where larger, noisier, dirtier and partially more dangerous tools and machines could be locked, stored and used under supervision, including laser cutters and CNC mills, should be ideal. Video (and audio) soundproof studio and group room is also desirable.

Machine Operator Card

Participants must be trained in the use of tools / equipment / machines. Afterwards, they should be assigned “machine operator cards” for each machine type. Training is an essential part of the workshop process. However, it can be difficult for the guards / teachers to know who has the skills to use different machines. Everything should be recorded in a database. But due to any lack of access to the database, it should be a requirement that people with documented skills bring their machine operator card so that no doubt arises.When it comes to student companies and Young Entrepreneurship, students should gain experience with the construction of prototypes and small series. But it is not just production processes that need to be learned. It also means that one must be given the opportunity to market and sell their small series of products, preferably with a small (but limited) profit.

The workshop must be responsible for purchasing, storage and further sale of components used in production. It can be very difficult to obtain components! Many current suppliers do not want to sell to private, so one must have a process so that most people can obtain the components they need.

Another challenge is the use of services, and sending half-finished products possibly drawings to get something processed or product manufacturing. As an example, there are printed circuit boards (PCBs). It can be good to make one or two, but if you are going to make a series that exceeds, say 50, then these must be produced by others.Production processes must be documented in writing and in video. It is very important to be able to show production procedures. This avoids re-inventing the wheel. In addition, the documents provide a good starting point for improving processes.

The worst thing about a workshop is taking responsibility for the boring tasks like cleaning up, washing and maintenance. No one likes to do that, but it is part of the workshop process. This must come out clearly.

Computer

The engineering workshop contains six (6) workstations, where students and other participants can work, as well as a 7th workstation that can be used by the teacher, possibly others. To make sure there is sufficient equipment for places, there is an 8 unit, where the last one is kept in readiness.

The 8 Beebox machines have a Celeron processor, 8 GB RAM and 128 GB m.2. SATA SSD. These machines are mounted on the back of a Benq 27” LCD screen with VESA bracket. It uses the following software:

Linux Ubuntu operating system, latest version with Long-term support
Cinnamon user interface
Firefox browser
LibreOffice office program
VLC media player
Krita raster & vector graphics program
Scribus desktop page setting program
FreeCAD technical drawing program
Kicad electrotechnical program
Python programming language
To be installed:
DaVinci Resolve video editing program with Fairlight for audio editing

Computer input equipment consists of keyboard, mouse and Wacom Bamboo drawing blocks.

Output equipment consists of a Canon color laser printer with scanner; 6 Creality Ender 3-Pro 3D Printers; 1 Voltera V-One circuit board printer.

In addition, the workshop has a Qnap NASbook server, which provides a common storage space for all participants. This is to prevent participants from relying on access to a particular machine.

Activity

Investigate what is available locally in terms of creative production. This should not be restricted to electronics or mechanics but span the entire creative specter. Textiles, ceramics and food are other areas of importance.

Deputy Mayor Trude Hoff, Tekna (trade union) and Lions representative Karstein Kjølstad and Brock McLellan immediately before the official opening of the Engineering Workshop. A meter of CAT-6 cable was cut to symbolize the opening. This sacrificed length of wire is now housed at Inderøy City Hall./ Varaordfører Trude Hoff, Tekna (fagforening) og Lions-representant Karstein Kjølstad og Brock McLellan umiddelbart før den offisielle åpningen av Teknoverkstedet. En meter CAT-6-kabel ble kuttet for å symbolisere åpningen. Denne offret ledningen er nå plassert på Inderøy Rådhus. (Photo: Patricia McLellan)

Nøkkelord 022 Entreprenørskap

Med en lengde på 6-3 / 4 utskrevne sider er Entrepreneur/ Entrepreneurship det lengste nøkkelord i John Patrick Learys bok. “Entrpreneur kombinerer det magiske støv av innovasjon, interessentens sosiale samvittighet, den mangesidige uklarhet av smidige, og med sin franske avledning, et snev av glamouren, kan “forretningsmannen”, “kapitalisten” eller “lederen” aldri nærme seg .

Leary nevner teoretikere som Karl Marx (1818 – 1883), Max Weber (1864 – 1920), Joseph Schumpeter (1883-1950), Paul Sweezy (1910 – 2004) og Edward Palmer Thompson (1924 – 1993). Til denne blandingen omtales Henry Ford (1863 – 1947) og Richard Branson (1950 -) i tillegg til andre mindre figurer.

I dette søkeordet er noen refleksjoner om innsatsen for å støtte lokal entreprenørskap på Straumen i Inderøy, den kommunen hvor forfatteren bor. For to dager siden åpnet den lokale tekno-verksted.

Verkstedet er for alle Inderøys beboere. Men det er flere grupper av mennesker som kan dra større nytte av det enn andre, blant annet:

Ungdomsskole/ videregående skole elever
Eldre ungdommer uten arbeid eller skoleplass
Folk som ønsker å lære utradisjonelle teknikker
Arbeidsuføre/ pensjonister som ønsker seg meningsfylte aktiviteter og sosialt samkvem
Kunstnere som ønsker å utvide sitt repertoar, herunder lage småserier av sine kunstverk

De første tanker om en teknoverksted, benyttet man begreppet teknogarasje, fordi garasje er relatert til inntil flere bedrifter som begynte i en garasje, herunder Harley-Davidson (1903), Walt Disney (1923), Hewlett Packard (1939), Mattel (1948), Microsoft (1975), Apple (1976), Amazon (1995) og Google (1998). En hoved ide er at verkstedet skal være en teknologisk inkubator for bedrifter på Inderøy.

Det var et vanskelig valg, men den visjonen av et teknoverksted som kommer til uttrykk her, har en fokus på tegning og mekatronikk. Om man hadde dobbelt så mange penger, og dobbelt så mange kvadratmeter kunne man også jobbe med andre teknologiske områder, herunder tre og metallarbeid, tekstiler eller mat. Jeg håper at disse kan bli satt i gang som fokusområder tre, fire og fem, etter hvert.

