Keywords 039 Outcome

John Patrick Leary tells us the “… outcome-based education was also a response to the school-reform movement’s demand for accountability in instruction, which emphasized uniform standards over local idiosyncrasy. Outcomes, therefore, could mean different things to different sorts of critics.” (p. 141) He concludes, “‘outcomes’ are the cousin of competencies, a definition of knowledge as a set of discrete tasks, rather than broadly applicable skills.” (p. 142)

There are some times when one wants people in an environment to have documented skills. First-aid skills come to mind. At my last teaching post, all teachers were expected to know how to use a defibrillator. At schools and work places around the world, people need to know something about health, safety and ergonomics, so they can move, sit and stand properly, and protect themselves against injury and chronic impairments.

One way to make these outcomes fun, is to issue badges. Mozilla created Open Badges in 2011. The Open Badges technical specification defined the requirements for what a badge must represent for both issuers and earners.

“Open Badges provide portable and verifiable information about skills and achievements. Individuals can unlock opportunities by sharing collections of badges representing desired skill sets in a dynamic, evidence-based way.

Open Badges represent legitimate, authenticated achievements, described within badge and linked to the awarding organization.

Individuals and organizations who accept badges and offer opportunities in exchange, play a critical role in the ecosystem. Through this process Open Badges can be turned into new collaborations, jobs, internships, and richer connections between lifelong learners.”

Open Badges empower people, and allow them to “port” their learning to new environments.

The Open Badge Network is an European strategic partnership dedicated to Open Badges and funded under the European Erasmus + Program. It brings together organisations from across Europe to support the development of an Open Badge ecosystem, promoting the use of Open Badges in formal, non-formal and informal learning. It is particularly concerned about addressing issues of diversity.

Badge the World is a social and technology movement to capture recognition for learning that happens anywhere, encouraging people to share their Open Badge work on a world map, and encouraging people to connect with others.

In British Columbia there is only one organization with their open badge work on the Badge the World map. It is in West Vancouver, a high income municipality north of Vancouver. They state that they “are using badges to self-motivate and record the achievements and skills of students in our Robotics Academy at the West Vancouver School District (WVSD). The Robotics Academy has students from all the 3 secondary schools in the WVSD, and they span 4 grade levels (9 – 12). The student abilities and skill levels range from absolute beginners in robotics and coding, all the way to being highly experienced…. [The Robotics Academy] doesn’t readily lend itself to the traditional classroom model of teaching followed by teacher assigned homework (or assignments, projects) for skills practice, and end of chapter (or unit) assessments. Since each student is “unique” in their abilities, entering (or continuing for successive years) the academy at their level, and progressing at their pace, the system of assigning badges for learning various skills helps students to be engaged, to monitor their growth over the year(s), and be recognized for their achievements. It also puts them in charge of their learning, such as in a flipped-classroom model, or project- or inquiry-based learning.”

As the Robotics academy points out, badges are useful in many interdisciplinary situations where learning skills associated with teamwork or rebounding from failure, are important to learn.

Activity

Investigate the use of badges to document skills needed in an organization you work in. Badgr offers a free course that takes about one hour to complete.

Nøkkelord 039 Utfall

John Patrick Leary forteller oss at “… resultatbasert utdanning var et svar på skolereformbevegelsens krav om ansvarlighet i undervisning, noe som la vekt på enhetlige standarder i forhold til særegen lokal praksis. Resultatene kan derfor bety forskjellige ting til forskjellige kritikere.” (s. 141) Han konkluderer, “‘utfall’ er kusinen til kompetanse, en definisjon av kunnskap som et sett av diskrete oppgaver, i stedet for bredt anvendelige ferdigheter.” (s. 142)

Det er noen ganger når man ønsker at mennesker i et miljø skal ha dokumenterte ferdigheter. Førstehjelp ferdigheter kommer som et godt eksempel. På mitt siste år som lærer, fikk alle lærere skulle opplæring i bruk av hjertestarter. På skoler og arbeidsplasser rundt om i verden trenger folk å vite noe om ergonomi, slik at de kan sitte og stå, og å beskytte seg mot skader.

En måte å gjøre disse resultatene morsomme er å utstede merker. Mozilla opprettet Open Badges i 2011. Den tekniske spesifikasjonen for Open Badges definerte kravene til hva et merket må representere for både utstedere og elever.

“Åpne merker gir bærbar og verifiserbar informasjon om ferdigheter og prestasjoner. Enkeltpersoner kan låse opp muligheter ved å dele samlinger av merker som representerer ønsket ferdighetssett på en dynamisk, evidensbasert måte.

Open Badges representerer legitime, autentiserte prestasjoner, beskrevet innen merket og knyttet til den tildelende organisasjonen.

Open Badge Network er et europeisk strategisk partnerskap dedikert til Open Badges og finansiert under European Erasmus + -programmet. Det samler organisasjoner fra hele Europa for å støtte utviklingen av et Open Badge-økosystem, og fremmer bruken av Open Badges i formell, ikke-formell og uformell læring. Det er spesielt bekymret for å ta opp spørsmål om mangfold.

Enkeltpersoner og organisasjoner som godtar merker og tilbyr muligheter i bytte, spiller en kritisk rolle i økosystemet. Gjennom denne prosessen kan Open Badges gjøres om til nye samarbeid, jobber, praksisplasser og rikere forbindelser mellom livslange elever. “

Open Badges gjør det mulig for mennesker, og lar dem portere sin læring til nye miljøer.

Badge the World er en sosial og teknologisk bevegelse for å fange anerkjennelse for læring som skjer hvor som helst, og oppfordrer folk til å dele sitt Open Badge-arbeid på et verdenskart, og oppfordrer folk til å få kontakt med andre.

I British Columbia er det bare en organisasjon med sitt åpne merkeverk på kartet. Det er i Vest-Vancouver, en høyinntektskommune nord for Vancouver. De oppgir at de “bruker merker for å selvmotivere og registrere prestasjonene og ferdighetene til elever i vårt Robotics Academy på West Vancouver School District (WVSD). Robotics Academy har elever fra alle de 3 videregående skolene i WVSD, og de spenner over 4 trinn (9 – 12). Studentens evner og ferdighetsnivåer spenner fra absolutte nybegynnere innen robotikk og koding, helt til å være svært erfarne …. [Robotics Academy] gir seg ikke lett til tradisjonell klasseromsmodell for undervisning etterfulgt av lærer som er tildelt lekser (eller oppgaver, prosjekter) for ferdighetspraksis, og evalueringer av slutten av kapittel (eller enhet). Siden hver elev er “unik” i sine evner, går inn (eller fortsetter i påfølgende år) akademiet på sitt nivå, og utvikler seg i sitt tempo, systemet med å tildele merker for å lære ulike ferdigheter hjelper studentene å bli engasjert, til å overvåke veksten deres gjennom året (e) og bli anerkjent for sine prestasjoner. o setter dem i ansvar for læringen sin, for eksempel i en flippert klasseromsmodell, eller prosjekt- eller utredningsbasert læring. “

Som Robotics-akademiet påpeker, er merker nyttige i mange tverrfaglige situasjoner der læringsferdigheter assosiert med teamarbeid eller rebounding fra fiasko, er viktige å lære.