Lokalisering

Utgangspunkt for opplegget er ett klasserom på Spiren for finere aktiviteter. Ideelt bør det være i tillegg, et annet rom, der større, mer bråkete, mer skitten og delvis farligere redskaper og maskiner kunne låses inn, oppbevares og brukes under tilsyn, herunder laserskjærer og CNC mill, med mere. Video (og audio) lydtett studio og grupperom er også ønskelig.

Maskinoperatørkort

Her er en del momenter som jeg synes er viktig når det gjelder arbeid på et makerverksted.

Deltakere må få opplæring i bruk av verktøy/ utstyr/ maskiner. Etterpå bør de få tildelt «maskinoperatørkort» for hver maskintype. Opplæring er en vesentlig del av verkstedsprosessen. Men, det kan være vanskelig for vaktene/ lærerne å vite hvem som har kompetanse til å bruke ulike maskiner. Alt bør registreres i en database. Men på grunn av eventuell manglende tilgang til databasen, bør det være et krav at folk med dokumentert ferdigheter ta med seg sin maskinoperatørkort, slik at det ikke oppstår tvil.

Når det gjelder elevbedrifter og Ungt Entreprenørskap, bør elever få erfaring med bygging av prototyper og småserier. Men det er ikke bare produksjonsprosesser som må læres. Den også innebærer at man må få anledning til å markedsføre og selge sine småserie produkter, gjerne med en liten (men begrenset) fortjeneste.

Verkstedet må stå for innkjøp, lagring og videre salg av komponenter som brukes i produksjon. Det kan være svært vanskelig å få tak i komponenter! Mange aktuelle leverandører vil ikke selge til private, slik at man må ha en prosess slik at folk flest kan få tak i de komponentene de trenger.

En annen utfordring, er bruk av tjenester, og å sende halvferdige produkter evt. tegninger til å få et eller annet behandlet eller produktfremstilling. Som et eksempel kan nevnes kretskort. Det kan være greit å lage en eller to, men om man skal lage en serier som overskridder ca. 50 dingser, så må disse fremstilles av andre.

Dokumentasjon av produksjonsprosesser skriftlig og i video. Det er svært viktig å kunne dokumentere hvordan man går frem til å lage ting. Dermed unngår man å oppfinne hjulet en gang til. I tillegg gir dokumentene et godt utgangspunkt til å forbedre prosesser.

Det verste med et verksted, er å ta ansvar for de kjedelige oppgaver som opprydding, vasking og vedlikehold. Ingen liker å gjøre det, men det er en del av verksteds-prosessen. Dette må komme tydelig frem.

Datasystem

Teknoverkstedet inneholder seks (6) arbeidsstasjoner, der elever og andre deltakere kan jobbe, samt en 7. arbeidsstasjon som kan benyttes av læreren, eventuelt andre. For å sørge for at det er tilstrekkelig utstyr til steder, er det en 8 enhet, der den siste holdes i beredskap.

De 8 Beebox maskiner, har en Celeron prosessor, 8 GB RAM og 128 GB m.2. SATA SSD. Disse maskiner monteres på baksiden av Benq 27” LCD skjerm med VESA brakett. Følgende software foreslås benyttet:

Linux Ubuntu operativsystem, siste versjon med Langtids-støtte
Cinnamon brukergrensesnitt
Firefox nettleser
LibreOffice kontorprogram
VLC media-avspiller
Krita raster og vektorgrafikkprogram
Scribus skrivebords sidesettingprogram
FreeCAD teknisktegneprogram
Kicad elektrotegneprogram
Python programmeringsspråk
I fremtiden: DaVinci Resolve videoredigeringsprogram med Fairlight til audioredigering

Inngangsutstyr for datamaskiner består av tastatur, mus og Wacom Bamboo tegneblokker.

Utgangsutstyr består av en Canon farge laser-skriver med skanner; 6 Creality Ender 3-Pro 3D-skrivere; 1 Voltera V-One kretskortskriver.

I tillegg har rommet en Qnap NASbook server, som skal være felles lagringsplass for alle deltakere. Dette for å unngå at deltakere blir avhengig av å sitte ved en bestemt maskin.

Tegning som komunikasjonsmiddel

En av de første ferdigheter man bør tilegne seg er å tegne for å kommunisere. Jeg har tidligere brukt boka, Rapid Viz: A New Method for the Rapid Visualization of Ideas 3rd Edition av Kurt Hanks og Larry Belliston. Det er tilgjengelig som e-bok.

Teknisk-tegning

Både FreeCAD teknisktegneprogram og Kicad elektrotegneprogram blir benyttet til å fremstille ulike ulike deler og prosesser på verkstedet.

Arduino, Micro:bit og Raspberry Pi

Mens Arduino har vært et viktig redskap til å hjelpe elever lære om mikroprosessorer, så er den Arduino Uno ti år gammel, og har utspilt sin rolle. Nå har andre mikroprosessorer kommet på markedet som er bedre egnet til å gi elever en forståelse av fagfeltet.

Micro:bit er bedre egnet til å gi grunnleggende opplæring de kommende fem til ti år. Den består av et innebygd (embedded) system. Utstyret blir gitt bort gratis til alle 7. klassinger i Storbritannia, og til alle barneskoler i Norge. Det 40 x 50 mm store systemet har en ARM Cortex-M0 mikroprosessor, akselerometer og magnetometer sensorer, kan kommunisere via blåtann og USB, har en skjerm bestående av 5×5 (25) lysdioder, to programmerbare knapper, og kan få strøm via micro-USB eller ekstern batteripakke. Det er trolig ikke behov til å bruke teknoverkstedet til å jobbe med Micro:bit. En vanlig klasserom er tilstrekkelig, og det på barneskoler.

Raspberry Pi (heretter RPi) er en datamaskin bygget på et enkelt kretskort på størrelse med et bankkort. Den er utviklet av det britiske selskapet RPi Foundation med tanke på å oppmuntre til å lære grunnleggende informatikk i skolen. Det er dette som er mest interessant for ungdomsskole elever, og voksne. Det finnes flere typer av RPi, der det mest vanlig i dag er RPi B3+ og RPi Zero/ W. I April 2014 ble den RPi Compute Module lansert. Den bruker en 200-pin DDR2 SO-DIMM- konfiguert minnemodul og har forbrukerelektronikk og innebygd system som bruksområde. Dermed er det investert i RPi CM3+ development kits, og Compute Module 3+ kort (CM3+/Lite, CM3+/8GB, CM3+/16GB and CM3+/32GB).

Dokumentasjon

Prosjektarbeid krever disiplin. Men disiplin må også læres og innarbeides. Her, er en logg et nyttig hjelpemiddel. Hver gang en deltaker kommer inn til verkstedet, må vedkommende ta frem loggen sin og fører inn saker.

Aktivitet

Undersøk hva som er tilgjengelig lokalt når det gjelder kreativ produksjon. Dette bør ikke begrenses til elektronikk eller mekanikk, men spenner over hele det kreative spekteret. Tekstiler, keramikk og mat er andre områder av betydning.

Keywords 021 Engagement

John Patrick Leary reminds us of the work of Robert David Putnam (1941 – ), Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community (2000) Note: The book, was incorrectly stated as being published in 1995. Confusion arises because “Bowling Alone: America’s Declining Social Capital” (1995) was an article published in the Journal of Democracy.

The book expanded on the article: Civic life deteriorated in the last third of the 20th century. People had become less likely to join community organizations, and have become more passive when they do, and they very often do so to gain social capital.

Wikipedia is better than Leary at explaining Putnam, who makes a distinction between two kinds of social capital: bonding capital and bridging capital. Bonding occurs when you are socializing with people who are like you: same age, same race, same religion, and so on. But in order to create peaceful societies in a diverse multi-ethnic country, one needs to have a second kind of social capital: bridging. Bridging is what you do when you make friends with people who are not like you. Those two kinds of social capital strengthen each other. A decline in bonding capital is accompanied by a decline in bridging capital leading to greater ethnic tensions.

Prior to Bowling, Putnam wrote Making Democracy Work: Civic Traditions in Modern Italy (1993). It was a comparative study of regional governments in Italy, with an emphasis on horizontal bonding, which Putnam assures us is responsible for the success of democracies. He depicts northern Italy’s history of community, guilds, clubs and choral societies leading to greater civic involvement and greater economic prosperity. This contrasts with Southern Italy’s agrarian society which is less prosperous economically and democratically because of less social capital.

Putnam defines social capital as “networks and norms of civic engagement”, allows members of a community to trust one another. When people trust one another, trade, money-lending and democracy flourish.

Fast forward to the 21st century, and the world is experiencing global warming. Environmentalist Grete Ernman Thunberg (2003 – ) wants us to be engaged in tackling this problem.

There is a need to stop talking about climate change as saving the planet, but to regard it as an essential step towards improving humanity.

Paul Hawken (1946 – ) in Drawdown: The Most Comprehensive Plan Ever Proposed to Reverse Global Warming (2017), lists “the 100 most substantive solutions to reverse global warming, based on meticulous research by leading scientists and policymakers around the world”.

Hawken claims that economically viable solutions exist, that if deployed collectively on a global scale over the next thirty years, the Earth would reach drawdown, that point in time when greenhouse gases in the atmosphere peak and begin to decline.

Here are the 10 best solutions (with the total atmospheric reduction in CO2-equivalent emissions in gigatons in parentheses):

Refrigerant Management (89.74)
Wind Turbines, Onshore (84.60)
Reduced Food Waste (70.53)
Plant-Rich Diet (66.11)
Tropical Forests (61.23)
Educating Girls (59.60)
Family Planning (59.60)
Solar Farms (36.90)
Silvopasture (31.19)
Rooftop Solar (24.60)

First on the list, refrigerant management is about replacing hydro-fluorocarbon coolants with alternatives because HFCs have 1,000 to 9,000 times greater capacity to warm the atmosphere than carbon dioxide.

Part of the challenge with Hawken, is that he has permanently tainted himself in Natural Capitalism: Creating the Next Industrial Revolution (1999). Written with co-authors, Amory Lovins and L. Hunter Lovins, the book contends that capitalism is natural, and that nature can be treated within a capitalist framework. It is anthropocentrism at its worst. Solutions to the environmental crisis emerge by bringing nature into an accounting framework. This assumes that forests, seas, wild animals and more have prices, rather than deep ecologic, intrinsic values. They focus on tinkering with the growth/ profit/ consume-oriented capitalist economic model rather than seeing it for what it is, an anti-ecological economic system. They naively believe that capitalism can be reformed to benefit the environment as well as serving corporations and their shareholders.

Activity

Reflect on your carbon footprint in terms of making life easier for humanity. What will it take for you to become carbon neutral? When will you personally achieve this? What are you doing to ensure that your food, transportation and entertainment are carbon neutral?

Nøkkelord 021 Engasjement

John Patrick Leary minner oss om Robert David Putnams arbeid (1941 -), Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community (2000) Merk: Boken ble feilaktig oppgitt som publisert i 1995. Forvirring oppstår fordi “Bowling Alone: America’s Decreasing Social Capital” (1995) var en artikkel publisert i Journal of Democracy .

Boken utvides på artikkelen: Civils liv forverret i den siste tredjedel av det 20. århundre. Folk hadde blitt mindre sannsynlig å bli med i samfunnsorganisasjoner, og blitt mer passive når de gjør det, og de gjør det ofte for å få sosial kapital

Wikipedia er bedre enn Leary for å forklare Putnam, som skiller mellom to typer sosial kapital: båndkapital og broskapital. Bonding oppstår når du sosialiserer med folk som er som deg: samme alder, samme rase, samme religion og så videre. Men for å skape fredelige samfunn i et mangfoldig multietnisk land må man ha en annen form for sosial kapital: bro. Bridging er det du gjør når du gjør venner med folk som ikke er som deg. Disse to slags sosial kapital styrker hverandre. En nedgang i bindekapitalen er ledsaget av en nedgang i broskapitalen som fører til større etniske spenninger.

Før Bowling skrev Putnam Gjør demokrati: Civic Traditions in Modern Italy (1993). Det var en komparativ studie av regionale myndigheter i Italia, med vekt på horisontal binding, som Putnam forsikrer oss om, er ansvarlig for demokratiets suksess. Han skildrer Nord-Italias historie om samfunn, guilder, klubber og korsforeninger som fører til økt medborgerlig deltakelse og større økonomisk velstand. Dette står i kontrast til Sør-Italiens agrariske samfunn, som er mindre velstående økonomisk og demokratisk på grunn av mindre sosial kapital.