Aktivitet

Undersøk bruken av merker for å dokumentere ferdigheter som trengs i en organisasjon du jobber i. Badgr tilby et gratis kurs om emnet.

Keywords 038 Open Source

The cover of Eric Steven Raymond’s (1957 – ) The Cathedral and the Bazaar (1999) features a 1913 painting by Liubov Popova (1889 – 1924) titled Composition with Figures. It is part of the collection of the State Tretyakov Gallery, Moscow.

Although Thomas Willis (1621 – 1675) used the term open source in 1685, Christine Peterson (? – ) is attributed with introducing Open Source, at a meeting in Palo Alto, California, in January 1998, as a more correct substitute for Free Software. Open Source, as a term, was popularized by Eric Steven Raymond (1957 – ), in several works, most notably The Cathedral and the Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary (1999).

Raymond is a member of the Libertarian Party, and an advocate for gun rights. In 2015 he accused women’s technology groups in general, and the Ada Initiative (a non-profit organization founded in 2011 to increase women’s participation in the free culture movement, open source technology and open culture; founded by Valerie Aurora and Mary Gardiner) specifically, of attempting to entrap male open source leaders and accuse them of rape.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) has been an important centre for development of open-source initiatives. Unfortunately, it has also been at the centre of some of its problems, and one wonders if there are systemic failures at the root of these problems.

Not everything about Free Software/ Open Source is positive, and there is a need for serious readjustments in the dictatorial thinking of some participants in these communities. It is especially serious that many female participants feel unwelcome and/or sexually exploited, as will be discussed below.

Richard Stallman (1953- ) formally founded the free software movement in 1983 by launching the GNU Project at MIT. There have been problems with the term free software from its beginnings, because of the ambiguity of the term in English. When the term Open Source was first used, Stallman initially accepted this term, then he backed away from using it. There have, unfortunately, been even bigger problems with many of the communities. Here are some of them related to MIT.

The OpenCourseWare (OCW) movement started in 1999 at the University of Tübingen in Germany when it published videos of lectures online for its timms initiative (Tübinger Internet Multimedia Server). However, OCW took off with its launch at MIT along with the Open Learning Initiative at Carnegie Mellon University in 2002. As far as I am aware, there have not been major problems associated with this initiative.

The fab lab/ fablab = fabulous/ fabrication lab(ratory) program is difficult to define, because one of its main purposes seems to be the extraction of private and public funding. On one hand, it appears to be the use of computer technology to make physical products, with an emphasis on disadvantaged communities. On the other hand, it seems to be promoting the use of over-priced products from American technological companies. The program began as a collaboration between the Grassroots Invention Group and the Center for Bits and Atoms at the Media Lab in the MIT with a grant from the American, National Science Foundation in 2001. The Media Lab was founded in 1985 by Nicholas Negroponte (1943 – ) and former MIT President Jerome Wiesner (1915 – 1994). From 2011 to 2019-09 it was run by Joi Ito (1966 – ).

Linus Torvalds (1969 – ) is the primary developer of the Linux Kernel, a critical component of the Linux operating system. Originally, Richard Stallman had wanted to build a GNU operating system, with its own kernel, GNU Hurd. This project was led by software developer and current Gregorian friar Thomas (then Michael) Bushnell (1967 – ). Unfortunately for GNU Hurd, the Linux kernel soon proved to be a more viable solution. This has irritated Stallman, who has spent years trying to convince people to refer to Linux as GNU-Linux, because many of the operating system’s other components originated with GNU.

Torvalds refers to himself as a “really unpleasant person”. His antagonistic, almost bullying attitude, has been criticized by systemd developer Lennart Poettering (1980 – ) and Intel programmer Sage Sharp (1985 – ), among others.

On 2018-09-16, the Linux Kernel Code of Conflict was suddenly replaced by a new Code of Conduct. Soon afterwards, Torvalds apologized for his behavior, calling the personal attacks of the past “unprofessional and uncalled for” and announced a period of “time off” to “get some assistance on how to understand people’s emotions and respond appropriately”. On 2018-10-22 Torvalds resumed his work of maintaining the kernel.

Now, MIT has been implicated in a scandal involving convicted child sex offender Jeffrey Epstein (1953 – 2019). Initially, it appeared that MIT was simply covering up its relationship with Epstein, as shown in a Guardian article about whistleblower Signe Swenson (? – ). Greater insights and implications emerge in an article written by Seth Mnookin (1972 – ), director of MIT’s graduate program in science writing.

Richard Stallman aka rms/RMS, on 2019-09-16 resigned from the faculty at MIT, and as president and board member of the Free Software Foundation (FSF). Commenting on this, Thomas Bushnell writes in a weblog post on Medium: “1) There has been some bad reporting, and that’s a problem…. [But i]t’s not remotely close to being the most important problem. 2) This was an own-goal for RMS…. He thought that Marvin Minsky was being unfairly accused. … But Minsky is also dead, and there’s plenty of time to discuss at leisure whatever questions there may be about his culpability. RMS treated the problem as being “let’s make sure we don’t criticize Minsky unfairly”, when the problem was actually, “how can we come to terms with a history of MIT’s institutional neglect of its responsibilities toward women and its apparent complicity with Epstein’s crimes”. … 3) Minsky was RMS’s protector for a long long time…. [Stallman] was never held to account…. He made the place uncomfortable for a lot of people, and especially women. 4) RMS’s loss of MIT privileges and leadership of the FSF are the appropriate responses to a pattern of decades of poor behavior. It does not matter if they are appropriate responses to a single email thread, because they are the right thing in the total situation…. 5) I feel very sad for him He’s a tragic figure…. 6) The end result here, while sad for him, is correct.”

MIT has shown poor judgement in terms of promoting diversity, equality of gender and race. Only 266 of 1,066 faculty members are women (25%). Of these only 21 are women of color (2%). Sixty female faculty members wrote a letter to MIT expressing outrage, and demanding changes.

Despite a graduate degree in computer science, I avoided working in that subject area professionally. Instead, I chose teaching. One of the main reasons for this, has to do with the personalities of software engineers, as I prefer to call them.

Through my years of teaching, I have never recommended any of my female students to undertake studies in computer science. One of the main reasons is what can be regarded as a toxic masculine environment that permeates the field. Instead, I have encouraged young women to study design, which is a much more open and accessible subject area, especially for women, non-binary gendered people, and other outsiders.

I had intended to end this weblog post with a comprehensive list of open source projects where women have dominated or made significant contributions. Unfortunately, I have found only three. Dreamwidth is a fork of the Russian LiveJournal weblog codebase with about 70% female contribution among those who disclosed their gender. Users have journals, where they may post entries, each of which has a webpage of its own, and on which other users may comment. There are also shared or group journals. Growstuff is an open source app to track planting and harvesting food, with about 60 developers, somewhat more than half of which are women. The Organization for Transformative Works (OTW) is a nonprofit organization run by and for fans to provide access to and preserve the history of fanworks and fan cultures. Its Archive Of Our Own provide an open source platform for hosting and archiving this fan fiction and other creative fan works.