Putnam definerer sosialkapital som “nettverk og normer for samfunnsengasjement”, tillater medlemmer av et fellesskap å stole på hverandre. Når folk stoler på hverandre, handler det penger, utlån og demokrati

Rask frem til det 21. århundre, og verden opplever global oppvarming. Miljøvernist Grete Ernman Thunberg (2003 -) ønsker at vi skal være engasjert i å takle dette problemet.

Det er et behov for å slutte å snakke om klimaendringer som å redde planeten, men å betrakte det som et viktig skritt for å forbedre menneskeheten.

Paul Hawken (1946 -) i Drawdown: The Most Comprehensive Plan Ever Proposed to Reverse Global Warming (2017)= Trykkned: Den mest omfattende planen som har blitt foreslått å reversere global oppvarming, lister “de 100 mest materielle løsningene for å reversere global oppvarming, basert på grundig forskning fra ledende forskere og politimenn rundt om i verden”.

Hawken hevder at økonomisk levedyktige løsninger eksisterer, som hvis de distribueres kollektivt på verdensplan i løpet av de neste tretti årene, vil jorden nå nedtelling, det peker på tiden når klimagasser i atmosfæren spisser og begynner å avtaHer er de 10 beste løsningene (med den totale atmosfæriske reduksjonen i CO2-ekvivalente utslipp i gigatoner i parentes):

Kaldemiddelforvaltning (89.74)
Vindturbiner, på land (84.60)
Redusert matavfall (70.53)
Planterikt diett 66.11)
Tropiske skoger (61.23)
Opplæring av jenter (59.60)
Familieplanlegging (59.60)
Silvopasture (31.19)
Solcellepaneler på tak (24.60)

Først på listen handler kjølemedelshåndtering om å erstatte hydrofluorokarbon kjølevæsker med alternativer fordi HFC har 1000 til 9000 ganger større kapasitet til å varme atmosfæren enn karbondioksid.

En del av utfordringen med Hawken er at han permanent har smittet seg i Natural Capitalism: Create the Next Industrial Revolution (1999) = naturkapitalismen: Skape den neste industrielle revolusjonen. Skrevet med medforfattere, Amory Lovins og L. Hunter Lovins, hevder boken at kapitalismen er naturlig, og at naturen kan behandles innenfor et kapitalistisk rammeverk. Det er antropocentrisme. Løsninger til miljøkrisen oppstår ved å bringe naturen inn i et regnskapsramme. Dette forutsetter at skoger, hav, ville dyr og mer har priser, i stedet for dype økologiske, indre verdier. De fokuserer på å leke med vekst / fortjeneste / forbruksorientert kapitalistisk økonomisk modell i stedet for å se det for hva det er, et antiøkologisk økonomisk system. De tror at kapitalismen kan reformeres til fordel for miljøet og til selskapenes og deres aksjeeieres fortjeneste.

Aktivitet

Reflektere over ditt karbonavtrykk når det gjelder å gjøre livet lettere for menneskeheten. Hva vil det ta for deg å bli karbonnøytral? Når vil du personlig oppnå dette? Hva gjør du for å sikre at maten, transport og underholdning er karbonnøytral?

Keywords 020 Empowerment

The British Columbia Citizen’s Assembly, 2004/ Den Britisk Columbia borgerforsamling, 2004.

John Patrick Leary looks at empowerment of women and minorities. In particular, he references several authors, including Barbara Bryant Solomon, Black Empowerment: Social Work in Oppressed Communities (1976), a book about institutional racism.

When people look at today’s Anglosphere – India, The United States of America, The United Kingdom, Canada, Australia, Ireland, New Zealand and more – there is only one statesperson leading a country, New Zealand Prime Minister Jacinda Ardern (1980 – ). The other national leaders are simply politicians. Why is the business of running a municipality or county/ state or province/ country left to self-selected politicians? Most seem incompetent, with a limited desire to learn. Their only objective is to decide. There are times when I wonder if so-called democratic institutions are worthy of the name.

Perhaps today’s keyword should have been sortition, the selection of officials as a random sample from a larger pool of candidates, which may be as large as a nation’s entire voting population. As a system it ensures that all competent people have an equal chance of holding office. It also minimizes factionalism. There is no point making promises if office holders are randomly selected, in contrast to elections, where candidates foster electoral promises they are unable to keep. Sortition was the original, traditional and primary method of appointment in the ancient Athenian democracy. Its use was regarded as a principal characteristic of democracy.

When it has been used, the citizen assembly has been remarkably effective. It is a mandated group formed to deliberate on one or more important issues. Membership is strictly time-limited, and through some form of sortition. It often has a secondary purpose of building trust in political processes. There are two major problems with conventional legislative assemblies. First, a divergence of interests arises between elected representatives and the electorate. This leads to legislatures failing to act in the best interests of the majority, but supporting the few who, for example, provide election funds. Second, legislatures fail to deliberate. Decisions are made in back rooms.

The purpose of a citizen assembly is to employ a cross-section of the public to study the options available to the state on certain questions and to propose answers to these questions through rational and reasoned discussion and the use of various methods of inquiry such as directly questioning experts. In many cases, the state will require these proposals to be accepted by the general public through a referendum before becoming law.

In my home province of British Columbia, Canada, a citizens’ assembly consisting of 160 people and one chair discussed and issued guidance on electoral reform, in 2004.

The selection process was quasi-random, with one woman and one man was randomly selected from each of the 79 electoral districts. In addition there were two aboriginal members and the chair. Members were selected by a civic lottery to ensure a gender, age and geographical balance, in three stages. First, in August 2003, 15 800 invitations were mailed to random British Columbians with 200 in each constituency, which asked if they were willing to put their names into a draw for future candidacy. The names then went through two more pools of selection with the final selection made in December 2003.

The resulting assembly was not very representative of the larger public, insofar as the members were widely dissatisfied with BC’s current electoral system. Surveys indicated that people were relatively satisfied.