Nøkkelord 038 Åpen-kildekode/ fri-programvare

Selv om Thomas Willis (1621 – 1675) brukte uttrykket open source = åpen kilde i 1685, blir Christine Peterson (? -) tilskrevet som den som introduserte Open Source på et møte i Palo Alto, California, i januar 1998, som en mer korrekt erstatning for gratis og/ eller fri programvare. Open Source, som begrep, ble popularisert av Eric Steven Raymond (1957 -), i flere verk, spesielt Katedralen og basaren: Musings på Linux og fri programvare av en tilfeldig revolusjonær (1999) .

NB: Flere i Norge mener at begrepet åpen kildekode er forvirrende og at det ikke bør benyttes. Dette begrunnes gjerne med at man i Norge ikke behøver å ta inn over seg motsetningene i det engelske språket for å skille mellom free som gratis, og free som fri. Dermed mener de at man i Norge burde klare seg med ett begrep, fri programvare,

Raymond er medlem av Libertariansk parti, og en talsmann for våpenrettigheter. I 2015 anklaget han kvinneteknologigrupper generelt, og Ada-initiativet (en ideell organisasjon som ble stiftet i 2011 for å øke kvinners deltakelse i den frie kulturbevegelsen, fri-programvare teknologi og åpen kultur; grunnlagt av Valerie Aurora og Mary Gardiner), for å forsøke å fange opp mannlige ledere tilknyttet fri-programvare, og beskylde dem for voldtekt.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) har vært et viktig senter for utvikling av fri-programvarer og lignende initiativer. Dessverre har den også vært i sentrum for noen av problemene, og man lurer på om det er systemfeil i roten til disse problemene.

Ikke alt om fri-programvare er positivt, og det er behov for alvorlige justeringer i diktatorisk tenkning for noen deltakere i disse samfunnene. Det er spesielt alvorlig at mange kvinnelige deltakere føler seg uvelkomne og / eller seksuelt utnyttet, slik vi vil diskutere nedenfor.

Richard Stallman (1953-) grunnla formelt den frie programvare-bevegelsen i 1983 ved å starte GNU-prosjektet på MIT. Det har vært problemer med begrepet fri programvare fra starten av, på grunn av uklarheten til begrepet på engelsk. Da begrepet Open Source ble brukt første gang, godtok Stallman opprinnelig dette uttrykket, og deretter la han seg vekk fra å bruke det. Dessverre har det vært enda større problemer med mange av lokalsamfunnene. Her er noen av dem relatert til MIT.

OpenCourseWare (OCW) -bevegelsen startet i 1999 ved Tübingen universitet i Tyskland da den publiserte videoer av forelesninger online for sitt timms-initiativ (Tübinger Internet Multimedia Server). Imidlertid tok OCW opp med lanseringen på MIT sammen med Open Learning Initiative ved Carnegie Mellon University i 2002. Så vidt jeg vet, har det ikke vært store problemer knyttet til dette initiativet.

Fab lab / fablab = fabelaktig / fabrikasjons lab (oratorium) -programmet er vanskelig å definere, fordi et av hovedformålene ser ut til å være utvinning av privat og offentlig finansiering. På den ene siden ser det ut til å være bruk av datateknologi for å lage fysiske gjenstander, med vekt på folk i vanskeligstilte samfunn. På den annen side ser det ut til å promotere bruken av overprisede produkter fra amerikanske teknologiselskaper. Programmet begynte som et samarbeid mellom Grassroots Invention Group og Center for Bits and Atoms på Media Lab ved MIT med tilskudd fra American, National Science Foundation i 2001. Media Lab ble grunnlagt i 1985 av Nicholas Negroponte (1943 -) og tidligere MIT-president Jerome Wiesner (1915 – 1994). Fra 2011 til 2019-09 ble den drevet av Joi Ito (1966 -).

Linus Torvalds (1969 -) er den primære utvikleren av Linux Kernel, en kritisk komponent av Linux-operativsystemet. Opprinnelig hadde Richard Stallman ønsket å bygge et GNU-operativsystem, med sin egen kjerne, GNU Hurd. Dette prosjektet ble ledet av programvareutvikler og nåværende gregorianske munk Thomas (den gang Michael) Bushnell (1967 -). Dessverre for GNU Hurd viste Linux-kjernen seg snart å være en mer levedyktig løsning. Dette har irritert Stallman, som har brukt år på å prøve å overbevise folk til å referere til Linux som GNU-Linux, fordi mange av operativsystemets andre komponenter oppsto med GNU.

Torvalds omtaler seg selv som en “virkelig ubehagelig person”. Hans antagonistiske, nærmest mobbende holdning, har blitt kritisert av systemd-utvikleren Lennart Poettering (1980 -) og Intel-programmerer Sage Sharp (1985 -), blant andre.

2018-09-16, Linux Kernel Konfliktskode ble plutselig erstattet av en ny Oppførselskode. Rett etterpå ba Torvalds om unnskyldning for oppførselen sin, og kalte fortidens personlige angrep “uprofesjonell og uoppfordret” og kunngjorde en periode med “fri” for å “få litt hjelp til å forstå menneskers følelser og svare riktig”. Den 2018-10-22 gjenopptok Torvalds arbeidet med å opprettholde kjernen.

Nå er MIT blitt involvert i en skandale som involverte domfelt barnesex overgriper Jeffrey Epstein (1953 – 2019). Opprinnelig så det ut til at MIT ganske enkelt dekket over forholdet sitt til Epstein, som vist i en Guardian-artikkel om varsleren Signe Swenson (? -). Større innsikt og implikasjoner dukker opp i en artikkel skrevet av Seth Mnookin (1972 -), direktør for MITs doktorgradsprogram i naturfagskriving.

Richard Stallman aka rms / RMS, trakk seg 2019-09-16 fra fakultetet ved MIT, og som president og styremedlem i Free Software Foundation (FSF). Thomas Bushnell kommenterer om dette i et weblogginnlegg på Medium: “1) Det har vært noe dårlig rapportering, og det er et problem …. [Men det] er ikke i nærheten av å være det viktigste problemet. 2) Dette var et eget mål for RMS …. Han trodde at Marvin Minsky ble urettferdig anklaget … Men Minsky er også død, og man har god tid til å diskutere [Minsky] uansett hvilke spørsmål det måtte være om hans skyld. RMS behandlet problemet som å være “la oss sørge for at vi ikke kritiserer Minsky urettferdig”, når problemet faktisk var, “hvordan kan vi komme til rette med en historie om MITs institusjonelle forsømmelse av dets ansvar overfor kvinner og dets tilsynelatende medvirkning til Epsteins forbrytelser”. … 3) Minsky var RMSs beskytter i lengre tid … [Stallman] ble aldri holdt rede for …. Han gjorde stedet ubehagelig for mange mennesker, og spesielt kvinner. 4) RMS tap av MIT-privilegier og ledelse av FSF er passende svar på et mønster av tiår med dårlig oppførsel. Det har ikke noe å si om de er passende svar på en enkelt e-posttråd, fordi de er de rette tingene i den totale situasjonen …. 5) Jeg føler meg veldig trist for han. Han er en tragisk figur …. 6) Sluttresultatet her er riktig til tross for at det trist for ham.”

MIT har vist dårlig dømmekraft når det gjelder å fremme mangfold, likestilling mellom kjønn og rase. Bare 266 av 1 066 fakultetsmedlemmer er kvinner (25%). Av disse er bare 21 kvinner av farge (2%). Seksti kvinnelige fakultetsmedlemmer skrev et brev til MIT til å uttrykke sin forargelse og krever endringer.

Til tross for en grad i informatikk, unngikk jeg å jobbe innen det fagområdet. I stedet valgte jeg undervisning. En av hovedårsakene til dette har å gjøre med personlighetene til programvareingeniører, som jeg foretrekker å kalle dem.

Gjennom mine mange år med undervisning har jeg aldri anbefalt noen av mine kvinnelige studenter å gjennomføre studier i informatikk. En av hovedårsakene er hva som kan betraktes som et giftig maskulint miljø som gjennomsyrer feltet. I stedet har jeg oppfordret unge kvinner til å studere design, som er et mye mer åpent og tilgjengelig fagområde, spesielt for kvinner, ikke-binære kjønn og andre som står utenfor det gode selskapet.

Jeg hadde tenkt å avslutte dette blogginnlegget med en omfattende liste over fri-programvare-prosjekter der kvinner har dominert eller gitt betydelige bidrag. Dessverre har jeg bare funnet tre. Dreamwidth er en fork = en uavhengig kopi, av den russiske LiveJournal nettlogkodebasen med rundt 70% kvinnelige bidrag blant de som oppga sitt kjønn. Brukere har dagbøker der de kan legge ut oppføringer, som hver har en egen webside, og som andre brukere kan kommentere. Det er også delte eller gruppejournaler. Growstuff er en open source-app for å spore planting og høsting av mat, med rundt 60 utviklere, noe mer enn halvparten hvorav kvinner. Organization for Transformative Works (OTW) er en ideell organisasjon drevet av og for fans for å gi tilgang til og bevare fanverkets og fankulturens historie. Its Archive Of Our Own gir en åpen kildekode-plattform for hosting og arkivering av denne fan-fiction og andre kreative fan-verk.


Keywords 037 Nimble

The Boeing Model C seaplane, designed by Wong Tsu, was built as a trainer for the US Navy. Boeing built 50 Model Cs, including one used by Bill Boeing and pilot Eddie Hubbard to fly 60 letters from Seattle, Washington to Vancouver, British Columbia for the Canadian Exposition, inventing air mail in the process. The Model C’s first flight was 1916-11-16. (Photo: Boeing)

John Patrick Leary ends his discussion of Nimble, with: “A nimble organization, in short, maximizes productivity while minimizing labor costs. Nimble is athletic, vigorous, youthful, and gymnastic, like the boy who jumps over the candlestick. Never mind that nimbleness is so often a vaporous concept. Much of the language of late capitalism imagines workplaces as bodies in virtually every way except as a group of overworked or underpaid ones.” (p. 139-40)

Boeing is an archetypical nimble corporation. Since its founding in 1916, its success has been predicated on engineering competence. Reflecting these current libertarian times, the engineers have been displaced by financiers, intent on profit maximization. Yet, with two fatal 737-Max crashes, and a failed test on a 777X on 2019-09-06, some people – such as aerospace analyst Scott Hamilton – have asked if Boeing has a systemic problem in designing, producing and delivering airplanes.

The Father of Boeing, is not lumberman William Boeing (1881 -1956) but Wong Tsu (1893 – 1965), the company’s first engineer, and chief designer of the Model C in 1916, the first profitable aircraft to be made by Boeing. The emphasis here is on profitability, because while there were many companies producing aircraft, many had design flaws that discouraged potential buyers, others were overpriced in relation to potential purchasers’ to themselves profit from the use of aircraft. Boeing was able to make a plane that sold well, and was capable of taking them through the lean years that followed the end of World War I. The engineering of the Model C allowed the company to survive.

The history of American aircraft manufacturing is one of acquisitions, divestments and mergers. After a period of acquisitions and mergers from its start to 1931. In 1934, it was required to be separate aircraft manufacturing from air transportation. Boeing, what is now United Technologies and United Airlines emerged as separate entities. But acquisitions within its sector did not stop. In 1960, the company bought Vertol Corporation, a manufacturer of helicopters. During the 1960s and 1970s, the company diversified into many different industries. In 1997, Boeing and McDonnell Douglas (itself the result of a merger in 1967) merged in one final gesture to eliminate competition in the American commercial aircraft market.

Why, a century after its founding, is Boeing incapable of delivering safe machines? The root cause is that libertarian economics has only one requirement. A corporation must generate high/ persistent profits. For Boeing and most other nimble corporations, profits are their main product; airplanes are simply necessary bi-products.

When profits are a product, politics can be used to monopolize industries. Yet, rather than investing in engineers who can develop better commercial airliners, Boeing used $43 billion in recent years to buyback stock, as part of an effort to raise share prices.

In its 2018 Annual Report, Boeing states in its Operational Highlights (p. 3), revenues of $101.1 billion, deliveries of 806 commercial airlines, with 893 net new orders for commercial airplanes, raising its total order backlog to nearly 5,900 airplanes, about seven years of production. (Note: As of 2019-09, Boeing has received 73 orders for the 737-MAX since its grounding, compared to 497 in the same period in 2018.)

After a full page photo of chairman Dennis Muilenburg (p. 4), the Chairman’s Message (p. 5) even mentions a “signed a joint venture agreement to provide sustainment services for the Kingdom of Saudi Arabia’s fixed- and rotary-wing military aircraft.” For many this agreement is not something to brag about following the assassination of Jamal Khashoggi (1958 – 2018) and the ongoing atrocities and human rights violations of Saudi Arabia and its allies in Yemen (2015 – present).

The chairman also wants Boeing to take credit for the personal charitable contributions of its current and retired employees. “In 2018, Boeing and our employees and retirees invested a record $284 million—more than $100 million than the year before—plus thousands of employee volunteer hours to improve lives and communities where we live and work globally.” (p. 5)

Employment at Boeing peaked at 188 000 in 2001. After that, outsourcing had its impact on the number of jobs. Statistics show153 000 employees in 2005, 174 000 in 2012, below 141 000 in 2017, and 153 000 in 2018.

After the Boeing McDonnell Douglas merger, engineering became subordinate to finance. Prices could increase, outsourcing could replace in-house production, workers could be laid off, and production quality reduced.

All of this happened, without consequences. Neither customers nor suppliers had alternatives to Boeing or Airbus – the European equivalent of Boeing.

Boeing’s relationship with the Federal Aviation Administration (FAA) has also been criticized. The FAA had essentially allowed Boeing to “self-certify” its planes.

The Seattle Times reported that several technical experts inside the FAA said October’s Lion Air crash, where the MCAS (Maneuvering Characteristics Augmentation System) has been clearly implicated by investigators in Indonesia, is only the latest indicator that the agency’s delegation of airplane certification has gone too far, and that it’s inappropriate for Boeing employees to have so much authority over safety analyses of Boeing jets. “We need to make sure the FAA is much more engaged in failure assessments and the assumptions that go into them,” said one FAA safety engineer.