Amy Lang writing in “But Is It for Real? The British Columbia Citizens’ Assembly as a Model of State-Sponsored Citizen Empowerment”. Politics & Society (2007). 35: 35–70 noted two similarities between assembly members. They were interested in learning, especially about the political process, and they made a commitment to process once it has started. This probably contributed to excellent working dynamics within the Assembly.

From January 2004, the assembly went through a twelve-week learning phase involving presentations by experts, group discussions and access to a range of source materials. Work included a review of different electoral systems in usage around the world and their various effects on the political process. A public consultation phase was held in May and June 2004, during which 50 public hearings were held with 1 603 written submissions. In September and October members deliberated over which electoral system to recommend, and then the assembly voted on different options in three separate votes. The citizen’s assembly voted overwhelmingly for STV (Single Transferable Vote), which has been used in Ireland, Malta, Northern Ireland and Scotland.

In December 2004, the assembly’s final report, “Making Every Vote Count: The Case for Electoral Reform in British Columbia” was presented to the British Columbia legislature. In May 2005, the recommendations from the assembly were accepted by 57.7% of voters in a referendum and were supported by a majority in 77 of the 79 electoral districts. However, the referendum required approval by 60% of votes and simple majorities in 60% of the 79 districts in order to pass. Consequently, no change ensued. The recommendations were rejected by 60.9% of voters in a follow-up referendum. The citizens of British Columbia opted for less democracy.

Hélène Landemore, “Deliberation, Representation, and the Epistemic Function of Parliamentary Assemblies: a Burkean Argument in Favor of Descriptive Representation” International Conference on “Democracy as Idea and Practice,” University of Oslo. (January 15, 2010). https://www.uio.no/english/research/interfaculty-research-areas/democracy/news-and-events/events/conferences/2010/papers/Landemore-DeliberationRepresentation-2010.pdf

David Graeber (1961 – ). The Democracy Project: A History, a Crisis, a Movement. Random House Inc. pp. 957–959. ISBN 978-0-679-64600-6.

Activity

Consumer empowerment is not a priority of producers of books, games, music and video content. Rather, they are overwhelmingly concerned about protecting their economic interests, even if that means that they overstep the bounds and infringe on consumer rights. This activity section will focus on ways that those consumers can ensure that they will be able to enjoy those works for their lifetime, and pass them on to their heirs, by removing Digital Rights Management (DRM) restrictions.

Copyright laws vary according to the jurisdiction. The EU Copyright Directive (which addresses the same issues as the American, Digital Millennium Copyright Act), has sanctions that apply only to offenses involving commercial purposes. Copying for personal, non-commercial purposes is excluded from the range of the directive.

Dan Price tells a story about how an Amazon customer lost her entire Kindle library of digital books in 2012, because she allegedly breached Amazon’s terms of service. See: https://www.makeuseof.com/tag/remove-drm-every-ebook-own/This problem arose because she did not remove the DRM restrictions, and then back up her files on a local machine. Instead, she relied on Amazon to store/ host them. Price goes into greater detail about this in the above article, but the short answer is to install Calibre, a free and open source ebook library management application and apprenticealf’s DRM removal plugin.

Note: Many open source sites ask for donations, and some even make it seem that a donation is a requirement in order to download a program. It isn’t. However, it is every person’s right to decide if they want to make a donation or not. Personally, I would be hesitant to donate before making sure the software worked to my satisfaction on my machine.

Calibre is found here: https://calibre-ebook.com/

The Apprenticealf plugin is found here: https://apprenticealf.wordpress.com/2012/09/10/drm-removal-tools-for-ebooks/

The challenge of DRM on games is far too varied and complex to be resolved here, and will be passed over for now. A list of DRM free games can be found here: https://steam.fandom.com/wiki/List_of_DRM-free_games

In much the same way that Calibre can be used as an ebook library management system, Kodi acts as a library management system for all common digital media files stored on local devices (such as user phones, tablets, desktop and laptop machines) and network storage media (such as a NAS). In addition it allows users to play and view most streaming media, such as videos, music, podcasts and videos from the Internet.

The Asus PN40 media player mentioned in Keywords 018 Do It Yourself, is equipped with LibreELEC, a just enough Linux operating system for Kodi. A Just Enough Operating System (JeOS, pronounced “juice”) is a customized operating systems designed around a single program, Kodi, in the case of LibreELEC. This makes Kodi faster to boot and to run, potentially more secure and uses less space than if it were running under a full general-purpose operating system. Kodi cannot play audio or video files that are protected or encrypted with DRM.

LibreELEC is found here: https://libreelec.tv/

Kodi is found here: https://kodi.tv/

For digital music, VLC is an effective CD ripper/ transcriber that removes DRM.

VLC is found here: https://www.videolan.org/vlc/

DRM has been an issue for this author with DVD television series, such as Inspector Morse, which played a full one-minute anti-piracy commercial before allowing any other content to play.

Handbrake is one of the only DVD rippers/ transcribers that works with Mac, Windows and Linux operating systems. Handbrake transcodes video and audio from nearly any format to a some modern formats. It does not defeat/ circumvent DRM unless/ until libdvdcss is installed. The easiest way to do this is to install VLC, a media player that includes the libdvdcss library. Once this is done, Handbrake can access the library, and remove DRM.

Handbrake is found here: https://handbrake.fr/

Nøkkelord 020 Myndiggjøring

John Patrick Leary ser på myndgiggøring av kvinner og minoriteter. Spesielt refererer han til flere forfattere, inkludert Barbara Bryant Salomon, Black Empowerment: Social Work in Oppressed Communities = Svart Myndiggjøring: Sosialt arbeid i undertrykte samfunn (1976), en bok om institusjonell rasisme.

Når folk ser på dagens anglosfære – India, USA, Storbritannia, Canada, Australia, Irland, New Zealand og mer – er det bare en statsmenneske som leder et land, New Zealand statsminister Jacinda Ardern (1980 -). Alle de øvrige ledere er politikere. Hvorfor er den politiske styring av en kommune eller fylke / stat eller provins / land overlatt til selvvalgte politikere? De fleste er inkompetente, og har et begrenset ønske om å lære. Deres eneste mål er å bestemme. Det er tider når jeg lurer på om såkalte demokratiske institusjoner er verdige til navnet.