Boeing engineers authorized to work on behalf of the FAA developed the System Safety Analysis for MCAS, a document which in turn was shared with foreign air-safety regulators in Europe, Canada and elsewhere in the world. The document, “developed to ensure the safe operation of the 737 MAX,” concluded that the system complied with all applicable FAA regulations. Yet black box data retrieved after the Lion Air crash indicates that a single faulty sensor triggered the crash.

While crashes make Boeing more visible than many other companies, its behaviour is the norm in the corporate world across the west. High and persistent profits are indicative of ineffective economic competition. Without competition, prices to buyers can be raised, prices to suppliers lowered, along with pay to workers. In addition quality can be reduced, with impunity.

Mainstream political support for a modern, and right-winged, libertarianism started with Margaret Thatcher (1925 – 2013) as prime minister of Great Britain and Northern Ireland in 1979, and Ronald Reagan (1911 – 2004) as president of the United States of America in 1981. Its economic foundations are based mainly on the works of Friedrich Hayak (1899 -1992) and Milton Friedman (1912 – 2006).

Donald Trump and Boris Johnson are Reagan’s and Thatcher’s children who have used privilege to gain personal wealth and to take forward Milton Friedman’s monetarist polices, including its wholesale privatization of public assets and utilities. A new totalitarianism bonds the elite and the mob, on the extreme far right.

Nøkkelord 037 Smidig

John Patrick Leary avslutter sin diskusjon om Smidig = Nimble, med: “En smidig organisasjon, kort sagt, maksimerer produktiviteten mens den minimerer arbeidskraftskostnadene. Smidig er atletisk, sprek, ungdommelig og gymnastisk, som gutten som hopper over lysestaken. [Fra den engelske barnesangen: “Jack be nimble, Jack be quick. Jack jumps over the candlestick.”] Aldri husk at smidighet er så ofte et flytig konsept. Mye av språket i senkapitalismen forestiller seg arbeidsplasser som kropper på praktisk talt alle måter, bortsett fra en som forestiller seg en gruppe som er overarbeidede eller underbetalte. ” (s. 139-40)

Boeing er et arketypisk smidig selskap. Siden grunnleggelsen i 1916 har suksessen vært forutsatt teknisk kompetanse. Som reflekterer disse nåværende libertariske tider, har ingeniørene blitt fortrengt av finansfolk, med intensjon om maksimalisering av overskuddet. Likevel, med to fatale 737-Max flykrasj, og en mislykket test på en 777X på 09-09-2019, har noen mennesker – som luftfartsanalytiker Scott Hamilton – spurt om Boeing har et systemisk problem med å designe, produsere og levere fly.

Far til Boeing , er ikke tømmermann William Boeing (1881 -1956) men Wong Tsu (1893 – 1965), selskapets første ingeniør og sjefsdesigner av Model C i 1916, den første lønnsomme fly som lages av Boeing. Hovedvekten her er på lønnsomhet, fordi selv om det var mange selskaper som produserte fly, hadde mange av disse designfeil som frarådet potensielle kjøpere, andre var overpriset. Boeing var i stand til å lage et fly som solgte godt, og var i stand til å ta dem gjennom de magre årene som fulgte slutten av første verdenskrig. Det ingeniørarbeid i Model C lot selskapet overleve.

Historien om amerikansk flyproduksjon er en av anskaffelser, avhendinger og fusjoner. Først var det en periode med anskaffelser og fusjoner fra starten til 1931. I 1934 ble selskapet pålagt å dele flyproduksjon fra lufttransport. Det var delt inn i tre nye selskaper: flyprodusent Boeing, det som nå er United Technologies og United Airlines, som alle tre dukket opp som separate enheter. Men anskaffelser innen sektoren stoppet ikke. I 1960 kjøpte selskapet Vertol Corporation, en produsent av helikoptre. I løpet av 1960- og 1970-tallet diversifiserte selskapet seg til mange forskjellige bransjer. I 1997 slo Boeing og McDonnell Douglas (i seg selv resultatet av en fusjon i 1967) sammen i en siste gest for å eliminere konkurranse i det amerikanske markedet for kommersielle fly.

Hvorfor et århundre etter grunnleggelsen, er Boeing ikke i stand til å levere trygge flymaskiner? Hovedårsaken er at libertarisk økonomi bare har ett krav. Et selskap må generere høyt / vedvarende overskudd. For Boeing og de fleste andre smidige selskaper er fortjenesten deres hovedprodukt; fly er ganske enkelt nødvendige biprodukter.

Når overskudd er et produkt, kan politikk brukes til å monopolisere næringer. Likevel, i stedet for å investere i ingeniører som kunne utvikle bedre kommersielle fly, brukte Boeing de siste årene 43 milliarder dollar på tilbakekjøp av aksjer, som et ledd i et forsøk på å heve aksjekursene.

I sin Årsrapport 2018 , opplyser Boeing i sine operasjonelle høydepunkter (s. 3), inntekter på 101,1 milliarder dollar, leveranser av 806 kommersielle flyselskaper, med 893 netto nye ordrer for kommersielle fly, noe som øker den totale ordrereserven til nesten 5 900 fly, omtrent syv års produksjon. (Merk: Fra og med 2019-09 har Boeing mottatt 73 ordrer for 737-MAX siden flykrasjen, sammenlignet med 497 i samme periode i 2018.)

Etter et helsides bilde av styreleder Dennis Muilenburg (s. 4) følger styrelederens melding (s. 5) til og med et “signert en joint venture-avtale for å tilby underholdningstjenester for kongeriket Saudi-Arabias faste- og roterende- ving militære fly. ” For mange er denne avtalen ikke noe å skryte av etter mordet på Jamal Khashoggi (1958 – 2018) og de pågående grusomhetene og bruddene på menneskerettighetene mot Saudi Arabia og dets allierte i Yemen (2015 – nå).

Styrelederen ønsker også at Boeing selskap tar æren for de personlige veldedige bidragene til de nåværende og pensjonerte ansatte. “I 2018 investerte Boeing og våre ansatte og pensjonister rekordhøyt 284 millioner dollar – mer enn 100 millioner dollar enn året før – pluss tusenvis av ansattes frivillige timer for å forbedre liv og samfunn der vi bor og jobber globalt.” (s. 5)

Sysselsettingen i Boeing nådde en topp på 188 000 i 2001. Etter dette hadde outsourcing innvirkning på antall arbeidsplasser. Statistikk viser 153 000 ansatte i 2005, 174 000 i 2012, under 141 000 i 2017 og 153 000 i 2018.

Etter Boeing McDonnell Douglas-fusjonen, ble ingenørarbeid underordnet finansiering. Prisene kan øke, outsourcing kunne erstatte egenproduksjon, arbeidere kunne permitteres og produksjonskvaliteten reduseres.

Alt dette skjedde, uten konsekvenser. Verken kunder eller leverandører hadde alternativer til Boeing eller Airbus – det europeiske ekvivalentet til Boeing.

Boeings forhold til Federal Aviation Administration (FAA) har også blitt kritisert. FAA hadde i det vesentlige tillatt Boeing å “selvsertifisere” sine fly.

Seattle Times rapporterte at flere tekniske eksperter i FAA sa at oktoberens Lion Air-krasj, hvor MCAS (Maneuvering Characteristics Augmentation System) tydelig har blitt implisert av etterforskere i Indonesia, er bare den siste indikatoren på at byråets delegasjon av flysertifisering har gått for langt, og at det er upassende for Boeing-ansatte å ha så mye autoritet over sikkerhetsanalyser av Boeing-jetfly. “Vi må sørge for at FAA er mye mer engasjert i feilvurderinger og forutsetningene som går inn på dem,” sa en sikkerhetsingeniør FAA.

Boeing-ingeniører som var autorisert til å jobbe på vegne av FAA, utviklet System Safety Analysis for MCAS, et dokument som igjen ble delt med utenlandske flysikkerhetsregulatorer i Europa, Canada og andre steder i verden. Dokumentet, “utviklet for å sikre sikker drift av 737 MAX,” konkluderte med at systemet overholdt alle gjeldende FAA-forskrifter. Likevel data fra svart boks hentet etter Lion Air-krasjen indikerer at en enkelt defekt sensor utløste krasjet.

Mens krasjer gjør Boeing mer synlig enn mange andre selskaper, er oppførselen normen i bedriftsverdenen. Høyt og vedvarende overskudd tyder på ineffektiv økonomisk konkurranse. Uten konkurranse kan priser til kjøpere heves, priser til leverandører senkes, sammen med lønn til arbeidere. I tillegg kan kvaliteten reduseres med straffrihet.

Mainstream politisk støtte til en moderne, og høyrevriddet, frihetlighet startet med Margaret Thatcher (1925 – 2013) som statsminister i Storbritannia og Nord-Irland i 1979, og Ronald Reagan (1911 – 2004) som president i De forente stater i 1981. De økonomiske grunnlagene er hovedsakelig basert på verkene til Friedrich Hayak (1899 -1992) og Milton Friedman (1912 – 2006).

Donald Trump og Boris Johnson er Reagans og Thatchers barn som har brukt privilegium for å skaffe personlig formue og til å videreføre Milton Friedmans monetaristiske politikker, inkludert privatisering av offentlige eiendeler og verktøy i engrossalg. En ny totalitarisme binder eliten og mobben, helt til høyre.

Keywords 036 Meritocracy

The meritocratic dream is alive and well in Versailles, France,/ Den meritokratisk drøm er i livet og i god behold i Versailes, Frankrike. Photo/ foto: Annette Schuman, Unsplash.

John Patrick Leary tells us: “In 1958 British sociologist Michael Young coined [meritocracy] in his book, The Rise of the Meritocracy, which describes a dystopian society in a future Britain when compulsory schooling and a competitive civil service has replaced the inherited privileges of class society.” (p. 135) Today, there are few who understand that this word was meant satirically.

Since at least 1980, the funnel of opportunity in many Western (and most especially US) society has drastically narrowed. An ever increasing proportion of the elites are recruited from elite universities. This means that some families are desperate to maximize their children’s chances of success. They regard admission to an elite university as a vehicle for success.

Have you ever wondered how Harvard College dropout Bill Gates (1955 – ) became a self-made man? The answer to this rhetorical question is that it was because of his mother, Mary Maxwell Gates (1929 – 1994). In her New York Times obituary, it was noted that her tenure on the United Way national board executive committee is believed to have helped Microsoft at a crucial time. In 1980, she discussed her son’s company with John Opel (1925 – 2011), a fellow committee member and the chairman of International Business Machines Corporation (IBM). Opel, by some accounts, mentioned her to other IBM executives. A few weeks later, IBM hired Microsoft, then an insignificant software company, to develop an operating system for its first personal computer.

In 2008, William Deresiewicz in The Disadvantages of an Elite Education, sums up its content in his subtitle, “Our best universities have forgotten that the reason they exist is to make minds, not careers.” He continues, “The first disadvantage of an elite education, … is that it makes you incapable of talking to people who aren’t like you. … [A]n elite education inculcates a false sense of self-worth…. One of the great errors of an elite education, then, is that it teaches you to think that measures of intelligence and academic achievement are measures of value in some moral or metaphysical sense. But they’re not. Graduates of elite schools are not more valuable than stupid people, or talentless people, or even lazy people. Their pain does not hurt more. Their souls do not weigh more.” Deresiewicz later expanded this content in a 2014 book, Excellent Sheep: The Miseducation of the American Elite and the Way to a Meaningful Life.

In 2019, a college admissions bribery scandal emerges. Wikipedia describes it as, “a criminal conspiracy to influence undergraduate admissions decisions at several top American universities.” So far 50 people have been charged in this case, including 33 parents and 11 coaches/ athletic administrators. These people seem to be doing what is required by them, as described by Young – over fifty years ago – to become civil servants, or at least members of an aristocracy, or in today’s world, to get jobs on Wall Street.

Activity

The Meritocracy Party “is run by the Meritocracy International, an organisation dedicated to spreading and implementing Meritocratic democracy across the world.” Their website describes them as follows. “Mission: to transform the world into a place that delivers Equal Opportunity for Every Child to thrive and develop to the greatest extent of their individual talent and ambition. Vision: A world where everyone enjoys equal opportunity to thrive. Values: Reason, community, integrity, initiative, excellence, self-discipline.”

Their website provides information segmented into these sections: economy, culture, education, politics, psychology and philosophy.

Summarize your views on meritocracy as a principal in terms of economics/ education/ politics.

Nøkkelord 036 Meritokrati

John Patrick Leary forteller: “I 1958 oppdiktet den britiske sosiologen Michael Young ordet meritokrati i sin bok, The Rise of the Meritocracy , som beskriver et dystopisk samfunn i et fremtidig Storbritannia når obligatorisk skolegang og en konkurransedyktig embetsverk har erstattet klassesamfunnets arvelige privilegier. ” (s. 135) I dag er det få som forstår at dette ord var opprinnelig brukt satirisk.

Siden minst 1980 har traktet med muligheter i mange vestlige (og spesielt USA) samfunn drastisk smalt. En stadig økende andel av elitene rekrutteres fra eliteuniversiteter. Dette betyr at noen familier er desperate etter å maksimere barnas sjanser for å lykkes. De ser på opptak til et eliteuniversitet som et passende verktøy for å lykkes.

Har du noen gang lurt på hvordan Bill Gates (1955 -) ble en egenprodusert = self-made mann? Svaret på dette retoriske spørsmålet er at det var på grunn av sin mor, Mary Maxwell Gates (1929 – 1994). I hennes nekrolog fra New York Times ble det lagt merke til at hennes utnevnelse til den sammenslått veldedighets innsamlingsorganisasjon United Ways nasjonale styreutvalg antas å ha hjulpet Microsoft på et avgjørende tidspunkt. I 1980 diskuterte hun sønnens selskap med John Opel (1925 – 2011), et medutvalgsmedlem og styreleder for International Business Machines Corporation (IBM). Opel nevnte henne til andre IBM-ledere. Noen uker senere leide IBM Microsoft, den gang et ubetydelig programvareselskap, for å utvikle et operativsystem for sine første personlige datamaskiner.