Kanskje dagens søkeord burde vært sortering, valget av tjenestemenn som et tilfeldig utvalg fra et større kandidatbasseng, som kan være like stort som hele landets stemmeberettigede befolkning. Som et system sikrer det seg at alle kompetente personer har like stor mulighet til å holde verv. Det minimerer også fraksjonalisme. Det er ikke noe poeng å gjøre løfter om innehavere til vervet er tilfeldig utpekt, i motsetning til valg, hvor kandidater fremme løfter de ikke klarer å innfri. Sortering var den opprinnelige, tradisjonelle og primære metoden for utvelgelse i det antikke athenske demokratiet. Dens bruk ble ansett som en hovedkarakteristikk for demokratiet.

Når den har blitt brukt, har borgerforsamling vært bemerkelsesverdig effektiv. Det er en mandatgruppe dannet for å overveie en eller flere viktige saker. Medlemskap er strengt tidsbegrenset, og gjennomført ved et form for sortering. Det har ofte et sekundært formål å bygge tillit til politiske prosesser. Det er to store problemer med konvensjonelle lovgivende forsamlinger. For det første oppstår en divergens av interesser mellom folkevalgte og velgerne. Dette fører til at lovgivere ikke klarer å handle i flertallets interesse, men støtter de få som for eksempel gir pengebidrag til valget. For det andre unnlater lovgivere å overveie saker i fellesskap. Beslutninger tas i bakrommene.

Formålet med en borgerforsamling er å ansette et tverrsnitt av publikum for å studere de ulike muligheter og å foreslå svar på disse spørsmålene gjennom rasjonell og begrunnet diskusjon og bruk av ulike undersøkelsesmetoder, som for eksempel direkte utspørring av eksperter. I mange tilfeller vil staten kreve at disse forslagene blir akseptert av allmennheten gjennom folkeavstemning før de blir lov.

I mitt hjemland i British Columbia, Canada, ble en borgerforsamling bestående av 160 personer og en leder, benyttet til å drøfte og utstedte veiledning om valgreform i 2004

Utvelgelsesprosessen var delvis-tilfeldig, der en kvinne og en mann ble tilfeldig valgt fra hver av de 79 valgdistrikter. I tillegg var det to aboriginale medlemmer og lederen. Medlemmene ble valgt av et borgerlig lotteri for å sikre kjønn, alder og geografisk balanse i tre faser. Først i august 2003 ble 15 800 invitasjoner sendt til tilfeldige borgere med 200 i hver valgkrets, som spurte om de var villige til å la sine navnene stå i en fremtidig trekking. Det endelige valget av deltakere var gjennomført i desember 2003.

Den resulterende forsamlingen var ikke særlig representativ for det store publikum, forutsatt at medlemmene var allment utilfredse med BCs nåværende valgsystem. Undersøkelser indikerte at folk flest var relativt tilfredse.

Amy Lang skriver i “Men er det for ekte? The British Columbia Citizens Assembly som en modell for statssponsert borgerskapskraft”. Politikk & Society (2007). 35: 35-70 at hun bemerket to likheter mellom forsamlingsmedlemmer. De var interessert i å lære, spesielt om den politiske prosessen, og de forpliktet seg til å engasjere seg når prosessen startet. Dette bidro sannsynligvis til god arbeidsdynamikk i forsamlingen.

Fra januar 2004 gikk forsamlingen gjennom en tolv ukers læringsfase med presentasjoner av eksperter, gruppediskusjoner og tilgang til en rekke kildematerialer. Arbeidet omfattet en gjennomgang av forskjellige valgsystemer i bruk verden rundt og deres ulike virkninger på den politiske prosessen. En offentlig høringsfase ble avholdt i mai og juni 2004, hvoretter 50 offentlige høringer ble avholdt med 1 603 skriftlige innleveringer. I september og oktober bestemte medlemmene seg over hvilket valgsystem som skulle anbefale, og da stemte forsamlingen på forskjellige alternativer i tre separate stemmer. Borgerforsamlingen stemte overveldende for STV (Single Transferable Vote), som har blitt brukt i Irland, Malta, Nord-Irland og Skottland.

I desember 2004, forsamlingenes endelige rapport, “ Å gjøre hver stemmeantall: saken for valgreform i britisk Columbia ” ble presentert for British Columbia legislature. I mai 2005 ble anbefalingene fra forsamlingen akseptert av 57,7% av velgerne i en folkeavstemning, og ble støttet av et flertall i 77 av de 79 valgdistriktene. Men folkeavstemningen krevde godkjenning med 60% av stemmene og enkle majoriteter i 60% av de 79 distriktene for å passere. Følgelig oppsto ingen endring. Anbefalingene ble avvist med 60,9% av velgere i en folkeavstemning. Innbyggerne i British Columbia valgte mindre demokrati.

David Graeber (1961 – ). The Democracy Project: A History, a Crisis, a Movement. Random House Inc. pp. 957–959. ISBN 978-0-679-64600-6.

Aktivitet

Forbrukerstyring er ikke en prioritet for produsenter av bøker, spill, musikk og videoinnhold. Snarere er de overveldende bekymret for å beskytte deres økonomiske interesser, selv om det betyr at de overskrider grensene og krenker forbrukerrettighetene. Denne aktivitetsseksjonen vil fokusere på hvordan forbrukerne kan sikre at de vil kunne nyte disse arbeidene i deres levetid, og sende dem videre til sine arvinger, ved å fjerne begrensninger for digital rettighetsadministrasjon = Digital Rights Management (DRM).

Opphavsretten varierer i henhold til jurisdiksjonen. EUs opphavsrettsdirektiv (som omhandler de samme problemene som den amerikansk, Digital Millennium Copyright Act), har sanksjoner som bare gjelder for lovbrudd som involverer kommersielle formål. Kopiering for personlige, ikke-kommersielle formål er utelukket fra direktivet.

Dan Price forteller en historie om hvordan en Amazon-kunde mistet hele sitt Kindle-bibliotek av digitale bøker i 2012, fordi hun angivelig overtrådte Amazons vilkår for bruk. Se: https://www.makeuseof.com/tag/remove-drm-verybook -Egen /

Dette problemet oppstod fordi hun ikke fjernet DRM-begrensningene, og deretter sikkerhetskopierer filene på en lokal maskin. I stedet, stolet hun på Amazon for å lagre dem. Price går i større detalj om dette i den ovennevnte artikkelen, men det korte svaret er å installere Calibre, en gratis og åpen kildekode ebok-biblioteksadministrasjonsapplikasjon og apprenticealfs DRM-fjerning plugin.