I 2008, William Deresiewicz i Ulempene ved en eliteutdanning = The Disadvantages of an Elite Education, oppsummerer innholdet i undertittelen, “De beste universitetene våre har glemt at grunnen til at de eksisterer er for å fremme tenkning, ikke karrierer.” Han fortsetter, “Den første ulempen med en eliteutdanning, … er at den gjør at du ikke er i stand til å snakke med mennesker som ikke er som deg. … [A] n eliteutdanning påfører en falsk følelse av egenverd. … En av de store feilene ved en eliteutdanning, da, er at den lærer deg å tenke at målinger av intelligens og akademisk prestasjon er mål av verdi i en viss moralsk eller metafysisk forstand. Men de er ikke. Nyutdannede av eliteskoler er ikke mer verdifulle enn dumme mennesker, eller talentløse mennesker, eller til og med late mennesker. Deres smerter skader ikke mer. Deres sjeler veier ikke mer. ” Deresiewicz utvidet senere innholdet i en bok fra 2014, Excellent Sheep: The Miseducation of the American Elite and the Way to a Meaningful Life = Utmerket sauer: den feilformet utdanning av den amerikanske eliten og veien til et meningsfullt liv.

I 2019 dukker det opp en bestikkelsesskandale ved toppuniversiteter. Wikipedia beskriver det som “en kriminell sammensvergelse for å påvirke beslutninger om opptak ved studenter ved flere amerikanske toppuniversiteter.” Så langt er 50 personer siktet i denne saken, inkludert 33 foreldre og 11 trenere / atletiske administratorer. Disse menneskene ser ut til å gjøre det som kreves av dem, som beskrevet av Young – for over femti år siden – for å bli embetsmenn, eller i det minste medlemmer av et aristokrati, eller i dagens verden for å få jobber på Wall Street.

Aktivitet

Meritocracy Party “drives av Meritocracy International , en organisasjon dedikert til å spre og implementere meritokratisk demokrati over hele verden.” Nettstedet deres beskriver dem som følger. “Oppdrag: å transformere verden til et sted som gir like muligheter for at hvert barn kan trives og utvikle seg i størst grad av sitt individuelle talent og ambisjon. Visjon: En verden der alle har like muligheter til å trives. Verdier: Fornuft, fellesskap, integritet, initiativ, dyktighet, selvdisiplin. “

Nettstedet deres inneholder informasjon inndelt i disse seksjonene: økonomi, kultur, utdanning, politikk, psykologi og filosofi.

Oppsummere dine synspunkter på meritokrati når det gjelder økonomi / utdanning / politikk.

Keywords 035 Market

In his first paragraph, writing about market, John Patrick Leary notes: “It is striking that a concept so central to the political and economic discourse of the late twentieth and early twenty-first centuries is so promiscuously used and elusively defined.” (p. 132) In the end he concludes: “the market can be whatever you need it to be.” (p. 135)

Andrew Simms (1965 -) writing in The Guardian, Economics is a failing discipline doing great harm – so let’s rethink it (2019-08-03) begins, “Something is killing conventional economics and it’s probably an inside job. Reliance on abstract mathematics and absurd assumptions has brought the discipline into disrepute, even if politics and policy are guided by the ghosts of its teaching.”

He frets that the concept of markets has become so deeply entrenched that decisions escape scrutiny. In particular, Simms wants people to understand that there are a large number of impossible assumptions underlying economic (equilibrium) models that are not widely known. These assumptions include the following falsitudes: 1. everybody knows everything; 2. there are an infinite number of companies; 3. there are no barriers to setting up a business; 4. any product can stand in for any other (he suggests, a banana for a tractor); and 5. crucially, there are no “externalities” (economic speak for “consequences”) from production or consumption.

The reality of today’s market based economic system, is that it is unsustainable. Ecological debt refers to situations where economies operate beyond environmental thresholds. Overshoot day, marks the day each year when the world is estimated to exceed its ecological capacity. In 2019, this was 2019-07-29. This is 209 days/ 57% into the year.

Ganesh Sitaraman is Professor of Law at Vanderbilt Law School and the author of The Crisis of the Middle-Class Constitution (2017). Here, he argues that the American Constitution requires both a political and an economic system, with a dominant middle class and limited inequality. According to Sitaraman, this inspires a sense of shared purpose and shared fate, without which the system of government will fall apart. A short version of Sitaraman’s arguments can be found here. It (or the book) is worth reading because there are strong indications that a plutocracy has replaced democracy in USA, and elsewhere in the world.

This contention is supported by economist Joseph Stiglitz (1943 – ) who claimed, in 2011, that the United States is increasingly ruled by the wealthiest 1%. This view is supported by political scientists Martin Gilens (Princeton University) and Benjamin Page (Northwestern University). They stated in 2014 that “analyses suggest that majorities of the American public actually have little influence over the policies our government adopts.”

There is some indication of a pushback against these undemocratic tendencies. Two important authors here are Rutger Bregman (1988 – ) and Kate Raworth (1970 – ).

Rutger Bregman’s Utopia for realists: How We Can Build the Ideal World (2016), promotes a more equitable life based on three core ideas: a universal and unconditional basic income paid to everybody, a fifteen hour work week, and open borders throughout the world with the free flow of people. It was originally written as articles in Dutch for the online journal De Correspondent. Interestingly, an English version of The Corresponent will start publication on 2019-09-30.

In 2017, Kate Raworth published Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st Century Economist, which is a counter-proposal to mainstream economic thinking that formulates conditions for a sustainable economy. However, the first iteration of the Doughnut was published as a discussion paper by Oxfam in 2012.

Among Raworth’s ecological concerns are: climate change, ocean acidification, chemical pollution, nitrogen and phosphorus loading, freshwater withdrawals, land conversion, biodiversity loss, air pollution and ozone layer depletion. In terms of the social foundation, she is concerned with energy, water, food, health, education, income and work, peace and justice, that people have a political voice, that there is social and gender equality, housing and networks.

“The essence of the doughnut: a social foundation of well-being that no one should fall below, and an ecological ceiling of planetary pressure that we should not go beyond. Between the two lies a safe and just space for all.” (p. 18)

The seven ways are:

“First, change the goal… [M]eeting the human rights of every person within the means of our life-giving planet. And that goal is encapsulated in the concept of the doughnut.” (p. 29)

“Second, see the big picture…. It is time to draw the economy anew, embedding it within society and within nature, and powered by the sun.” (p. 31)

“Third, nurture human nature…. [W]e are social, interdependent, approximating, fluid in values, and dependent upon the living world.” (p. 31)

“Fourth, get savvy with systems…. A far smarter starting point for understanding the economy’s dynamism is systems thinking, summed up with a simple pair of feedback loops.” (p. 31)

“Fifth, design to distribute…. There are many ways to design economies to be far more distributive of the value that they create – an idea best represented as a network of flows. It means going beyond redistributing income to exploring ways of redistributing wealth, particularly the wealth that lies in controlling land, enterprise, technology, knowledge, and the power to create money.” (p. 32)

“Sixth, create to regenerate…. This century needs economic thinking that unleashes regenerative design in order to create a circular – not linear – economy, and to restore humans as full participants in Earth’s cyclical processes of life.” (p. 32)

“Seventh, be agnostic about growth… explore how economies that are currently financially, politically and socially addicted to growth could learn to live with or without it.” (p. 32 – 33)

Activity

Gabby Hinsliff, writing in the Guardian, advises people to shop less, live more and save the planet (2019-08-31). What is your advice for making this planet more sustainable? Are you going to follow this advice, yourself? Why/ why not?

Nøkkelord 035 Marked

I sitt første avsnitt, der han skriver om markedet, bemerker John Patrick Leary: “Det er påfallende at et konsept som er så sentralt i den politiske og økonomiske diskursen fra slutten av det tjuende og begynnelsen av det tjueførste århundre, er så promiskuøst brukt og unnvikende definert. ” (s. 132) Til slutt konkluderer han: “markedet kan være det som du trenger det å være.” (s. 135)

Andrew Simms (1965 -) skriver i The Guardian, Economics is en sviktende disiplin som gjør stor skade – så la oss revurdere den (2019-08-03) begynner, “Noe dreper konvensjonell økonomi og det er sannsynligvis en innsides arbeid. Avhengighet av abstrakt matematikk og absurde antagelser har ført faget til vanære, selv om politikk blir styrt av fagets spøkelser.”

Han bekymrer seg for at konseptet med markeder er blitt så dypt forankret at beslutninger slipper unna gransking. Spesielt ønsker Simms at folk skal forstå at det er et stort antall umulige forutsetninger som ligger til grunn for økonomiske (likevekts) modeller som ikke er viden kjent. Disse antagelsene inkluderer følgende falskheter: 1. alle vet alt; 2. det er et uendelig antall selskaper; 3. det er ingen hindringer for å etablere en virksomhet; 4. ethvert produkt kan stå i for noe annet (han foreslår, en banan for en traktor); og 5. avgjørende er det ingen “eksternaliteter” (økonomisk tale for “konsekvenser”) fra produksjon eller forbruk.

Realiteten i dagens markedsbaserte økonomiske system er at det er uholdbart. Økologisk gjeld refererer til situasjoner der økonomier opererer utenfor miljøterskler. Overskudddag markerer dagen for hvert år hvor verden anslås å overstige sin økologiske kapasitet. I 2019 var dette 2019-07-29. Dette er dag 209 / 57% inn i året.

Ganesh Sitaraman er professor i jus ved Vanderbilt Law School og forfatter av The Crisis of the Middle-Class Constitution = Middelklassens grunnlovs krise (2017). Her argumenterer han for at den amerikanske grunnloven krever både et politisk og et økonomisk system, med en dominerende middelklasse og begrenset ulikhet. I følge Sitaraman inspirerer dette til en følelse av felles formål og delt skjebne, uten at regjeringssystemet vil falle fra hverandre. En kort versjon av Sitaramans argumenter finner du her. Det (eller boka) er verdt å lese fordi det er sterke indikasjoner på at et plutokrati har erstattet demokratiet i USA, og andre steder i verden.

Denne påstanden støttes av økonomen Joseph Stiglitz (1943 -) som hevdet, i 2011, at USA i økende grad styres av de rikeste 1%. Dette synet støttes av statsvitere Martin Gilens (Princeton University) og Benjamin Page (Northwestern University). De uttalte i 2014 at “analyser antyder at majoriteten av de Amerikansk offentlighet har faktisk liten innflytelse på politikken vår regjering vedtar. “

Det er en viss indikasjon på et tilbakeslag mot disse udemokratiske tendensene. To viktige forfattere her er Rutger Bregman (1988 -) og Kate Raworth (1970 -).

Rutger Bregmans Utopia for Realister: Gratis penger til alle, 15 timers arbeidsuke og en verden uten grenser (2017), oversatt av Rune R. Moen fremmer et mer rettferdig liv basert på tre kjerneideer: en universell og ubetinget grunninntekt betalt til alle, en femten time arbeidsuke, og åpne grenser over hele verden med fri flyt av mennesker. Det ble opprinnelig skrevet som artikle på nederlandsk for online tidsskriftet De korrespondent. Interessant nok vil en engelsk versjon av The Corresponent starte publisering 2019-09-30.

I 2017 publiserte Kate Raworth Doughnut Economics: Seven Ways to Think Like a 21st Century Economist = Smultring økonomi: Syv måter å tenke som en økonom fra det 21. århundre, som er et motforslag til mainstream økonomisk tenkning som formulerer betingelser for en bærekraftig økonomi. Den første iterasjonen av boka ble imidlertid publisert som et diskusjonsnotat av Oxfam i 2012.

Blant Raworths økologiske bekymringer er: klimaendringer, havforsuring, kjemisk forurensning, belastning av nitrogen og fosfor, uttak av ferskvann, konvertering av land, tap av biodiversitet, luftforurensning og nedbryting av ozonlaget. Når det gjelder det sosiale grunnlaget, er hun opptatt av energi, vann, mat, helse, utdanning, inntekt og arbeid, fred og rettferdighet, at folk har en politisk stemme, at det er sosial og kjønns likestilling, bolig og nettverk.

“Essensen av smultringen: et sosialt grunnlag for velvære som ingen skal falle under, og et økologisk tak for planetarisk press som vi ikke skal gå lenger enn. Mellom de to ligger en trygg og rettferdig plass for alle. ”(S. 18)

De syv måtene er:

“Først må du endre målet… Møte menneskerettighetene til enhver person i form av vår livgivende planet. Og det målet er innkapslet i begrepet smultring.” (s. 29)

“For det andre, se det store bildet…. Det er på tide å trekke økonomien på ny, legge den inn i samfunnet og i naturen og drives av solen.” (s. 31)

“For det tredje, pleie menneskets natur…. Vi er sosiale, avhengige av hverandre, tilnærmende, flytende i verdier og avhengige av den levende verden. ” (s. 31)

“For det fjerde, bli skyndige med systemer…. Et langt smartere utgangspunkt for å forstå økonomiens dynamikk er systemtenking, oppsummert med et enkelt par tilbakemeldingsløkker.” (s. 31)

“Femte, design for å distribuere…. Det er mange måter å utforme økonomier for å sørge for en mer rettferdig fordeling av verdien de skaper – en ide som best er representert som et nettverk av strømmer. Det betyr å gå utover å omfordele inntekter til å utforske måter å omfordele formue på, særlig formuen som ligger i å kontrollere land, foretak, teknologi, kunnskap og makten til å skape penger.” (s. 32)

“For det sjette, opprett for å gjenopprette…. Dette århundret trenger økonomisk tenkning som slipper løs regenerativ design for å skape en sirkulær – ikke lineær – økonomi, og for å gjenopprette mennesker som fulle deltakere i jordens sykliske livsprosesser.” (s. 32)

“Syvende, vær agnostisk om vekst … utforske hvordan økonomier som for tiden er økonomisk, politisk og sosialt avhengige av vekst kan lære å leve med eller uten den.” (s. 32 – 33)

Aktivitet

Gabby Hinsliff, som skriver i Guardian, råder folk til handle mindre, lev mer og redd planeten (2019-08-31). Hva er ditt råd for å gjøre denne planeten mer bærekraftig? Skal du følge dette rådet, selv? Hvorfor/ hvorfor ikke?