Calibre finnes her: https://calibre-ebook.com/

Apprenticealf plugin finnes her: https://apprenticealf.wordpress.com/2012/09/10/drm-removal-tools-for-ebooks/

Utfordringen med DRM på spill er altfor variert og komplisert å bli løst her. En liste over DRM gratis spill finnes her: https://steam.fandom.com/wiki/List_of_DRM-free_games

På samme måte som Calibre kan brukes som et ebok-bibliotekssystem, fungerer Kodi som et bibliotekssystem for alle vanlige digitale mediefiler lagret på lokale enheter (herunder telefoner, tabletter, stasjonære og bærbare maskiner) og nettverkslagringsenheter (for eksempel en NAS). I tillegg, tillater det brukere å spille og se de fleste streamingmedier, for eksempel videoer, musikk og podkaster samt internettvideoer

Asus PN40-mediespilleren nevnt i Nøkkelord 018 Gjør det selv, er utstyrt med LibreELEC, et nettopp Linux-operativsystem for Kodi. Et just enough = bare nok operativsystem (JeOS) er et tilpasset operativsystem utviklet rundt et enkelt program, Kodi, i LibreELECs tilfelle. Dette gjør Kodi raskere å starte opp og å kjøre, potensielt mer sikker og bruker mindre plass enn om den kjørte under et helt generelt operativsystem. Kodi i utgangspunk kan ikke spille lyd- eller videofiler som er beskyttet eller kryptert med DRM.

LibreELEC finnes her: https://libreelec.tv/

Kodi finnes her: https://kodi.tv

For digital musikk er VLC en effektiv CD-ripper / transcriber som fjerner DRM.

VLC finner du her: https://www.videolan.org/vlc/

DRM har vært et problem for denne skribenten på sine innkjøpte DVD-fjernsyns-serier, som inspektør Morse, som inneholdt et fullstendig ett minuters lang anti-piratkopierings reklameinnslag, som måte avspilles i sin helhet før noe annet innhold kunne spilles.

Handbrake er en av de få video (herunder DVD) rippers / transcribers som fungerer med Mac, Windows og Linux operativsystemer. Handbrake transkoder video og lyd fra nesten ethvert format til noen moderne formater. Det fjerner/ uskaddeliggjøre ikke DRM med mindre libdvdcss er installert. Den enkleste måten å gjøre dette på er å installere VLC, en mediespiller som inneholder libdvdcss-biblioteket. Når dette er gjort, kan håndbremsen få tilgang til biblioteket og fjerne DRM.

Handbrake finner du her: https://handbrake.fr/

Keywords 019 Ecosystem

John Patrick Leary tells us, Ecosystem is often used to describe a local network of businesses in a similar place, field or complex supply chain. It compels a certain zeal in its adherents, but it is not particularly original or consistent. It recycles other ideas in a new language of ecological balance.

The term was popularized by James Moore in “Predators and Prey: A New Ecology of Competition”, Harvard Business Review (1993). The point of the concept is to advise executives how to manage the system in order to thrive in it. The wiliest predators can game the system.

Whereas natural ecosystems are subject to dangerous unpredictability, business ecosystems can always navigate metaphorical seas, shoals or tempests.

In supporting works, cited by Leary, a number of analogies are presented. All rest on the unexamined assumption that innovation is the source of all value. Labour is invisible, if not disposable. Wages are subordinate to wealth maximization for the owners of capital.

Ecosystems are a way of modelling capitalist economies, so that they become all things to all people. They are complex but local, competitive yet serendipitous, a perennial gale and a resilient garden.

Fortunately, Harvard Business School does not have a monopoly on either neologisms or ecosystems.

Jules Régis Debray (1940 -) is known for his theorization of mediology, a critical theory of the long-term transmission of cultural meaning in human society. He advises that it is “Impossible to grasp the nature of conscious collective life in any epoch without an understanding of the material forms and processes through which its ideas were transmitted—the communication networks that enable thought to have a social existence. Indeed, the successive stages of development of these means and relations of transmission—whose ensemble we might term the mediasphere—suggest a new periodization for the history of ideas.”

The logosphere lasts from the invention of writing to that of the printing press, and is characterized as an age of theology. The graphosphere runs from 1448 to around 1968, an age of reason, books, newspapers and political parties, with poets and artists guarantists of truth, but where the image is subordinate to the text. Currently, we are living in the videosphere, the age of the image, where the visible triumphs over the great invisibles of the past – God, History and Progress.

This mediological periodization allows one to situate the life-cycle of socialism and to explore its ecosystem by approaching it as an ensemble composed of people, transmission tools and institutions.

Régis Debray concludes with, “Yet although these three regimes succeed each other in historical time, each asserting its own predominant forms and modes, it should go without saying that any one of us contains all the ages at once. Inside each of us there lies a calligraphic East, a printed Europe, a widescreen America; and the continents negotiate within us without losing their respective place. Each one of us is, simultaneously, God, Reason and Emotion; theocrat, ideocrat, videocrat; saint, hero and star. We dream of ourselves as standing outside time; we think about our century; we wonder what to do with our evening.”

One flaw with this essay is its failure to address the internet. The term appears in only one sentence, “The cellphone, internet, laptop and plane are good for internationalization, but they render solidarity less organic—lethal for internationalism.” According to Martin Hilbert and Priscila López in “The World’s Technological Capacity to Store, Communicate, and Compute Information”, Science (2011, 332(6025)), pp. 60–65, the Internet’s share of the global communication landscape was 1% of the information flow in 1993, 51% by 2000, and over 97% by 2007.

From the text it seems obvious that Jules Régis had only considered corporate or state-monopoly videographers, not citizen videographers capturing civil rights violations, or extremist videographers promoting hate, or terrorist videographers recording their assaults.

In 2019, people cannot afford to dismiss the internet, or the negative impact of firms such as Alphabet (Google & YouTube), Facebook and Amazon.

See: Jules Régis Debray, Socialism – A Life-Cycle, NRL 46, July – August 2007 is drawn from ‘Neuvième leçon: Vie et mort d’un écosystème: le socialisme’, Cours de médiologie générale, Paris 1991: https://newleftreview.org/issues/II46/articles/regis-debray-socialism-a-life-cycle

Activity

Not only is this weblog post grounded in the written word of the graphosphere, but it is also hypocritical. To be relevant in the videosphere, it should have been a video production.

Your assignment, should you choose to undertake it, is twofold. First, it is to explore how you can better make use of the tools of the videosphere to transmit positive cultural and political ideas you find important. Second, it is to explore how you can reduce the influence of negative content, optionally including the mitigation of hateful/ violent live-stream videos of deplorable events.

Nøkkelord 019 Økosystem

John Patrick Leary forteller oss at Ecosystem ofte brukes til å beskrive et lokalt nettverk av bedrifter i en lignende, sted, felt eller kompleks forsyningskjede. Det tvinger en viss iver i sine etterfølgere, men det er ikke særlig original eller konsekvent. Det resirkulerer andre ideer i et nytt språk med referanse til økologisk balanse.

Begrepet ble popularisert av James Moore i “Predators and Prey: A New Ecology of Competition”, Harvard Business Review (1993). Konceptet er å gi råd til ledere om hvordan man styrer et forretningssystem for å trives i det. Kun de vileste rovdyrene kan utnytte/ utbytte systemet.

Mens naturlige økosystemer er utsatt for farlig uforutsigbarhet, kan økosystemer i virksomheten alltid navigere i metaforiske hav, skyer eller forstyrrelser.

I støttende verk, citert av Leary, presenteres en rekke analogier. Alt hviler på en antakelse om at innovasjon er kilden til all verdi. Arbeid er usynlig, og kan offres. Lønn er underlagt rikdomsmaksimering for kapitalens eiere.

Økosystemer er en måte å modellere kapitalistiske økonomier på, slik at de blir alle ting for alle mennesker. De er komplekse, men lokale, konkurransedyktige men serendipitøse, en ustanselig storm og en robust hage.

Heldigvis har Harvard Business School ikke monopol på enten nye ord eller økosystemer.

Jules Régis Debray (1940 -) er kjent for sin teoretisering av mediologi, en kritisk teori om den langsiktige overføringen av kulturell betydning i det menneskelige samfunn. Han anbefaler at det er “umulig å forstå naturen av bevisst kollektivt liv i en hvilken som helst epoke uten forståelse av de materielle former og prosesser gjennom hvilke dens ideer ble overført-kommunikasjonsnettene som muliggjør tanke å ha en sosial eksistens. stadier av utvikling av disse midlene og overføringsforholdene – hvis ensemble vi kan betegne mediasfæren – foreslår en ny periodisering for idehistorikken. “

Logosfæren varer fra oppfinnelsen av å skrive til trykkpressen, og er karakterisert som en teologalder. Grafosfæren løper fra 1448 til rundt 1968, en alder der sinnet står øverst, og av bøker, aviser og politiske partier, med poeter og kunstnere som garanterer sannhet, men hvor bildet er underordnet teksten. Foreløpig lever vi i videosfæren, bildets alder, hvor den synlige triumferer over de store usynlige fortidene – Gud, Historie og Fremgang.

Denne mediologiske periodiseringen gjør at man kan plassere sosialismens livssyklus og utforske sitt økosystem ved å nærme seg det som et ensemble bestående av mennesker, overføringsverktøy og institusjoner.

Régis Debray konkluderer med, “Likevel, selv om disse tre regimene lykkes hverandre i historisk tid, hver som påstår sine egne overordnede former og moduser, bør det uten å si at noen av oss inneholder alle aldre samtidig. Inne i hver av oss ligger løgner et kalligrafisk øst, et trykt Europa, et widescreen-Amerika, og kontinentene forhandler i oss uten å miste sitt respektive sted. Hver og en av oss er samtidig Gud, grunn og følelse, teokraten, ideokraten, videocraten, helgen, helten og stjernen. Vi drømmer om oss selv som står utenfor tiden, vi tenker på vårt århundre, vi lurer på hva vi skal gjøre med kvelden vår. “

En feil med dette essayet er mangelen på å ta opp Internett. Begrepet vises i bare en setning: “Mobiltelefonen, Internett, laptop og fly er gode for internasjonalisering, men de gjør solidariteten mindre organisk- dødelig for internasjonalisme.” Ifølge Martin Hilbert og Priscila López i “Verdens teknologiske kapasitet til lagring, kommunikasjon og beregning av informasjon”, Science (2011, 332 (6025)), s. 60-65, er internettets andel av Det globale kommunikasjonslandskapet 1% av informasjonsflyten i 1993, 51% i 2000 og over 97% innen 2007.

Fra teksten ser det ut til å være åpenbart at Jules Régis bare hadde betraktet bedrifts- eller statsmonopolvideoer, ikke borgervideoere som tok opp brudd på sivile rettigheter, eller ekstremistiske videografer som fremmer hat eller terroristvideoer som registrerer sine overgrep.

I 2019 har folk ikke råd til å avvise Internett, eller den negative virkningen av firmaer som Alfabet (Google og YouTube), Facebook og Amazon.

Se: Jules Régis Debray, Socialism – A Life-Cycle, NRL 46, July – August 2007 is drawn from ‘Neuvième leçon: Vie et mort d’un écosystème: le socialisme’, Cours de médiologie générale, Paris 1991: https://newleftreview.org/issues/II46/articles/regis-debray-socialism-a-life-cycle

Aktivitet

Ikke bare er denne blogginnlegget jordet i grafosfærens skrevne ord, men det er også hyklerisk. For å være relevant i videosfæren, burde det ha vært en videoproduksjon.

Ditt oppdrag, hvis du velger å gjennomføre det, er todelt. For det første er det å utforske hvordan du bedre kan bruke verktøyene i videosfæren til å overføre positive kulturelle og politiske ideer du finner viktige. For det andre er det å utforske hvordan du kan redusere innflytelsen av negativt innhold, eventuelt inkludert reduksjon av hatefulle / voldelige live-stream-videoer av beklagelige hendelser.